Psykiske endringer hos kroniske hasjbrukere

Thomas Lundqvist bygger sin avhandling på kliniske erfaringer fra ca. 400 cannabisbrukere. Han hevder at det er lett å bli kronisk hasjbruker. Ved siden av den direkte og kortvarige rusen utsetter hasjrøykeren seg for en indirekte rus. En del av de aktive substansene lagres i fettvevet og utsondres i langsom takt til blodet. Den som røyker hasj/marihuana hver sjette uke eller oftere er konstant påvirket gjennom den sekundære rusen, hevder Lundqvist.

Cannabis kan påvirke tenkeevnen. Evnen til å tenke, forstå, løse problemer og huske kan bli mer eller mindre redusert gjennom hasjbruken. Det er først og fremst det episodiske minnet, dvs. egne opplevelser og tanker som kan bli påvirket. Det alvorligste er at cannabisrøykerne kan miste evnen til å kritisk granske sin egen atferd.

Svarte hull i hukommelsen

De fleste som bruker hasj, bestemmer seg for å slutte med denne rusgiften når de merker at de holder på å miste kontrollen over tankelivet sitt. Og når man har sluttet, går de fleste effektene av cannabisbruken tilbake. Men de hull i hukommelsen som cannabispåvirkningen forårsaket, består. Lundqvist hevder at mange blir deprimerte over dette hukommelsestapet, og at de må ha hjelp til å komme over at de faktisk har røykt bort en del av sitt liv. Avanserte cannabisbrukere lever ofte mentalt avsondret fra omverdenen så lenge de røyker. En 35-åring som har brukt cannabis intensivt siden 20-årsalderen befinner seg på en 20-årings modningsnivå.

Eget rehabiliteringsprogram

Mange klarer å slutte og komme tilbake til et normalt liv på egen hånd. Men andre trenger hjelp, og Lundqvist har utviklet en modell for psykisk rehabilitering av langtkomne cannabisbrukere. Dette programmet brukes nå i Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zeeland. Programmet består av tre faser, en medisinsk med formål å håndtere abstinensproblemene, en psykologisk med formål å få igang tankevirksomheten igjen, og en sosial med formål å lette tilpasningen til samfunnslivet.

Hasjrøykere er ofte passive og bryr seg ikke. Derfor får klientene under behandlingsprogrammet trening i å tenke igjennom og legge merke til ting. Med gode kunnskaper om hasjens virkninger er det mulig å stille adekvate spørsmål og gi tilpasset tanketrening, sier Lundquist.