Tidsskriftet RUSFRI

Thorvald Stoltenberg sa på pressekonferansen der utvalgsrapporten ble overlevert at han hadde mottatt ca. 200 innspill til utvalget, og at mange nok vil kjenne seg igjen i utvalgets forslag. Forbundet Mot Rusgift har også gitt slike innspill (http://www.fmr.no/de-fleste-stoffavhengige-droemmer-om-et-stoff-fritt-liv.4748063-152997.html), men syns det er vanskelig å kjenne oss igjen i innretningen.

 

Vi gjengir nedenfor alle Stoltenbergutvalgets forslag, til sammen 22, Men noen av dem trenger utdyping. Utvalget har ikke begrenset seg til å foreslå tiltak for de tyngste stoffbrukerne, men har også ofret en del plass til forebygging. De vil bl.a. etablere tverrfaglige nemnder som skal vurdere tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika. Modellen er hentet fra Portugal, som utvalget åpenbart ikke kjenner godt nok.(Se artikkel om Portugal i dette nummeret av Mot Rusgift). Selv om utvalget ikke sier det, ligger det en avkriminaliseringstankegang i bunnen for resonnementet.

Blant forebyggingstiltakene ligger også et forslag om å videreutvikle sprøyteromsordningen til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging. Utvalget ønsker med dette å sementere sprøyteromsordningen, som foreløpig bare eksisterer med ett enkelt sprøyterom i Oslo. Sprøyterom er et skritt på veien mot legalisering av narkotika, og har allerede ført til en defacto legalisering av heroin i Oslo. At utvalget legger dette som en premiss for å bygge ut lavterskel helse- og oppfølgingstilbud, kan forkludre debatten om og ønskene om å etablere slike steder.

 

Utvalget vil likeledes forsterke innsatsen mot profesjonelle selgere og gateomsetning av narkotika. Det er grunn til å støtte dette, men de sier samtidig at det ikke skal reageres fra politiets side overfor dem som er avhengige av narkotika og som selger små kvanta for å finansiere egen bruk. Her undervurderer utvalget den viktige rolle som gatebrukerne spiller i opprettholdelsen av narkotikamarkedet.

 

På pressekonferansen hevdet Stoltenberg at rusgiftfeltet var sterkt underfinansiert, til tross for at staten og kommunene ifølge utvalget bruker over 5 milliarder kroner. Da er ikke sosiale stønader, trygdeytelser eller kostnader som følge av kriminalitet tatt med. Men Stoltenberg understreket likevel at de forslag utvalget kom med ville koste langt mer, og forutsetter en sterk økning i bevilgningene til feltet i årene framover.

 

Mest overraskende var forslaget om å etablere egne Mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) i regi av Staten, som skal overta vurderingsinstansenes kompetanse når det gjelder vurdering av rett til helsehjelp for rusgiftavhengige. Her skal det også etableres egne ungdomsmottak, som en del av MO-sentrene. Hensikten er å samle økonomisk og faglig ansvar for mottak, behandling og langsiktig oppfølging på ett forvaltningsnivå. Dette bryter svært sterkt med den etablerte ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, og flere kommuner, som Oslo, Bergen og Stavanger har allerede protestert mot dette forslaget om å frata dem myndighet.

Utvalget foreslår også at hver rusgiftavhengig som oppsøker MO-sentrene, skal få en koordinator, som skal være deres ”advokat” overfor alle statlige og kommunale tjenester som pasienten trenger å ha kontakt med, og påse at de får den behandling og hjelp de har rett til.

 

Ett forslag vi har stor sans for, er å avvikle egenandelene for narkotikaavhengige. Det er utvilsomt at disse egenandelene hindrer mange pasienter i å komme til behandling.

 

Det argumenteres også for å starte behandlingen med medisiner når den enkelte trenger det. I innledningen til behandlingsavsnittet heter det også: ”Det mangler en helhetlig ansvarslinje, og det er behov for et helhetlig motttaks-, behandlings- og oppfølgingsapparat som kan ivareta den narkotikaavhengige fra første dag de ønsker hjelp og gjennom mange år. Det må være enkelt å få hjelp, og hjelpen må være tilgjengelig umiddelbart”.. Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette, men det kan kanskje bli vanskeligere å oppfylle det.

 

Til slutt kommer forslaget som utvalget egentlig var nedsatt for å fremme, nemlig behandling med heroin. Det er imidlertid et knapt flertall, 5 av 9 som stiller seg bak dette, mens mindretallet mener man må konsentrere seg om å bygge ut LAR. FMR har tidligere gitt uttrykk for hvorfor heroinforskrivning ikke er hensiktsmessig (http://www.fmr.no/heroinutdeling-hva-naa.4555634-123701.html). Det er imidlertid fare for at blant alle de vidløftige forslagene i Stoltenbergutvalgets rapport, vil nettopp dette forslaget være det politikerne bestemmer seg for å gjennomføre. Det koster endel penger, men det er enkelt og lettfattelig, og kan være et symbol for handlekraft hos politikerne.

Et forsøksprosjekt vil dessuten ha et begrenset omfang, og i mellomtiden, mens vi venter på resultatene, er det fare for at resten av feltet ikke får det løftet som Stoltenbergutvalget også etterlyser.

 

I FMR håper vi at dette ikke blir resultatet. Utvalgsrapporten skal nå ut på høring, og ventes å bli behandlet i Regjeringen etter det. Antakeligvis vil konklusjonene bli lagt fram for Stortinget en gang neste vår. I mellomtiden dør kua.

 

Forslagene

 

Engasjer nettsider, bloggere og nettsamfunn til et felles løft mot narkotika.

Knytt internettmobilisering sammen med holdningsarbeid i skolen.

Tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret.

Etabler tverrfaglige nemnder som vurderer tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika.

Videreutvikle sprøyteromsordningen til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging.

Øremerk midler til en forsterket innsats mot profesjonelle selgere og gateomsetning av narkotika.

Intensiver kampen mot omsetning av narkotiske stoffer på internett.

Prioriter midler til forskning om hvilke forebyggingstiltak som gir best resultater.

Etabler mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet (MO-sentre).

Overfør vurderingsenhetenes oppgaver til MO-sentrene.

Åpne egne ungdomsmottak som del av MO-sentrene.

Sikre god informasjon og tett kontakt med pårørende.

Samle økonomisk og faglig ansvar for mottak, behandling og langsiktig oppfølging på ett forvaltningsnivå.

Gjør en trygg bo-situasjon til en del av behandlingen.

Sikre oppfølging av narkotikaavhengige under og etter fengselsopphold.

Harmoniser regelverk for tvang, og utarbeid nasjonale råd eller retningslinjer for tjenestene.

Sikre tydelig ansvars- og arbeidsdeling mellom psykisk helse og rusfeltet.

Avvikle egenandelene for behandling av narkotikaavhengighet.

Start behandling med medisiner når den enkelte trenger det.

Legg behandling og oppfølging til kvalifiserte fagmiljøer i MO-sentrene.

Baser behandling på tillit fremfor kontroll; reduser bruken av urinkontroller.

Åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR(forslag fra Andresen, Haga, Hagen, Skog Hansen og Stoltenberg).