I Norge føres det er streng linje med hensyn til bruken av vanedannende
legemidler. Helsetilsynet skal ikke føre tilsyn med pasienters atferd og
legemiddelbruk, men skal sikre forsvarlig bruk av disse legemidlene ved å føre
tilsyn med at legene opptrer forsvarlig i sin
forskrivningspraksis.
Legemiddelmisbruk dreier seg først og fremst om
varig eller periodevis bruk av vanedannende legemidler uten forsvarlig medisinsk
indikasjon, der hovedhensikten er å oppnå ruseffekt, regulere bivirkninger av
manglende inntak av (andre) legemidler eller forstreke virkningen av annet
misbruk.
Vanedannende legemidler er først og fremst de sterke
smertestillende legemidlene, angstdempende/beroligende legemidler og
sovemedisin. De vanedannende legemidlene vil kunne ha uheldige effekter og føre
til avhengighet og misbruk. For rusgiftavhengige vil vanedannende legemidler
kunne være attraktive i tillegg til andre rusgifter som alkohol og illegale
narkotiske stoffer. Legemiddelavhengighet er en tilstand av fysisk,
atferdsmessig og psykologisk art som kan oppstå som følge av jevnlig bruk av
vanedannende legemidler over tid. Tilstanden er karakterisert ved en sterk
følelse av behov for inntak av legemidlet.
Tilsynsvirksomhet: Det
forekommer dessverre fra tid til annen at leger ved ukontrollert og usystematisk
forskrivning ikke er tilbakeholdne nok, slik at et overforbruk eller misbruk
blir etablert, eller at uforsvarlig legemiddelbruk blir opprettholdt, samt at
alternative hjelpetiltak ikke blir iverksatt. Statens helsetilsyn har utarbeidet
er grundig veileder om Vanedannende legemidler, Forskrivning og
forsvarlighet, IK-2755, som danner grunnlaget for god
forskrivningspraksis.
Når Helsetilsynet i fylket får mistanke om uforsvarlig
forskrivning av vanedannende legemidler, innhentes det opplysninger fra
vedkommende lege og fra aktuelle apotek om hvilke resepter utstedt av
vedkommende lege som er ekspedert i et gitt tidsintervall. På grunnlag av slike
opplysninger, samt opplysninger fra pasientjournaler om pasientens problemer,
symptomer, diagnose og eventuelle alternative behandlingstiltak, vil en så kunne
danne seg et billede av om forskrivningen er i tråd med god
praksis.
Leger er pålagt særlig aktsomhet ved forskrivning til
rusgiftavhengige pasienter. Forskrivning av rikelige mengder vanedannende
smertestillende og beroligende legemidler vil i slike tilfeller ikke være i
overensstemmelse med god praksis. Inntak av et annet vanedannende legemiddel enn
en illegalt rusgift vil være å opprettholde stoffbrukeratferd, med mindre
forskrivningen skjer som ledd i et systematisk rehabiliteringsopplegg
Legemiddelassistert rehabilitering innbefatter at
vedkommende stoffbruker inngår i en bindende behandlingsallianse med
hjelpeapparatet for å kunne oppnå normale psykososiale relasjoner, normal
opplærings- eller yrkesaktivitet samt stabile boforhold og god helse. Bruk av
legemidler som metadon og buprenorfin (Temgesic eller Subutex) erstatter
trangen til heroin. Bruken av disse legemidlene skal være et
hjelpemiddel i rehabiliteringen ved å døyve symptomene på
manglende herointilførsel. Slike legemidler kurerer ingen for
heroinavhengigheten og har absolutt ingen nytte for personer som er
avhengige av alkohol, amfetamin eller beroligende/sovemedisiner.
Enkelte leserbrev spør hvorfor det blir reagert i forhold til leger som har
vært til hjelp for enkelte misbrukere. Lies og Ekeids forklaring er at
Helsetilsynets reaksjoner bygger på omfattende dokumentasjon av skadevirkningen
i slike saker. Selv om disse legene har opptrådt forsvarlig overfor noen
pasienter, er det dokumentert at de har gått klart utover det forsvarlige i
mange og gjentatte tilfeller. Reaksjonen kan ha flere former: Advarsel, tap av
retten til å skrive ut legemidler eller tap av autorisasjon som lege. Før den
endelige reaksjonen har legene fått flere meldinger fra Helsetilsynet på at de
har en uakseptabel praksis. Denne typen reaksjon kommer med andre ord ikke som
noe lyn fra klar himmel for legen.
Du kan lese innlegget i Tønsbergs Blad her.