Tidsskriftet RUSFRI

Oppfølgingen består av påtaleunnlatelse på vilkår av at ungdommen avholder seg fra videre bruk av narkotika, at dette kontrolleres gjennom prøver, og at ungdommene får oppfølging og veiledning gjennom kommunen.

Dette tiltaket i Ringsaker fikk navnet TIUR-prosjektet. Ringsaker er en forholdsvis stor landbrukskommune som ligger sånn 1.5 timers kjøring fra Oslo, og mange av ungdommene har kort vei inn til hovedstaden. Det er 5 forskjellige ungdomsskoler og 1 videregående skole som kommunen jobber tett opp mot og sammen med. FMR arrangerte et webinar den 24. mars, med tittelen «Narkotikaforebygging – hvordan gjør vi det?», og det følgende er Marianne Ihles bidrag.

TIUR – TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

Det startet som et prosjekt i 2010, og så har det blitt en modell som er innarbeidet og ikke et prosjekt lenger, men som har faste stillinger i kommunen fra 2014. Det er en modell for rusforebygging og det å følge opp ungdom gjennom ruskontrakter.

 

Vi laget en håndbok og er blitt evaluert i et evalueringshefte som begge deler kan lastes ned både på Ringsaker kommune sine nettsider og på KORUS Øst sine nettsider, hvis det er noen som ønsker å gå inn og se på de publikasjonene senere.

SAMARBEIDSMODELL

TIUR ER ALTSÅ EN samarbeidsmodell mellom kommune og politi. Og så er det forankret i SLT (Samording av lokale kriminalitetsog rusforebyggende tiltak). Og Ringsaker har vært en SLT-kommune i veldig mange år.

Vi fant ut i 2008/2009 at vi så litt forskjellig på det med rusutfordringer i kommunen. Noen, som jobbet med ungdom, så veldig mye rus, mens andre så lite rus, og så ble vi enige om å sette oss sammen og samarbeide med politiet for å avdekke dette her og ha et godt system for å følge opp de ungdommene som blir avdekket.

Noen, som jobbet med ungdom, så veldig mye rus, mens andre så lite rus, og så ble vi enige om å sette oss sammen og samarbeide med politiet for å avdekke dette her og ha et godt system for å følge opp de ungdommene som blir avdekket.

Det som passer for en ungdom passer kanskje ikke for en annen. Derfor er det kjempeviktig at vi gjør en god kartlegging og at vi blir enige med hver enkelt ungdom om hva slags type oppfølging den enkelte trenger for å komme ut av narkotikabruken.

TETT SAMARBEID

Så det er et tett samarbeid mellom ungdomskontakten, som jeg jobber på, ungdomshelsetjenesten, barnevern, NAV og psykisk helse og rus-tjenester. Og målet vårt er at vi skal kunne avdekke narkotikabruk blant ungdom i Ringsaker mellom 13 og 24 år, så tidlig som mulig, og at vi skal være i stand til å gi tett men individtilpasset oppfølging.

Det som passer for en ungdom passer kanskje ikke for en annen. Derfor er det kjempeviktig at vi gjør en god kartlegging og at vi blir enige med hver enkelt ungdom om hva slags type oppfølging den enkelte trenger for å komme ut av narkotikabruken, eller for å forebygge at det blir en uheldig rusbruk av den bruken de er på vei inn i. Da er det viktig å utarbeide metoder for kompetanse og oppfølging for samarbeid og ulik type oppfølging.

SÅ LITT OM DE UNGDOMMENE som får oppfølging gjennom oss. Det er veldig mange ungdommer som blir tatt av politiet for bruk av narkotika eller, om de ikke blir anmeldt for det, så gjennom bekymringssamtaler der foreldre også blir kjent med at det er en bekymring for rusbruk for ungdommen.

Mange får påtaleunnlatelse med vilkår om det å være rusfri, altså gå på urintesting. Og så vet vi at bare det å testes er ikke nok oppfølging i seg selv, det må være en oppfølging i tillegg, som kan fange opp om det er underliggende årsaker til at man begynte å ruse seg eller bare det å endre tanker holdninger og kunnskap om rus. Så da er det både urinprøvetesting og ulik type oppfølging ved siden av. Og så har vi en del ungdom som oppsøker oss selv som ønsker å slutte å bruke enten cannabis eller andre rusmidler.

Og så har vi mange foreldre, skoler, NAV, barnevern, helsesøstre som prater med ungdom og fanger opp dette her og er veldig bekymret og motiverer ungdom til å gå på en kontrakt en periode enten for å vise til rusfrihet hvis de nekter for at de bruker noe, men bekymringa er veldig stor, eller det å få hjelp til å faktisk slutte.

TALL FRA 2019

• 80 på kontrakt, 13 jenter og 67 gutter
• 55 nye kontrakter i 2019, 25 overført fra 2018
• 19 i ungdomsskolealder ved oppstart
• 40 under 18 ved oppstart
• 29 under 20 år
• 41 påtaleunnlatelser
• 39 frivillige kontrakter
• 39 har brukt andre stoffer enn cannabis
• 21 kontakt uten kontrakt: 9 i ungdomsskole-alder, 4 (over 18 år) med alvorlig problematikk.
• Totalt 101 ungdommer

MEN I 2019 HADDE VI 80 kontrakter vi førte opp. 13 jenter og 67 gutter. Og sånn har det vært  i mange år at det er mange flere gutter enn jenter. En del er ført med fra 2018 og ført over til 2019. De fleste kontrakter varer på mellom 6 måneder og 1 år. Og så opplever vi at de vi klarer å holde på kontrakt i opp mot ett år oppnår vi større endringer på. Det tar lang tid å komme i relasjon og posisjon til å jobbe med endring og at ungdom modnes, så jo lenger tid vi har dem i oppfølging jo større blir effekten av oppfølginga, og jo mer endring ser vi i løpet av den perioden.

Vi har mange under 18 år, men vi har også veldig mange over 20 år. Og det er spesielt for regionen vår tror jeg at vi også følger opp påtaleunnlatelser helt opp til 23-24 år. Ca halvparten har påtaleunnlatelser og ca halvparten har frivillige kontrakter. Og så har vi sett de siste årene at det er ikke bare cannabis de bruker, men også andre stoffer. Altså MDMA. LSD, kokain, amfetamin og en del tabletter brukes også ganske tidlig i rusutforskninga.

Og så er det en del ungdom som ikke ønsker å gå på kontrakt men som vi likevel har kontakt med gjennom bekymringssamtaler, noe motivasjonssamtaler og eller tett tett oppfølging likevel, uten at det skrives kontrakt eller at de går på urinprøver samtidig.

ET SPESIELT ÅR

Og så har 2020 vært et ganske spesielt år, med koronaen, som gjør at det har vært vanskeligere å avdekke bruk blant ungdom, sånn at vi har hatt mange færre kontrakter å jobbe med, og vi ser at de kontraktene vi har begynt å jobbe med i år har ofte vært eldre ungdommer som har rusa seg mye lenger tid og som har fått mye større problemer før vi har klart å fange dem opp og motivere dem til å inngå en kontrakt. Mange færre nye som bare har ruset seg kort tid. Og det er bekymringsfullt. Og vi tenker jo at det kanskje er litt sånn det kunne ha gått med den foreslåtte rusreformen også, om den var blitt vedtatt.

Færre blir avdekket, og de som blir avdekket får pålegg om å møte til en samtale, men ikke noe mer. Da er jeg ganske sikker på, utfra det ungdom sier til meg når de kommer første gangen, at de ville kommet til å takke nei til videre oppfølging. De ser ofte ikke selv at de har problemer med rusinga si, eller at de har andre typer problemer som de ikke tror at de kan få hjelp med.

Det er først når vi har pratet sammen i ganske lang tid at det dukker opp andre risikofaktorer, eller at det er en erkjennelse av at rusbruken egentlig har vært ganske vanskelig, og at det er vanskelig å kutte den ut.

Den erkjennelsen opplever jeg sjelden å få i første samtale. Så da tror jeg at det blir litt sånn som i år, at vi får de litt eldre, 20 år pluss kanskje, som har rusa seg i flere år, over lang tid, og som har pådratt seg flere problemer og større utfordringer, både i forhold til psykisk helse men også når det gjelder fungering, jobb-skole, økonomi, nettverk og venner. Og de vil kreve mye mer av hjelpeapparatet når de først ber om hjelp. Og de skal selvfølgelig få den hjelpen. Men vi har fanget opp mange tidlig og avbrutt en ruskarriere tidlig ved å jobbe sånn som vi har gjort med ruskontrakter fram til nå.

KONTAKTMØTE

• Hver tirsdag kl 8.45–10.00
• Status siste uke fra hver etat
• Inntak av nye ungdommer – ansvarsfordeling
• Status ungdommer som har oppfølging
• Nye situasjoner, miljøer eller trender?
• Faglig påfyll?
• SLT-koordinator er med en gang i måneden

DET SOM ER KJERNEN I samarbeidet mellom kommunen og politiet er det kontaktmøtet som vi har en gang i uka. Det er ganske mye å møtes flere instanser, altså både en fast person fra barnevern, en fast fra NAV, en fra psykisk helse, en fast helsesykepleier, fast politikontakt og en fast i fra ungdomskontakten. Vi bruker ca 1 time i uka sammen, men det er også hjertet i samarbeidet.

Ved å møtes så ofte så fanger vi fort opp når det er endringer blant de ungdommene vi har på kontrakt. Hvis det er noen som er på vei til å skli ut eller har brutt kontrakten sin. Da er det et brudd, men da setter vi oss sammen og tenker hva trenger den ungdommen da? Hva kan vi tilby av andre typer tiltak? Hvem er det som kan være i posisjon til å hjelpe på en annen måte enn det man har gjort fram til nå. Hvis vi hadde hatt sjeldnere møter ville det vært vanskeligere å ha den tette oppfølginga og komme raskt inn når det er endringer. Og så er det også veldig fint å kunne dele med hverandre når det går bra med ungdom. Det å kunne fortelle at jeg veit om en ungdom når de kommer på samtale at de 3 siste urinprøvene har vært rene, så er det også en positiv feedback som ungdommen får når vi møtes.

Vi bruker også møtene til å fordele nye ungdommer. Hvem er det som kjenner den ungdommen her? Hvis noen kjenner han. Eller hvem er det som skal ha ansvaret for oppfølging?

Det er ofte ungdomskontakten som har en del av oppfølgingen, men det kan også være sånn at det er viktig å koble på en saksbehandler i fra NAV eller fra barnevernstjenesten. Eller at det er en veldig satt problematikk som gjør at også psykisk helse og rustjenesten må kunnen bidra med sine tiltak.

Vi har fanget opp mange tidlig og avbrutt en ruskarriere tidlig ved å jobbe sånn som vi har gjort med ruskontrakter fram til nå.

Det er alltid et mål om å ikke bruke ulovlige rusmidler, men det kan også være et mål om å fullføre skolen, få seg jobb, få seg bolig, bedre relasjoner til familien, ulike sånne ting som ungdommen tenker at de ønsker hjelp til.

TRENDER

Og så deler vi det vi har hørt om ulike trender som sprer seg blant ungdom, om det er ulike miljøer som driver og tester ut ting, oppholder seg på forskjellige steder hvor det er viktig at politiet tar seg en runde, eller utekontaktene oppsøker på kveldstid. Eller om det er skoler som opplever at det er mye utenfor skolene i friminuttene, eller i skolemiljøet som vi også kan fange opp og rette direkte søkelyset mot.

Det å dele informasjon om ulike webinarer, kurs, og det å hele tiden være faglig oppdatert på det med narkotika er også viktig. Man må kunne mye om de ulike stoffene, eller nok til at man kan snakke med ungdom om det. Både hva som er positivt med det, men og hva som er negativt, hva som er farlig og hva som er utfordrende med de ulike typer stoffene og måten de brukes på. Når du kan litt om det så er det lettere å komme i dialog med ungdommen når vi skal prate om det.

Når vi først har begynt å prate om det og ungdommen skjønner et her er det en voksen som kan litt, så er det lett å få de på gli og de forteller litt om hva de kan. Og så har vi en SLT-koordinator som er med en gang i måneden for å få litt oversikt over hva som rører seg i miljøet i kommunen vår.

HVA KAN VI TILBY?

Vi skriver kontrakt med hver enkelt ungdom hvor vi går gjennom kontaktinformasjon, beskrivelse av det samarbeidet TIUR er og et samtykke. De er kjent med at alle som sitter i det kontaktmøtet er kjent med at de får oppfølging. Og så går vi gjennom varigheten og hva målet skal være.

Det er alltid et mål om å ikke bruke ulovlige rusmidler, men det kan også være et mål om å fullføre skolen, få seg jobb, få seg bolig, bedre relasjoner til familien, ulike sånne ting som ungdommen tenker at de ønsker hjelp til.

Og så setter vi opp en liste med ulike tiltak. Urinprøvekotrakter, samtaler, veiledning på NAV, økonomisk bistand, arbeidstiltak eller skoleoppfølging. Ulike ting som ungdommen ønsker seg for å nå hovedmålet sitt.

Ett russpesifikt tiltak er urinprøver. Vi er så heldig at vi har en helsesykepleier som har det som sin jobb å bare følge opp testing, og det er kjempenyttig. Hun har da testinga i tillegg til at hun har veldig mange uformelle små prater med ungdommen når de er innom. Sånn at hun fanger veldig fort opp når det er ungdommer der det skjer noe endring.
Hvis det er ungdom som plutselig har det mye dårligere så fanger hun det fort opp og kan spørre litt. Hva er det som skjer? Nå ser du litt trist ut, eller du ser stressa ut, er det noe jeg kan hjelpe deg med? Er det sånn at vi skal innom ungdomskontakten? Er det sånn at du vil ha en litt lengre prat med Mariann?

Altså det å fange opp små endringer og kunne hjelpe videre. Det ser vi ganske ofte at disse ungdommene trenger. Det er gjerne ikke helt i starten at de ønsker å ha mange samtaler for eksempel, men når de har gått en stund og blitt trygge på oss så er det lettere å begynne å åpne seg og snakke om det som er litt kjipt og vanskelig.

Vi starter alltid med en kartleggingssamtale for å bli kjent, både finne ut hva den ungdommen her har av risikofaktorer i livet sitt, hva de har av beskyttelsesfaktorer, hva de har av interesser, hvordan det er i forhold til familie, skole, jobb, og også hva rushistorien er. Hvor mye har de rusa seg? Hva kan de? Hva slags holdninger har de? Er det sånn at de er med på dette fordi de har veldig lyst selv? Eller er det slik at det er noen voksne som har bestemt det og at de egentlig ikke har lyst? Masse sånt som vi må finne ut og bli kjent med i starten. Og så kan vi jobbe utifra det vi blir enige om der.

HVA KAN TIUR TILBY

• Urinprøver hos helsesykepleier (og politi)
• Kartleggingssamtale
• Motivasjonssamtaler
• Bevisstgjøringssamtaler – kunnskap
• Familieprogram
• Hasjavvenningsprogram
• Samarbeid i forhold til skole eller jobb
• Ansvarsgruppemøter
• Fritidsaktivitet
• Bo/hybel-trening
• Gruppeaktivitet

NOEN TRENGER  MASSE  motivasjonssamtaler og er usikre på om de har lyst til å slutte å ruse seg og usikre på om de har lyst til å bli kjent med oss. Men så kan de i hvert fall komme og høre litt, og så kan vi bruke tid på relasjon og det å prate sammen og vise at vi er voksne som bryr oss og at vi ønsker dem vel og at de skal få det bra. Og når de opplever å bli trygge på det så kan de komme og dele det de har på hjertet og kanskje etter hvert og bli enige om at de vil prøve å slutte å ruse seg.

Vi har en del bevisstgjøringssamtaler. Det er for de ungdommene som har rusa seg litt, som ikke har utvikla noe avhengighet eller noe problematisk bruk enda, men som synes at det er her er spennende, morsomt og som har masse tanker om at det her er helt ufarlig.

Da er det viktig å bevisstgjøre dem på at det kanskje ikke er hele sannheten, det er viktig at de har kunnskap om hva som er skadelig med det, hva som er kjennetegn på avhengighet, hva som er kjennetegn på at det begynner å bli en problematisk bruk. Og hva konsekvensen er hvis en fortsetter å ruse seg. Både for seg selv men også i forhold til familien sin, i forhold til helse si, i forhold til ulike yrker som de kanskje ikke kan komme inn i.

Men det vi har mest fokus på er hva det har å si for dem og deres funksjon i hverdagen og hvordan det påvirker nettverket rundt, altså familie og venner. Det er det som er aller viktigst.

MOTIVASJONSSAMTALER

Noen trenger masse motivasjonssamtaler og er usikre på om de har lyst til å slutte å ruse seg. Og så er det en rekke med ulike samtaler. Noen alene med ungdommen, noen alene med med foreldrene og noen familiesamtaler der foreldre og ungdom møtes og utfordres på hva som er vanskelig i relasjonen.

OG SÅ HAR VI NOE SOM kalles familieprogram. Det er en blanding av bevisstgjøringssamtaler eller hasjavvenning, hvis det er ungdom som har rusa seg mye på hasj eller andre rusmidler. Altså det med å hjelpe dem gjennom å slutte, samtidig som vi har mye fokus på foreldre, familie, og søsken. Det er et program der det er to kontaktpersoner. En som er ungdommens kontaktperson og en som er foreldrenes kontaktperson.

Og så er det en rekke med ulike samtaler. Noen alene med ungdommen, noen alene med foreldrene og noen familiesamtaler der foreldre og ungdom møtes og utfordres på hva som er vanskelig i relasjonen. Det med tillit, med kunnskap, hvordan de har det hjemme, og hvor vi ofte opplever at de samtalene blir veldig gode og at det skjer mye endring i den perioden hvor de gjennomgår dette programmet. Det er hentet fra Sverige og heter egentlig cannabisprogram for ungdom. Vi har tilpasset det Ringsaker og så kaller vi det familieprogrammet fordi vi ser at det går veldig godt å bruke det i alle familier der det er rusutfordringer, ikke bare cannabis men også andre typer rusmidler som er brukt.

Så kjører vi også av og til hasjavvenningsprogram for de ungdommene som har røyket så mye at de er blitt avhengige og ikke klarer å slutte på dagen men hvor vi må jobbe langsiktig med å hjelpe dem gjennom abstinenser og mange ulike tanker og følelser rundt det å slutte. Men aller oftest komer vi i kontakt med ungdommen før de er der at de har blitt så avhengige at de trenger hasjavvenning, og vi kan klare oss med å bruke elementer av programmet. Og så ser vi at det er viktig at vi samarbeider i forhold til skole og jobb. Det at de får noe viktig og fornuftig å bruke tida si på. Ha noe å fylle tida med som føles viktig og nyttig, og oppleve mestring.

NOEN GANGER ER DET ungdom som har mange utfordringer og mange hjelpere, så det å ha ansvarsgruppemøter der vi samarbeider og blir enige om hvem som skal hjelpe til med hva er veldig nyttig. Ha fokus på fritid. Det å ta opp igjen fritidsaktiviteter eller prøve seg igjen på noe helt nytt.

Nok en gang det å bytte ut rusen med noe annet som oppleves nyttigere og bedre, og som fyller tida slik at du ikke blir sittende hjemme og kjede deg. For kjeder man seg er det ofte kort vei tilbake igjen til rusen. Noen bor alene, så det å få trening og veiledning i det å bo for seg selv, det å klare økonomi, det å klare å kjøpe mat, handle, spise riktig, døgnrytme, Det er sånne basale ting som ofte blir vanskelig å få til hvis en har rusa seg litt over tid. Så det å få litt hjelp til å få gode strukturer og rutiner i hverdagen ser vi også at er viktig.

Og av og til får vi til noe gruppeaktivitet med de ungdommene her. Vi er litt forsiktige med å samle alt for mange med rusutfordringer fordi noen ganger er de på litt ulik plass, og hvis en sprekker så er det fare for å dra med seg noen andre. Men innimellom har vi grupper som vi ser har veldig nytte av å kunne være sammen, og øve seg på ting sammen.

SOM JEG SA INNLEDNINGSVIS så har vi en evalueringsrapport. Vi ble evaluert av Høyskolen i Innlandet i 2016. Det var et samarbeid mellom Høyskolen, KORUS Øst og Ringsaker kommune, hvor 19 ungdommer som har gjennomført en TIUR-kontrakt ble intervjuet, og 10 ansatte.

STOR VARIASJON I BAKGRUNN

Og det var stor variasjon i bakgrunn for de ungdommene som ble intervjuet; hvor lenge det var siden de hadde kontrakt, hva slags bakgrunn de hadde, hvor mye de hadde rusa seg og ulik livssituasjon. Og så er det her en kvalitativ studie og kan ikke generaliseres, men jeg kjenner igjen mye av det de konkluderte med. Det er også gjenkjennbart i dag når vi evaluerer hver kontrakt ved avslutning. Det er mye av det samme som fortsatt blir sagt.

Av dem som ble intervjuet hadde alle brukt cannabis. 7 hadde et stort forbruk og så var det 3 som hadde brukt flere stoffer, MDMA, LSD og tabletter. Resten hadde lite eller sporadisk bruk, før de begynte på kontrakt. Etterpå var det 16 av 19 som ikke brukte cannabis når de ble intervjuet. Det vil si at det var 3 som hadde fortsatt å røyke litt. Og så er det en del som er ganske liberale i forhold til holdning til cannabis, og det opplever jeg at det har blitt mere av de siste årene.

Veldig mange som har det som disse utsagnene her:

«Ja, også pluss at jeg har endret synet mitt litt da. Begynte å tenke annerledes,» Det var en av de som har sluttet å bruke. Men så er det også de som sier at: «Marihuana er mindre skadelig enn de andre. Personlig så ser jeg ikke på det som narkotika.»

«Det er mange som har problemer, men akkurat hasj er da ikke så veldig avhengighetsskapende.»

Og det er holdninger vi ofte hører og da blir det viktig å utfordre dem litt og gi litt kunnskap om at; ja, alle blir ikke avhengige, men mange blir det, og ungdom blir det raskere enn voksne. Og det å gi dem noen knagger som sånn at de i hvert fall skal vite hva det er jeg skal kjenne hvis jeg begynner å bli avhengig.

ENDRING I LIVSSITUASJON. Det som er sagt i forhold til ruskontrakter er ofte at det ikke hjelper dem som har det vanskeligst. Det er det motsatte av hva som ble konkludert av den evalueringa som ble gjort med våre ungdommer. Der var det de ungdommene som hadde en vanskelig livssituasjon før de kom inn i opplegget som ting endra seg mest hos. De fikk hjelp til å endre livssituasjonen sin. Den ble mer stabil. De fikk hjelp til å komme seg på skole eller i jobb. De hadde andre planer for livet sitt enn å bruke cannabis.

OG SÅ ER DET POLITIETS rolle. Altså, den er jo avdekking. Og vi opplevde i starten av prosjektet spesielt at det var mange som var negative til politiet og som opplevde at det var overdrevent og skremmende å bli tatt av politiet.Så konkluderer forskerne med at det å gå på kontrakt det bidrar til at ungdommen får en modningsperiode, det utsetter rusing, det gjør at ungdom får tid og mulighet til å tenke seg om.
Og det kan jo oppleves som skremmende om politiet oppfører seg veldig rolig og pent og forsiktig også fordi at de har nå den autoritetsrollen i samfunnet. Men vi hører av og til at; «Jeg har ikke noen negative opplevelser annet enn at politiet bare braste inn døra uten noen ransakingssordre, liksom» Og så vet jeg at de vi samarbeider med de har alltid det på plass. Men det er jo ikke alltid ungdommen får med seg det, og at det oppleves skummelt, det kan jeg skjønne.

ENDRET FOKUS HOS POLITIET

Men samtidig så har vi også hatt mange runder på det her og pratet mye om det og jeg opplever at politiet i løpet av de 10 åra jeg har jobbet med det her har endret mye fokus på hvordan de møter ungdom og at det i dag er en mye mildere måte å møte ungdom på, og hvor de bruker mye det med å ha en samtale, skape en relasjon, komme i posisjon til å prate med ungdommene, som er veldig nyttig.

Og så er det som en sier her at: «Jeg pleier å si at politiet på mange måter reddet livet mitt. For det er mange venner av meg som sier at hvis de ikke ble tatt når de gjorde det, så har de stilt seg spørsmålet om hvor de hadde vært liksom». Og den kjenner vi igjen, ofte. Det er ofte når vi har pratet og hatt ungdom på kontrakt over tid at de sier: «Jeg er glad for at politiet tok meg da de gjorde det.» «Jeg er glad for at politiet ringte da», eller: «Jeg er glad jeg ble innkalt på den bekymringssamtalen. Jeg hadde jo ikke kontroll.»

SÅ KONKLUDERER FORSKERNE med at det å gå på kontrakt det bidrar til at ungdommen får en modningsperiode, det utsetter rusing, det gjør at ungdom får tid og mulighet til å tenke seg om. Og i den tiden får de også delta i gode samtaler som bidrar til å skubbe dem i riktig retning.

Det er ikke sånn at vi trer noe nedover hue på dem og sier at sånn er verden og det her er det riktige. Men vi utfordrer dem, gir dem kunnskap, utfordrer holdninger men er også interessert i «hvordan opplever du det?», «hva tenker du rundt det?», «Vet du at det kan være sånn? Har du opplevd det her?»

Altså det å skubbe dem riktig retning, slik at de får en opplevelse at aha, det her er en erkjennelse jeg har fått av meg selv gjennom å ha blitt stilt masse spørsmål når vi har prata sammen.

Og så får de hjelp til å si nei til å ruse seg, så lenge de går på urintesting. Da har de en god unnskyldning. De kan si; «nei, jeg kan ikke være med å ruse meg i dag fordi jeg går på testing. Det kan hende jeg må stå å pisse i morra». Vi opplever jo ofte det at urinprøve, det er en ytre kontroll, som etter hvert skaper en indre motivasjon. Som en sier at «Når pissekontrakten var ferdig og sånn så hadde jeg liksom ikke interessen av å røyke da heller». Veldig mange tenker når de starta at «ok, jeg kan slutte en periode bare for å vise at det ikke er noe problem, og så begynne igjen når jeg er ferdig».
Men så endrer ting seg i den perioden hvor de har holdt opp å ruse seg. Det er ikke noe vits i å begynne igjen etterpå. Og så er det et godt virkemiddel. Det er en som sier; «Jeg kjenner nå i ettertid at det var ganske bra vi ble tatt inn på pissing. For du skjønner ikke da mens du driver med det at det er jævlig dumt og ikke lærer noe og blir så sløv».

Mange ungdommer sier at; «Nei jeg merker ingenting. Jeg har full kontroll. Det har ingen negative virkninger på meg det at jeg røyker» Og så går det et par tre måneder og så prater vi litt igjen og spør hvordan det går nå kontra for tre måneder siden når du kom hit? «Oj, det er helt annerledes, nå får jeg med meg ting på skolen, jeg får gjort ting, jeg har mer energi, jeg husker bedre»

Da kan de se den endringen som kom mens de drev og røyka. Når de har sluttet så ser de mye bedre at de er tilbake igjen til den gode gamle fungeringa som de hadde før de begynte å ruse seg. Men det er ikke så lett å se når de er mitt oppi det.

Jeg har tatt med noen sitater også. «Det må være samtalene med ungdomskontakten. Det er det som har gjort at jeg sitter her i dag, føler jeg da.» «Jeg har fått mer innsikt i mitt eget liv. For jeg har fått snakke om hva som har skjedd og det gjorde at jeg tok tak i ting i livet mitt som ikke hadde med hasj å gjøre.» «Så når jeg var ferdig med det så takka jeg, det var, uten ungdomskontakten da, så tror jeg ikke jeg hadde vært sånn jeg er i dag … jeg tror jeg fortsatt hadde sittet for meg selv på et rom».

Og det her er jo ungdommer som i utgangspunktet var skeptiske til å inngå ruskontrakter. Men det at de begynte å gå å tisse, enten hos politiet, som de gjorde i starten, eller hos helsepsykepleier, hadde noen få gode samtaler når de var innom og tissa, i tillegg til at de har hatt jevnlige samtaler her hos ungdomskontakten så har det vært en pakke som gjør at de har fått det bedre med seg selv og blitt mer klar over egne utfordringer og hva de har slitt med og fått hjelp til å løse opp i det.

Konklusjonen er at TIUR motiverer ungdom til å ta bedre valg. «Selv om TIUR i utgangspunktet kan oppfattes som straff erfarer de fleste ungdommene at det er et tiltak som gir dem en mulighet til å reflektere rundt sitt rusmiddelbruk. Det handler om å tilrettelegge for at ungdommene på sikt gjør gode valg, uten å frata dem ansvaret for sine handlinger. Og TIUR lykkes i stor grad med dette.»

Og det håper jeg at vi kan fortsette å gjøre. Jeg tenker at uansett hvordan rusreformen blir så vil vi fortsette å jobbe på den måten her, og kanskje vil vi jobbe litt mer i motgang og bruke mere tid på motivasjon og at vi kanskje får dem seinere hvis ikke politiet har mulighet til å avdekke så tidlig og bruke ruskontrakter som et verktøy i forebygginga så vil vi kunne bruke det på et litt seinere tidspunkt.

Da er det kanskje litt tyngre å komme ut av det, men vi har virkemidlene til å få det til. Det med samtaler og oppfølging og hjelp i hjelpeapparatet som er koordinert sammen med ruskontrakter har vi opplevd har vært kjempenyttig.

Og så er det noen ungdommer som ikke klarer å gå på en sånn ruskontrakt men som likevel kan få den type oppfølging. Men det å tilpasse det hver enkelt og det som passer og hjelper den enkelte best mulig håper jeg vi fortsatt kan drive med framover.

Da kan de se den endringen som kom mens de drev og røyka. Når de har sluttet så ser de mye bedre at de er tilbake igjen til den gode gamle fungeringa som de hadde før de begynte å ruse seg.

Spørsmål i etterkant

Spørsmål: Dette er jo i utgangspunktet en ordning hvor politiet er inne i starten og gir en påtaleunnlatelse på vilkår, men hva skjer hvis man ruser seg både en og to ganger? Har dere et samarbeid med politiet på det, eller er det da dere som har tatt over og politiet ikke lenger er inne i saken?

Marianne: De ungdommene som er på frivilligkontrakter hos oss, de har ikke politiet noe med, men de som er på påtaleunnlatelse, da er det på vegne av politi og påtalemakten at de kontraktene blir skrevet, så ved brudd så blir politiet informert. Og så har vi dialog med jurist på hva som skjer når det er et brudd. Og ofte må man regne med et brudd eller to, sånn at vi har god dialog rundt det .

Hvis ungdommen ønsker å fortsette med kontrakten og synes det er nyttig, får de alltid fortsette på kontrakten. Noen ganger så blir det satt inn noen flere vilkår, f.eks. når en ser at det kanskje passer med et familieprogram, fordi en ser at her må en jobbe tettere sammen med foreldre fordi det er der det er best hjelp å få. Og av og til blir kontrakten avsluttet, og da får de den boten de i utgangspunktet slapp ved påtaleunnlatelse. Men veldig ofte så fortsetter vi med oppfølginga.

Spørsmål: Vanlig ruskontrakt er i resten av landet opp til 18 år, mens dere har opptil 24 år. Hvorfor har dere det? Og hva var det som gjorde at dere fant ut at dere ville gjøre det?

Marianne: Ruskontrakter opp til 24 år startet vi med fordi vi ser at det er veldig mange unge voksne som har en begynnende ruskarriere som det er vanskelig å fange opp. De ber ikke om hjelp noe sted, og de opplever ikke selv at de har et problem ennå, men de rundt ser at det her er ungdom som kanskje selger til de yngre, litt vennesalg, og at det er ungdom som detter ut av skole, som ungdomsteamet på NAV hadde store utfordringer med å kunne hjelpe. Derfor heva vi alderen og tenkte at det her er jo ungdom som selv om de er voksne så trenger de den her typen oppfølging og vi har veldig god nytte av å kunne tilby det.Hvis ungdommen ønsker å fortsette med kontrakten og synes det er nyttig, får de alltid fortsette på kontrakten. Noen ganger så blir det satt inn noen flere vilkår, f.eks. når en ser at det kanskje passer med et familieprogram, fordi en ser at her må en jobbe tettere sammen med foreldre fordi det er der det er best hjelp å få.

Spørsmål: Det er interessant at det ut fra statistikken din fra 2019 og også fra 2020, så var det nesten like mange som kom for egen maskin, uten at det var noen ruskontrakt i bånn, uten at de er tvunget til å møte opp. .Er dette først og fremst dem som er over 18 år, Og vet du om det er slik også andre steder i landet at de kommer frivillig.

Marianne: Det er litt ulik praksis rundt i landet, og jeg skulle ønske at det etter hvert kom en nasjonal retningslinje. Men det er ikke bare de eldrre som kommer frivillig, men f.eks. også ungdommer under 18 år som har vært inne hos politiet for en bekymringssamrale, og som har fått høre om vårt tilbud og blitt oppfordret til å ta kontakt.

Det er også en del helsesykepleiere som jobber i videregående skole, som henviser ungdom til oss, og hvor det blir inngått ruskontrakter som er utenom samarbeid med politiet. Det tror jeg også gjelder i mange andre kommuner.