- Hjernen trenger balanse mellom høy og lav aktivitet. De medisinene vi har som skal begrense trangen til å drikke alkohol hjelper der og da, men har begrenset effekt, sier professor i psykiatri ved Health Science Center i New York, Henri Begleiter, til Dagens Nyheter. Men det er fortsatt en lang vei å gå før forskerne klarer å forstå alle mekanismene som fører til alkoholisme.

I norske fagmiljøer blir ikke dette ansett som noe spesielt å rope hurra for.
- Dette har de spekulert på i mange år. Forskere påstår de har funnet et gen som kan forklare alkoholisme, men dokumentasjonen er ikke bra nok ennå, sier leder ved Forbundet mot Rusgift, Knut T. Reinås.
Han peker på at det uten tvil finnes genetiske komponenter som er mer sårbare enn andre. At det blir et slags forhold mellom sårbarhet og mengde alkohol hvert enkelt menneske drikker.

- Det har blitt lansert flere gener som skulle spille en rolle i forståelsen av alkoholisme, men mesteparten har slått feil, sier professor ved Metadon Assosiert Rehabilitering Øst, Helge Waal.
Han fremhever en studie der tidlig bortadopterte barn, på under seks måneder, ble fulgt i oppveksten. Da barna vokste opp, viste resultatet at de hadde mye større likhet med sine genetiske foreldres alkoholkonsum, enn sine «nye» foreldre.

- Genetiske komponenter spiller inn i hvem som kan få alkoholproblemer, men det er et veldig sammensatt bilde med mange årsaker, sier Waal.

Du kan lese en artikkel om dette i Vårt Land.