Strømmen av informasjon er overveldende i vår tid. Antakelig ville det være vanskelig å være menneske om det ikke var for vår tilbøyelighet til å ta til oss og tro på det som samsvarer med våre holdninger, vaner og det vi har hørt gjentatte ganger før. Det er faktisk ett av de viktige funn fra psykologisk forskning. Åpenhet for andre oppfatninger er mer krevende. Det behagelige, som passer inn, har bedre kår enn det ubehagelige.

Det er tenkelig at både nikotin og cannabis kan ha nyttige medisinske virkninger, men de fleste av oss er ikke så veldig interessert, og vi mobiliserer ganske umiddelbart noen motforestillinger. Dette er ikke spesielt viktig for vår innstilling til disse stoffene.

«NYERE FORSKING»

Alkohol, derimot, er i en annen kategori. Utsagn som underbygger dens posisjon har gode kår. Og det er ingen mangel på kanaler til å formidle «resultater av nyere forskning». Nå er det faktisk mer enn 25 år siden vi første gang kunne lese at moderat inntak av rødvin kan være gunstig for hjertet. Siden er det kommet andre undersøkelser som kan tyde på det samme eller gir håp om andre gunstige helsevirkninger. Men det er også publisert en rekke studier som konkluderer med at den forebyggende effekten er fraværende eller liten og i beste fall er begrenset til en mindre gruppe.

Strømmen av anbefalinger om heller å drikke litt enn å la det være har likevel fortsatt. De mulige «gode virkningene», som ikke skyldes alkoholen i seg selv, men antakelig visse stoffer i druene, formidles som det viktige budskapet. Dilemmaene – at alkohol kan forårsake et arsenal av helseskader, at regelmessig bruk faktisk fører mange inn i et enda mer risikabelt høyt forbruk og at det unektelig finnes tryggere alternativer for den hjerteeffekten som en ønsker å oppnå – ja, de har en sterk tendens til å bli underslått. Vi hører heller ikke alltid om hvem som står bak og har finansiert undersøkelsene.

HVEM ER DET SOM IKKE DRIKKER ALKOHOL?

Flere studier er utført for å gi en samlet oversikt over hva vi vet og eventuelt ikke vet om helse og alkohol. British Medical Journal skrev i 2015 at ”Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe”. Grunnlaget var en ny gjennomgang av statlige helseundersøkelser i England gjennom 20 år og omfattet over 50.000 personer. Det ble vist til at mye av forskningen på dette feltet har store svakheter. Ett av problemene er at personer som ikke drikker alkohol er en svært blandet gruppe. Noen har vært syke tidligere, og har nettopp av den grunn sluttet å drikke. Da er det den alminnelige helsetilstanden som gir dem økt risiko, ikke at de avstår fra alkohol. I en kommentar til den nevnte studien fra England, gir professor Mike Daube bl.a. følgende råd:

  • Dersom noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis også det.
  • Helsepersonell bør avfeie forestillinger om at litt alkohol er bra for hjerte- og karsykdom.

AdobeStock_41157727.jpg

Strømmen av anbefalinger om heller å drikke litt enn å la det være har likevel fortsatt. De mulige «gode virkningene», som ikke skyldes alkoholen i seg selv, men antakelig visse stoffer i druene, formidles som det viktige budskapet.

OGSÅ NORSK FORSKNING

Også i Norge er gjort en bred gjennomgang av forskningen på dette området. Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremholder at det er nødvendig å se på oppsummeringer som viser hele bildet, og ikke bare støtte seg til enkeltstudier. Forskerne gjennomgikk 196 studier. De kom til at åtte glass vin (12 volumprosent) daglig, gir betydelig økt risiko for hjerneslag, atrieflimmer og høyt blodtrykk. Men, også to glass vin om dagen gir økt risiko for høyt blodtrykk og atrieflimmer (forstyrrelser i hjerterytmen). De fant at mengden av det «gode» kolesterolet øker noe ved alkoholinntak. I studiene dreide det seg om inntak av knapt tre glass vin daglig i en fireukers periode for ellers friske personer. Men kolesterol er en såkalt biomarkør og dermed et indirekte mål på sykdom. En kan derfor ikke si om dette i neste omgang har effekt på helsa.

ET NORMALT FORBRUK

Selv om vi legger til grunn et normalt forbruk, inneholder øl, vin og brennevin det kjemiske stoffer etanol (C2H5OH) i mengder som etter vanlige kriterier for inntak av næringsmidler ikke skulle vært tillatt. Det er en grunn for at alkohol ikke er regulert gjennom matloven, men en egen alkohollov. En bred europeisk studie (Holmes M et al; Association between alcohol and cardiovascular disease, 2014) med data fra mer enn 260.000 personer, konkluderte med at ethvert forbruk av alkohol, selv bare én drink daglig, øker risikoen for hjertesykdom.

Vi har i dag kunnskap om tobakk som betyr at selv et par sigaretter daglig gir en viss økning av faren for lungekreft. Av den grunn har pakningene påskriften: «All daglig sigarettrøyking er helsefarlig» – ikke at så og så mange sigaretter daglig gir økt fare.

MINDRE ER BEDRE – MINST ER BEST

Med dagens kunnskap er det liten mening i å anbefale inntak av alkohol for å forebygge sykdom, heller ikke hjertesykdom. Når det gjelder kreft, er det tale om både kjente og uavklarte årsaker. Alkohol er en kjent årsak til et titall ulike kreftsykdommer. Mindre bruk av alkohol er derfor et godt og viktig forebyggende tiltak.