Den siste tiden har flere ropt varsko; helsepersonell, helsesykepleiere, lærere, rektorer, politi, vektere, miljøarbeidere – og ikke minst ungdom selv. Det har vært et samstemt budskap:

Narkotika er mer tilgjengelig – bruken er økende, bruken er mer synlig, og det er et større press for å teste.

Når ungdommen selv rapporterer det samme, og er bekymret for sine medelever og venner, da er det verdt å lytte.

ØKNING I KOKAINBRUK

FHIs undersøkelse for 2022 viser en økning opp til 4,7 prosent som har brukt kokain siste år. Tallene fra Ung i Oslo viser at 8 prosent av ungdommene har brukt kokain siste året, 17 prosent av guttene i tredje klasse på videregående, og 1 av 3 gutter som har drukket mer enn 10 ganger siste år, har også brukt kokain.

La det ikke være tvil om at det fortsatt er slik at den store majoriteten ikke bruker narkotika. Det skal vi ikke glemme – ei heller slutte å formidle – spesielt til ungdommen selv. Kokain er mer tilgjengelig i hele Europa – og vi kan se en økning i kokainbruk mange steder.

Men det betyr ikke at vi bare skal slå oss til ro med det. Når vi ser en markant økning, er det fornuftig å ta grep – Vi må å ta situasjonen på alvor – uten å krisemaksimere.

FÆRRE BLIR FANGET OPP

Samtidig som vi ser en økning i bruken av enkelte rusmidler, blir færre ungdommer som trøbler med rus, fanget opp. Færre får helse – og sosialfaglig hjelp. Rådgivende enheter som ble opprettet for snart ett år siden, står enten helt tomme, eller mottar svært få henvisninger.

Politiet har fått sterke signaler gjennom retningslinjer fra riksadvokaten om å ikke bruke ressurser på saker med mindre narkotikabruk. Det inkluderer i aller høyeste grad ungdom. Ansatte i hjelpeapparatet opplever nå at ungdom som kommer inn i behandling er dårligere enn før – utfordringene er større – og veien tilbake er desto lengre.

Samlet sett er bildet alvorlig:
Flere bruker narkotika, men færre får hjelp.

UNGDOM OM NARKOTIKA I NY UNDERSØKELSE

Vi har gjort en spørreundersøkelse blant ungdom om narkotika. Svarene forteller meg at vi ikke må sitte stille og se på utviklingen. Vi må ha vilje og evne til å handle. Undersøkelsen viser at skolegården har blitt en arena for omsetning og bruk av narkotika.

Nærmere halvparten av alle skoleelever mellom 15 og 20 år har kjennskap til at det foregår kjøp og salg av narkotika i skolegården deres, og 37 pro- sent har medelever de vet har brukt narkotika i skoletiden.

Risikoen ved at mindre narkotikasaker ikke lenger blir prioritert av politiet, er at ungdom kan få inntrykk av at narkotikabruk ikke har noen konsekvenser. Skoler har ikke nødvendigvis kapasitet eller ressurser til å ta tak i dette på det nivået som kreves.

Vi må ha vilje og evne til å handle. Undersøkelsen viser at skolegården har blitt en arena for omsetning og bruk av narkotika.

Skolegården skal være et trygt og rusfritt sted for alle – uten unntak. Vi kan ikke akseptere en utvik- ling der skolegården blir en markedsplass for kjøp og salg av narkotika.

Den samme undersøkelsen viser at:

45 prosent sier det er vanlig å prate åpent om narkotikabruk i sin omgangskrets

1 av 3 sier det er vanlig å bruke narkotika på fest i sin omgangskrets

1 av 5 sier det er greit å bruke narkotika så lenge man ikke blir avhengig

1 av 5 sier de har følt seg utrygg på grunn av jevnaldrendes narkotikabruk

ALKOHOL

Det skal være lett å ta alkoholfrie valg, sier vi i Actis. Vårt store, hårete mål er et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av alkohol.

Det gjelder også for ungdomsgenerasjonen.

Alkohol er fortsatt den største utfordringen vi har. Det er en del av vår kultur som i aller høyeste grad påvirker ungdommen. Alkoholbruken har vært stabil over tid, men enkelte nye rapporter viser økende bruk de siste årene. Denne utviklingen blir viktig å følge med på fremover.

Vi mener det må være et selvstendig mål å utsette alkoholdebuten, og ikke minst målrette budskap om å drikke mindre når man først drikker.

KONSEKVENSER AV UNGDOMSFYLLA

Vi vet at tidlig alkoholdebut kan knyttes til høyt og risikofylt alkoholkonsum senere i livet.

Alkoholbruk henger også sammen med narkotikabruk. Jo tidligere en starter å drikke, og jo mer en drikker, desto større er risikoen for å teste ut ulovlige rusmidler.
Når vi vet at et høyt alkoholforbruk både kan hemme ungdoms fysiske og mentale utvikling, og kan kobles til flere problemer som seksuelle overgrep, vold, bruk av andre rusmidler, skulking og redusert skoleprestasjon – så er det verdt å jobbe for å forebygge alkoholbruk.

Vi må sørge for at unge som fanges opp fordi de bruker narkotika, får et godt og kvalitetssikret tilbud, uavhengig av hvor de bor.

Rusmiddelbruk får også konsekvenser i ungdomsmiljøene og i vennegjengene:

En av tre ungdommer oppga i 2020 at de følte seg utenfor når de ikke drakk på fest. En av fem var helt eller delvis enige i at det er drikkepress i vennegjengen, og at det gir status å drikke. Dessuten: halvparten av jentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra andre på egen alder som har drukket – og 45 prosent har følt seg utrygge eller redde.

42 prosent av 15–17-åringene mener de har gode rusfrie tilbud, mot 28 prosent i alders- gruppen 18–20 år.

RETT TIL BESKYTTELSE OG TRYGGHET

Resultatet av spørreundersøkelser og statistikk over rusmiddelbruk er et viktig og nyttig bakteppe for de politiske løsningene. Våre barn og unge har rett til god helse og rett til beskyttelse mot narkotika.

Det store spørsmålet er hvordan sikrer vi dette på best mulig måte?

Vi mener at det viktigste vi kan gjøre er å styrke laget rundt ungdommene. Vi må sørge for at unge som fanges opp fordi de bruker narkotika, får et godt og kvalitetssikret tilbud, uavhengig av hvor de bor. Vi bør lage en minstestandard for oppfølging av ungdom som trøbler med rusmidler; et gitt an- tall samtaler over en viss tid, incentiv til å delta på fritidsaktivitet, og hjelp til å fullføre skolegang eller komme i jobb.

Vi har nettopp gjennomført et kommunevalg, med nye lokalpolitikere som nå får ansvar for å forebygge rusproblemer blant ungdom.

Invester i forebygging for å motvirke utenforskap og langsiktige konsekvenser av skadelig rusbruk. Det haster med å mobilisere politikere og alle yrkesgrupper i kommunene som kan fange opp ungdom som trøbler med rus, enten det er lærere, miljøarbeidere, helsesykepleiere eller oppsøkende tjenester.

Vi må styrke det tverrfaglige samarbeidet gjennom SLT. Rådgivende enheter må kunne ta imot ungdom uten påtaleunnlatelse.

Ungdom fortjener bedre tilgang på lavterskel helsetilbud for å bedre ungdommenes psykiske helse. Vi må bygge robuste ungdommer, som tåler at livet går opp og ned.

Ungdom trenger gode og attraktive aktivitetstilbud, flere rusfrie arenaer, mer foreldreinvolvering, mer oppsøkende tjenester, mer kunnskap om rusmidler og lavterskeltilbud for å styrke sin psykiske helse.