|
Helseminister Jonas Gahr Støre |
Mot Rusgift har spurt helse-og omsorgsministeren hvilke rusgiftpolitiske saker han mener det er viktigst for Arbeiderpartiet å profilere seg på i valgkampen.
Forebygging og kvalitet
– Det viktigste å profilere er forebygging og kvalitet i behandlingen – vi må forebygge mer, behandle tidligere og øke kvaliteten, ifølge Jonas Gahr Støre.
– Arbeiderpartiet vil ha en rusgiftpolitikk som forebygger rusgiftproblem og som gir god hjelp og behandling til de som utvikler en avhengighet. Derfor vil Arbeiderpartiet føre en politikk som begrenser tilgangen til rusgifter, og der gode, nasjonale løsninger som vinmonopol, en god skjenkepolitikk og en klar avgrensning mot legalisering av narkotika er viktige bærebjelker. Vi vil bekjempe rusgiftavhengighet uten å bekjempe den rusgiftavhengige. Arbeiderpartiet er opptatt av at mennesker med rusgiftproblemer møtes med likeverd og respekt. Hjelp skal tilbys uten at det stilles krav om rusgiftfrihet, samtidig som rusgiftfrihet må være et mål for de fleste.
– Mye er oppnådd i norsk rusgiftpolitikk. Forbruket av rusgifter – både alkohol, narkotika og dopingpreparater – ligger på et lavt nivå. Det sier meg at våre tiltak og en politikk som begrenser tilgangen til rusgifter, har virket.
Overdoser og økende alkoholforbruk
– Bekymrer det deg at overdosetallene er høye og at alkoholforbruket øker?
– Det er utfordringer vi skal møte med forsterket innsats. Vi må oppdage og iverksette tiltak tidligere, og vi må sørge for et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Vi skal ha et mangfold av behandlingsplasser som er tilgjengelig når rusgiftavhengige er motivert til å ta i mot hjelp. For å redusere overdoser har vi iverksatt flere tiltak, vi har sagt ja til Oslo kommunes søknad om å tillate røyking av heroin på sprøyterom og startet prosjekt for utdeling av naltrekson nesespray til brukere og pårørende. Vi jobber også med en femårig strategi mot overdoser.
– Kvaliteten på behandlingen og god kompetanse er svært viktig. Vi utvikler nå «Kvalitetsløftet rus og psykisk helse», og vil i 2013 bruke over 600 millioner på dette. Her er det tiltak rettet mot rekruttering og kvalifisering av personell, ledelse, videre- og etterutdanning, samt midler til forskning og utvikling. Dette vil bidra til bedre styring og kunnskap om helseutfordringer og behandling på rusgiftfeltet. Arbeiderpartiet er også opptatt av at barn av rusgiftavhengige skal få trygge oppvekstvilkår, og at pårørende vies større oppmerksomhet. Tilbudet om hjelp og eventuell behandling til pårørende som har behov for det, må styrkes.
Forebygging
– Du har tatt til orde for å møte de økende alkoholskadene med folkehelsebaserte, kollektive virkemidler. Hvilke slike virkemidler vil bli mest aktuelle i 2013-2017?
– Det viktigste forebyggende tiltaket vi har mot rusgiftproblem er et inkluderende samfunn med trygge oppvekstvilkår, et solidarisk arbeidsliv med plass til alle og utjevning av sosiale forskjeller. I takt med økt velstandsutvikling har det vært en økning i alkoholomsetningen siden 1990-tallet. Vi har flere indikatorer på at skadeomfanget har økt i det samme tidsrommet, selv om bilde ikke er entydig. I samme periode har det vært en nedgang i den alkoholrelaterte dødeligheten, noe som kan ha sammenheng med endringer i drikkemønsteret og bedre behandling.
– Både nasjonal og internasjonal forskning støtter vår politikk om å begrense tilgangen på alkohol. Det er det som gir størst uttelling for å redusere skadeomfanget. I rusgiftmeldingen som kom i fjor, understreker regjeringen derfor viktigheten av å fortsette å bruke virkemidler som bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken som grunnelementer i norsk alkoholpolitikk.
Skjenketid
– Er det å flytte lovbestemt maksimaltid for skjenking på utesteder fra kl. 03 til kl. 02 et slikt virkemiddel?
– Dette faller inn under den kommunale selvstyreretten. Det står derfor kommunene fritt å fastsette skjenketiden innenfor de rammene som er fastsatt i alkoholloven. Trondheim kommune er et eksempel på en stor kommune som har bestemt at de ikke ønsker skjenking etter kl. 02.00. Dette kombinert med andre tiltak har vist seg å gi gode resultater.
– Regjeringen oppfordrer kommunene til å ha en gjennomtenkt alkoholpolitikk, og de er pålagt å vektlegge folkehelsehensyn i sin bevillingspolitikk. Mange kommuner har i dag ulike skjenketider, både ut i fra om skjenkestedet ligger i boligstrøk eller sentrumsnært, og ut fra hvor lenge man kan servere alkohol med ulik styrke.
– Med det kommunale selvstyret følger det også et ansvar. Kommunene må ha gode kontrollrutiner og reagere på bevillingshavere som bryter reglene ved for eksempel overskjenking. Regjeringen vil derfor øke kravene til kommunenes kontroll med bevillinger og utarbeide forskrift som stiller krav til kommunenes reaksjoner når bevillingshavere bryter alkoholloven.
Boliger
– H, Krf og Frp har sagt i Stortinget at de ønsker en plan for bygging av 800 kommunalt eide boliger i året øremerka rusgiftavhengige. Hva er Aps syn?
– Det er kommunene som kjenner sine innbyggere best og som best kan vurdere behovene, også for boliger. Under denne regjeringen har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft. Kommunenes frie inntekter er styrket med over 36 milliarder kroner fra 2005. Disse midlene kan også benyttes til kommunale bolig- og rusgifttiltak. I tillegg har regjeringen styrket tilskuddet til utleieboliger med over 77 millioner kroner i 2013. Den samlede tilsagnsrammen for ordningen er på om lag 522 millioner kroner i 2013.
Økte ressurser eller økt kvalitet?
– Vil Ap gjeninnføre krav til helseforetakene om at ressursene til rusgiftfeltet og psykiatrien hver for seg skal øke mer enn ressursene til somatikk?
– Et mål om vekst i kostnader er ikke et godt og treffsikkert virkemiddel i seg selv. Vårt mål er å øke antallet som får behandling. Derfor måles nå utviklingen i aktivitet ved å følge med på ventetider og kvalitet, på samme måte som innenfor somatisk pasientbehandling. I budsjettet for 2013 er det imidlertid lagt til rette for en fem prosent høyere aktivitetsvekst for poliklinisk psykisk helsevern og avhengighetsbehandling enn for somatisk pasientbehandling. Selv om vi ikke har stilt krav om større kostnadsvekst innen psykisk helsevern og avhengighetsbehandling, viser tall fra Samdata at kostnadsveksten på disse to områdene likevel har vært større enn for somatikk fra 2007 til 2011. Da var veksten i psykisk helsevern på 8 prosent og avhengighetsbehandling 31 prosent, mens veksten i somatisk helsevern bare var 5 prosent.
Forebygge mer og reparere mindre
– Ønsker Ap å iverksette en opptrappingsplan for rusgiftfeltet og som det følger økonomiske midler med?
– Bevilgningene til rusgifttiltak er av denne regjeringen økt med om lag 1.130 millioner kroner siden 2005, og opptrappingsplanen for rusgiftfeltet varte fra 2006 til 2012. I tillegg kommer satsing på kommunesektoren og økte bevilgninger til sykehusene. Nå er det på tide at diskusjonen om mer penger og flere plasser suppleres med en diskusjon om tiltakenes innhold og effekt og om hvordan vi kan forebygge bedre og reparere mindre! n
Billedtekst: Helseminister Jonas Gahr Støre Foto: Tone Øiern