Vet vi alt om cannabis’ virkninger?

Cannabis og hjerte-/kar­sykdommer

Hun er blitt opptatt av dette fordi hun jobber med rettstoksikologi, hvor man bl.a. attesterer blodprøver fra uavklarte dødsfall, for om mulig ved hjelp av disse å kunne si noe om eventuelle stoffer eller funn i blodet kan ha noe med dødsfallet å gjøre. Den første saken hun kom borti for ti år siden, gjaldt en tenåringsgutt som var funnet død i sengen sin om morgenen av sine foreldre. Det var kjent at han hadde brukt ulovlige stoffer, men det forelå ingen detaljer om hva han hadde brukt. Det var ikke kjent at han hadde noen sykdommer, og det var heller ingen kjente hjertesykdommer i familien. Ved obduksjonen viste det seg at hjertet var noe forstørret, men det var ikke noe tegn til åreforkalkning, da gutten bare var 17 år. I blodet fant man 10 nm/l THC (Tetrahydrocannabinol – virkestoffet i cannabis) og ikke noe annet enn det.

Litt senere fikk hun inn en ny blodprøve av en 39 år gammel mann som ble funnet død foran TVen i hjemmet sitt. Han bodde alene. Han hadde ingen kjent hjertesykdom, men hadde nylig vært sykmeldt fra jobben pga skuldersmerter. Dagen han døde ble han kjørt hjem av en kollega fordi skuldersmertene ble verre. Ved obduksjonen ble det funnet at han hadde gjennomgått et tidligere hjerteinfarkt, som han ikke hadde visst om, og at han hadde et ferskt hjerteinfarkt også, samt et forstørret hjerte. Det var utbredt åreforkalkning i blodårene rundt hjertet og hovedpulsåren. Det forelå ingen informasjon om bruk av rusgifter, men analysene av blodprøven viste 70 nm/l THC i blodet, og THC-syre i urinen.

Hjerteeffektene lite kjent

Bachs begynte på bakgrunn av disse tilfellene å sjekke med kollegene om de kjente til slike tilfeller. Men holdningen var på det tidspunktet, at det er ingen som dør av cannabis. Sta og nysgjerrig som hun var, begynte hun å se på alle saker som instituttet hadde hatt i perioden 1995-1999, hvor det var påvist cannabis i blodet, men ikke noe annet, for å se hva de hadde dødd av. Hun fant 35 saker, hvorav ni var selvmord, ni var ulykker, syv var annen sykdom som kunne forklare dødsårsaken, tre var mord, mens seks var av ukjent årsak, og i ett tilfelle manglet informasjon om dødsårsaken. Hun valgte å gå videre med de seks sakene med ukjent dødsårsak.

I litteraturen var det lite å finne om hjertesykdom og cannabis. Men en forsker hadde i 1975 gjort en interessant studie hvor han hadde tatt for seg pasienter som hadde angina pectoris – hjertekrampe, og som røykte både tobakk og cannabis. Han gjorde et eksperiment hvor han lot dem sykle på en ergometersykkel, mens han målte forskjellige hjerteparametre, og registrerte hvor lenge de greide å sykle før de fikk vondt i brystet. Så gjorde han samme eksperiment på nytt en annen dag, etter at forsøkspasientene hadde røykt en tobakkssigarett, og igjen en siste dag etter at de hadde røykt en cannabis-sigarett. Da fant han betydelige forskjeller mellom cannabis og tobakk. Bruken av begge økte oksygenbehovet i hjertet (hjerterate x blodtrykk), sammenlignet med forsøket uten tilførsel av ett av stoffene, cannabis med 54 prosent og tobakk med 36 prosent. Selve prestasjonen, dvs. hvor lenge de kunne sykle før de fikk vondt i brystet, ble nedsatt med 23 prosent for tobakk og 50 prosent for cannabis. Cannabis nedsatte altså prestasjonsevnen hos disse pasientene vesentlig mer enn tobakk. Dette interessante funnet ble imidlertid ikke fulgt opp av andre forskere på daværende tidspunkt.

Sannsynlig underrapportering

I litteraturen forekom det også noen få andre saker – for eksempel at pasienter hadde kommet på akuttavdeling, hvor et infarkt hadde inntruffet rett etter at de hadde røykt cannabis, eller mens de røykte. En av grunnene til så få tilfeller kunne kanskje være at ingen 40-åring som blir innlagt med et infarkt, forteller legen at han/hun har røykt cannabis. Det er ingen som skjønner at det kan være en sammenheng. Det er for eksempel heller ingen leger på Ullevål eller andre sykehus som spør sine infarktpasienter om de har røykt eller røyker cannabis. Det man kjenner til, er derfor bare sporadiske funn, som er blitt oppdaget fordi infarktet har inntrådt i nær sammenheng med cannabisbruk.

Dette var altså det som var kjent inntil Folkehelseinstituttet publiserte seks tilfeller fra Norge der dødsfallene kunne skyldes hjerteforstyrrelser som var forårsaket av ca

nnabisbruk. Sammenhengen er at cannabisbruk øker hjerterytmen, og samtidig fører til en perifer utvidelse av blodkar, dvs. at det er mye mer blod enn vanlig ute i musklene og huden. Man kan da lett få et svimmelhetsanfall. Mens hjertemuskelen har økt oksygenbehov som følge av den økte hjerterytmen, får hjertet altså en redusert tilførsel av oksygen. Kroppen reagerer vanligvis på en slik tilstand ved å trekke sammen de perifere blodkarene, for å øke blodtilstrømningen til hjertet. Men denne sammentrekningsmekanismen blir blokkert av cannabis. I tillegg er det også vist at cannabis kan føre til arytmier (uregelmessig hjerterytme), noe som kan føre til angina, eller i verste fall til et hjerteinfarkt. Etter at dette ble publisert i 2001, er det kommet ganske mange andre rapporter og artikler, spesielt fra akuttmedisin, hvor tilfellene ligner, og hvor pasienten har dødd eller fått hjertesykdom i sammenheng med cannabisbruk. I mange tilfeller er det vanskelig å vise at dødsfallet eller sykdommen skyldes cannabis, men det kan være en pekepinn.

Ny og bedre studie

I 2008 er det imidlertid kommet en rapport som er mye mer slående, hvor det er gjort en studie med 2000 infarktpasienter som er blitt intervjuet mens de var inne på sykehuset etter første infarkt. De er også blitt undersøkt veldig grundig, og har besvart et langt spørreskjema som bl.a. inneholder spørsmål om cannabisbruk. Av disse 2000 var det 52 pasienter som oppga at de brukte cannabis. Alle pasientene er så blitt fulgt over fire år, for å se hvor stor andel av cannabisbrukerne som døde, sammenlignet med gruppen som ikke brukte cannabis. Funnet var at de som røykte cannabis mindre enn en gang i uken, hadde 2,5 ganger så høy risiko for å dø av hjerteinfarkt i løpet av disse fire årene, sammenlignet med dem som ikke brukte cannabis. Og de som brukte cannabis oftere enn en gang i uka, hadde enda fire ganger så høy dødsrisiko, sammenlignet med ikke-brukere av cannabis. Dette er en godt kontrollert studie, hvor man har spurt om ”alt”, om bruk av andre rusgifter, om bruk av tobakk, aktivitetsnivå, vekt, og har skaffet seg oversikt over alle sykdommene som kan føre til infarkt, slik at det er mye som tyder på at den økte risikoen virkelig skyldes cannabis. Selv om det gjenstår mye forskning, er cannabis’ negative effekt på hjertet en av de best dokumenterte virkningene av cannabis, og at cannabisbruk kan være spesielt uheldig for folk som allerede lider av en hjertesykdom, uavhengig av om de vet at de har en slik tilstand eller ikke.

Et annet område hvor man har sett på om cannabis kan ha noen betydning, er når det gjelder hjerneslag. Det finnes 10-20-talls publiserte tilfeller av slag hos unge mennesker, hvor enkelte av dem har oppstått mens de røykte cannabis. Hos enkelte var det kun forbigående symptomer som varte i timer til dager. Tilstanden kan skyldes at økt motstand i blodårer i hjernen gir nedsatt gjennomblødning hos kroniske cannabisbrukere. Dette kan delvis forklare kognitiv svikt hos disse.

Mange av slagpasientene av denne typen er faktisk blitt bra igjen etter slaget, etter dager og timer, mens andre er blitt varig redusert. Men her er bevisene foreløpig mye svakere enn når det gjelder effektene på hjertet. Man har vært svært interessert i å se på gjennomblødning i hjernen hos cannabisbrukere.

Kognitiv svikt

Når det gjelder kognitiv svikt, viser erfaringen at akutt inntak av cannabis har klare negative effekter på hukommelse, oppmerksomhet og evne til å løse oppgaver. Kronisk bruk medfører moderat svikt i kognitive tester og synlige forandringer i enkelte hjerneområder som kan ses ved bildediagnostikk. Enkelte mener at dette kun blir merkbart hos dem som skårer i de lavere IQ-områder før de begynner å røyke. Men det er nå lite diskusjon om en del av de negative hjerneeffektene av cannabis.

En studie fra 2008 sammenligner 15 tunge cannabisbrukere (mer enn fem jointer daglig i mer enn ti år), som ikke har vært brukere av andre rusgifter, med en kontrollgruppe på 16 ikke-brukere av cannabis eller andre rusgifter. Forskerne målte størrelsen på visse deler av hjernen, hippocampus og amygdala, deler av hjernen som er svært involvert i hukommelse, spesielt den delen av hukommelsen som brukes når vi skal løse et problem hvor vi trenger å ha flere tanker i hodet på en gang. Det viser seg at disse delene av hjernen er mindre hos langtids cannabisbrukere enn hos kontrollgruppen. De fant også en sammenheng mellom hvor mye cannabis en person har røykt i løpet av livet, og hvor mye disse hjerneområdene har skrumpet inn. Brukere scorer også mer på lettere psykotiske tegn, og lavere på hukommelse, sammenlignet med kontrollgruppen.

Lungekreft

Når det gjelder lungekreft, er det jo en viss økt risiko ved cannabisbruk, sammenlignet med den risikoen tobakksbruk alene representerer. De som begynte å røyke cannabis før de var fylt 16 år, hadde en ti ganger økt risiko, sammenlignet med dem som begynte å røyke cannabis etter fylte 21 år. Risikoen for lungekreft er generelt ikke høy, så selv om cannabisbrukere har en noe økt risiko, er risikoen også hos dem svært lav, men noe høyere enn ved tobakksbruk alene.

Schizofreni

Cannabis og schizofreni har vært mye omtalt. Den mest kjente undersøkelsen på dette området var en stor studie i Sverige av 45 000 vernepliktige som ble fulgt opp i 15 år, og som viser veldig sterkt at det er en relasjon mellom røyking av cannabis og schizofreni.

Men noen spørsmålstegn har vært stilt. Er det for eksempel slik at de som i utgangspunktet har et anlegg for schizofreni, også er mer tilbøyelige til å begynne å røyke cannabis? Denne studien ble publisert i 1975, og var lenge den viktigste. Men i 2007 ble det gjort en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom cannabisbruk og psykoser. Man fant her at de som noen gang hadde prøvd cannabis hadde en svakt økt risiko for psykose (OR 1,41), mens risikoøkningen var klarere hos dem som var regelmessige cannabisbrukere (OR 2,09). Det er også en mulig sammenheng mellom bruk av cannabis og senere depresjon, selvmordstanker og angst, men dette er ikke dokumentert.

Bachs viste også til en stor studie som ble gjennomført allerede i 1894, Indian Hemp Drugs Commission, bestilt av den britiske regjeringen, en rapport på over 3000 sider, hvor de gjenga intervjuer med alle typer mennesker som var involvert i cannabis, fra produsenter til brukere, med følgende konklusjon: ”Moderat bruk har ikke negative effekter på psykisk helse, men forverrer tilstanden til dem som har psykiske plager.

Overdreven bruk fører til mental instabilitet. Hun sa som et hjertesukk, at forskningen ennå ikke var kommet så mye lenger.