Tidsskriftet RUSFRI

Ifølge noen kilder er antallet fanger per 100.000 innbyggere ti ganger høyere enn i Norge.^[1] Fengselspopulasjonen i USA har dessuten økt betydelig de siste tiårene - fra knapt 750.000 på midten av 80-tallet til drøyt 2 millioner i dag.^[2] I tillegg kommer nesten 5 millioner som er ute på prøve.^[3]

      Legaliseringsbevegelsen forklarer den store veksten i fengselspopulasjonen med det de ynder å kalle «krigen mot narkotika».^[4] Statistikken viser da også at 1,6 millioner mennesker arresteres hvert år for narkotikaforbrytelser, og at nesten 50% av føderale fanger soner narkotikadommer.^[5] Men vil legalisering av cannabis være et riktig skritt for å få bukt med dette problemet?

Tallenes tale

Som vanlig er virkeligheten mer komplisert enn overskriftene. Det er riktig at en stor andel av fangene i føderale fengsler sitter inne for narkotikadommer. Men føderale fanger utgjør en liten del av fengselspopulasjonen: Av de totalt 2,3 millioner fangene i fengselssystemet utgjør føderale fanger mindre enn 10%. Det er også viktig å huske på at de som soner narkotikadommer i føderale fengsler ikke sitter inne for bruk og besittelse. De fleste sitter inne for salg og smugling av større mengder narkotika, og bare en liten del av dem sitter for marihuanaforbrytelser.

Fengselspopulasjonen:

Totalt (2011): 2.334.381

Føderale fengsler (2011): 216.362^[6]

Delstatsfengsler (2011): 1.382.418^[7]

Lokale arrester (2011): 735.601^[8]

Det store flertallet av fanger soner i delstatsfengsler. Som figuren under viser, har det totale antallet fanger i delstatsfengsler økt betraktelig siden midten av 80-tallet. Det sentrale spørsmålet i denne sammenheng er om denne økningen kan forklares med streng håndheving av narkotikapolitikken.

      Andelen fanger som soner narkotikadommer i delstatsfengsler har de siste årene ligget på under 20%. Selv om antallet narkotikafanger har økt siden midten av 80-tallet, kan denne økningen på langt nær forklare økningen i den totale fengselspopulasjonen. Siden årtusenskiftet har antallet narkotikafanger i delstatsfengsler gått ned med 8%, mens det har vært en økning i antallet føderale fanger.^[9]

Det er heller ikke vanlig å sone fengselsdommer for besittelse av marihuana. I følge offisiell statistikk sitter 0,1% av fangene i delstatsfengsler inne for besittelse av marihuana (se tabell under). I disse tilfellene ligger det vanligvis noe bak – for eksempel at de tilstår marihuanabesittelse for å unngå en dom for mer alvorlige forhold.^[10]

      Narkotikadommer står for anslagsvis 15% av alle fanger i statlige og føderale fengsler. Av disse utgjør marihuanaforbrytelser mindre enn 10% igjen. I alt er det et sted mellom 20.000 og 40.000 personer som sitter inne for marihuanarelaterte forbrytelser. Dette utgjør bare et par prosent av de totalt 2,3 millioner fangene i amerikanske fengsler.^[11]

      Det er 1,6 millioner arrestasjoner hvert år for narkotikaforbrytelser. Rundt halvparten av disse arrestasjonene er relatert til cannabis.^[12] Det er imidlertid et fåtall av cannabisforbrytelsene som resulterer i fengselsstraff. Det store flertallet ender med en advarsel, en bot, eller i verste fall et kort opphold i varetekt.

      Antallet arrestasjoner er dessuten bare telleren i brøken. For å vurdere utviklingen i arrestasjoner må man også se på nevneren, hvor mange som røyker marihuana regelmessig. Det har vært en økning i bruken av marihuana i befolkningen generelt, men spesielt i undergruppen av personer som bruker daglig eller nesten daglig, mens antallet arrestasjoner har falt. Til sammen betyr dette at håndhevingen av marihuanaforbudet har blitt svekket det siste tiåret.^[13]

      Selv om marihuana skulle bli legalisert, vil ikke antallet marihuanaarrester være null. Salg til mindreårige, kjøring under påvirkning, offentlig beruselse og bruk blant mindreårige vil fremdeles være forbudt. I California utgjør for eksempel bruk blant mindreårige 40% av alle marihuanaarrester. Hvert år er det for eksempel rundt 2 millioner arrester for alkoholrelaterte forbrytelser – rusgiftpåvirket kjøring, ordensforstyrrelser og brudd på andre bestemmelser.^[14] Caulkins et al (2012) peker på at det i dag er forholdsmessig like mange alkoholrelaterte arrestasjoner for hver alkoholavhengig person som det er marihuanarelaterte arrester for marihuanaavhengige personer.

Marihuana er ikke nok

Legalisering av marihuana vil med all sannsynlighet redusere antallet marihuanarelaterte arrestasjoner, selv om tallet langtfra vil være null. Legalisering ville også forhindre at besittelse av marihuana blir brukt som påskudd for å gripe inn mot ordensforstyrrelser, noe som i særlig grad rammer fattige og svarte.

      Marihuanalegalisering vil imidlertid være et beskjedent bidrag til å redusere fengselspopulasjonen – simpelthen fordi det ikke er så mange som sitter inne på marihuanadommer. Man kan kanskje også med rette spørre om velgerne egentlig synes det er urimelig at folk sitter i fengsel for smugling og salg av marihuana i stor skala.

      Hvis man virkelig ønsker å gjøre et innhogg i fangepopulasjonen, må man også legalisere stoffer som heroin og kokain. Det ville også vært nødvendig om man på alvor ønsket å gjøre noe med det svarte markedet. Dette er det liten støtte for i befolkningen. Som Caulkins et al (2012) konkluderer: «Hvis USA hadde legalisert marihuana for 10 år siden, ville vi fremdeles hatt alle de vesentlige problemene som legaliseringsbevegelsen peker på, bortsett fra at det ville vært færre marihuanaarresteringer.»   n