Av Elisabeth Ringdal og Knut T. Reinås

Narkotikabruk i ungdomsmiljøene.

Flere ungdommer enn tidligere bruker narkotika. Narkotiske stoffer er etter hvert tatt i bruk i ungdomsmiljøer som i liten grad brukte slike stoffer tidligere. Bruken spres både blant ungdom og unge voksne.

Dette gjelder først og fremst cannabis (hasj og marihuana), som er det mest utbredte av de narkotiske stoffene i Norge og i Oslo. Det er også tegn til økt bruk av stoffer som amfetamin, ecstasy, kokain og LSD på landsbasis og i Oslo.

Omfang av rusgiftbruk blant ungdom i aldersgruppen 15-20 år i Norge og i Oslo
(% noen gang brukt)[1]

Norge Oslo
1997 1998 1999 1997 1998 1999
Alkohol 84,0 84,0 82,0 84,0 81,0 82,0
Cannabis 13,4 18,0 17,8 25,7 24,7 27,0
Sniffet løsemidler e.l. 6,6 5,1 6,8 6,6 4,4 7,4
Amfetamin e.l. 2,5 3,7 4,1 7,1 7,6 7,0
Kokain eller crack 1,0 1,5 2,1 3,9 4,2 4,2
Heroin e.l. 0,7 0,7 1,5 1,2 1,2 1,2
LSD 0,9 1,6 1,6 2,8 2,8 2,8
Ecstasy 1,8 2,6 2,3 5,1 4,9 4,6
Narkotika med sprøyte 0,3 1,4 1,1 0,4 1,3 1,3
N= 1971 1636 1771 808 822 1146

Som man ser er det fortsatt langt igjen til narkotikabruk har oppnådd samme utbredelse som alkohol. Men narkotikabruk synes igjen å ha blitt på mote i enkelte ungdomskretser, om enn på en annen måte enn på hippienes tid på 60-tallet. Opprøret og drømmen om en bedre verden, er nå erstattet av et ønske om en lettvint snarvei til opplevelser, nytelse og sosial kontakt.

Det er også gjennomført undersøkelser for å vurdere studenters erfaringer med narkotika. En undersøkelse som stiftelsen Nord-Trøndelagsforskning gjennomførte på oppdrag av Forbundet Mot Rusgift blant studentene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Alta, Volda, Kristiansand og Østfold i 1998 viste følgende fordeling når det gjaldt erfaring med narkotika.

Bruk av ulike narkotiske stoffer noen gang blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper[2]

Canna-
bis 		Amfeta-
min e.l. 		Kokain/
"crack" 		Berol.
midler 		LSD Ecstasy Opiater
Menn
<= 21 år 18,4 5,0 0,7 1,4 4,3 1,4 0
22-25 år 29,9 3,5 1,6 2,4 1,6 2,0 0,4
>= 26 år 31,0 7,7 2,8 4,0 3,2 0,8 0
Alle menn 27,8 5,4 1,9 2,8 2,8 1,4 0,4
Kvinner
<= 21 år 14,8 0,4 0,7 1,1 0,4 0,4 0,4
22-25 år 22,5 2,2 0,8 2,5 1,4 1,4 0
>= 26 år 19,6 2,2 0,9 3,8 0,3 0,3 0,3
Alle kvinner 19,3 1,7 0,8 2,5 0,7 0,7 0,2
Alle 22,5 3,2 1,3 2,6 1,6 1,0 0,2

Vi ser at flere menn enn kvinner hadde brukt de ulike stoffene. Flest menn over 25 år hadde brukt cannabis, amfetamin, kokain/"crack" og beroligende midler. Når det gjaldt LSD og ecstasy er det flest som har brukt disse stof-fene blant menn som henholdsvis var under 22 år og mellom 22 og 25 år. Forskjellene mellom aldersgruppene var imidlertid små.

En tilsvarende undersøkelse ble gjort blant studentene på Universitetet i Oslo av Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning på oppdrag fra Rusmiddeletaten, Oslo kommune. Resultatene her viste noenlunde parallelle resultater som den landsomfattende undersøkelsen referert ovenfor.

Det er først og fremst stordrikkerne som bruker hasj. De som har brukt hasj mer enn 50 ganger, drikker 2,6 ganger mer enn de som aldri har brukt hasj, viser undersøkelsen blant Oslo-studenter[3].

Nedvurdering av risiko.

I noen ungdomsmiljøer foregår det en systematisk nedvurdering av risikoen ved narkotikabruk. Hasj-eksperimenteringen er i ferd med å tilta eller stabilisere seg på et høyere nivå enn vi har vært vant til. Det er absolutt grunn til bekymring over politiets rapporter fra skolene som tyder på at eksperimenteringen skjer helt ned på ungdomsskolenivå. Mange ungdommer rapporterer at hasj er vanlig i deres miljøer, og at hasj i disse kretsene er på vei til å bli normalisert og sidestilt med sigaretter og alkohol.

Ecstasy-bruk har vært regnet som ufarlig fordi man ikke har visst nok om stoffets virkninger. Selv om bruken av ecstasy har hatt en svak tilbakegang de siste par årene, både i Oslo og på landsbasis, inngår det fortsatt som en del av party-dopet. Det samme gjør amfetamin. Amfetamin-bruken er høyere enn noen sinne. Amfetamin er den nest mest brukte illegale rusgiften i Norge og i Oslo i dag. Nye stoffer som GHB er også kommet inn i enkelte ute- og klubbmiljøer, og dødsfall er rapportert.

Etter at de tunge stoffmiljøene i de største byene på begynnelsen av 90-tallet ble rapportert å bestå av stadig eldre personer, og at rekrutteringen av nye heroinbrukere var svært liten, rapporterer nå oppsøkende tjenester og politiet om nyrekruttering til heroin-brukernes rekker. Langvarig bruk av party-dop leder ofte før eller senere til at man må "roe ned" med valium, rohypnol (sovemiddel) eller hasj og heroin. Erfaringene med LSD fra 60-tallet synes også glemt. Etter at stoffet har vært fraværende i mange år p.g.a. sine uberegnelige virkninger, markedsføres stoffet på nytt for en ny generasjon unge.

Mer skjult stoffbruk.

Både politiet og utekontaktene rapporterer at noe av stoffbruken er i ferd med å bli skjult. I løpet av 90-tallet har ungdom forsvunnet fra "det offentlige rom" og inn i private soner. Stoffbruk er blitt vanskeligere å oppdage, og det blir vanskeligere å fange opp dem som har problemer og er i faresonen. Bruk av hasj blant de yngste ungdommene er langt mer skjult enn andre typer stoffer. Bl.a. foregår det mye røyking på hjemme-alene-fester, og i andre miljøer der politi og oppsøkende ungdomsarbeidere vanligvis ikke ferdes. Bruken blir på mange måter usynlig for de voksne. Informasjonen om narkotika for foreldre og andre voksne overlates dermed i mange tilfeller til massemedia, som ofte vinkler opplysningene slik at det enten er egnet til å skape inntrykk av en uhåndterlig situasjon, eller de rett fram glorifiserer stoffbruken og gjør den spennende.

Mangelfull kunnskap hos foreldre og lærere.

Mange av dagens foreldre, lærere, ungdomsarbeidere, organisasjonsledere og andre som har med ungdom å gjøre, har ofte mangelfulle kunnskaper om rusgifter, og vet heller ikke hvordan de skal ta opp temaet med ungdommene. Med tilgang på Internett etc. har de unge selv betydelige teoretiske kunnskaper om de forskjellige rusgiftene og deres virkninger, - uten at kildene som benyttes nødvendigvis gir korrekt informasjon. Foreldre og andre voksne blir ofte unnfallende når det gjelder å diskutere narkotika med unge. Siden foreldre og lærere kan for lite om dagens rusproblematikk, kjenner de heller ikke til hvilke faremomenter de skal se etter hos de unge de er i kontakt med, slik at de kan gripe inn tidlig.

Trender og nye brukere.

Det er først og fremst ungdom som er godt kjent med bruk av rusgifter fra før som begynner med ecstasy og andre skadelige stoffer. Markedsføringen av trender i mote og musikk har ført til at stoffbruk har fått et større omfang de siste 5-6 årene. Derfor er mange av dagens "brukere" mer "vanlig ungdom" enn man tradisjonelt har vært vant med.

De mest toneangivende ungdomskulturene på 90-tallet, som housekulturen, skate- og snowboardkulturen, har hatt innslag av liberale holdninger til en del rusgifter som for eksempel hasj og ecstasy. En god del unge fra økonomiske høystatusmiljøer har også sluttet seg til denne trenden. Dette har bidratt til at ungdom generelt har fått et mer aksepterende forhold til narkotika. Samtidig har den voldsomme kommersialsieringen av kulturenes effekter og klesstiler virket som en rekrutteringsmagnet på bredere grupper av ungdommer enn tidligere.

Media og legaliseringstilhengere setter dagsorden.

Narkotikaproblemet har lenge vært et hett medietema. Avisoppslagene har vært innom alt fra krisemaksimering til indirekte markedsføring av party-dop. Etterlatt inntrykk blir at "alle" ungdommer bruker narkotika, og skal du være trendy bør du henge med.

Parallelt med den økende stoffaksepten blant ungdom og unge voksne, står den internasjonale legaliseringsbevegelsen på for å ufarliggjøre cannabisbruk og å få såkalt "rekreasjonsbruk" av narkotika legalisert. Dette påvirker også våre holdninger her hjemme, noe ulike media-utspill fra kjendiser og akademiske kretser vitner om.

Legaliseringsbevegelsens strategier - våre motkrefter.

Parallelt med den økende stoffaksepten blant ungdom og unge voksne, står den internasjonale legaliseringsbevegelsen på for å ufarliggjøre cannabisbruk og å få såkalt "rekreasjonsbruk" av narkotika legalisert. Legaliseringsbevegelsen er langt sterkere enn tidligere, og gir ideologisk og argumentasjonsmessig støtt til norske legaliseringstilhengere. Kontakt over internett gjør slik støtte både billig og lett tilgjengelig.

Legaliseringstilhengere har fått innpass i politiske organer, og det er i de siste årene opprettet internasjonale organisasjoner som har som formål å påvirke FN-systemet og EU til å oppgi sin restriktive narkotikapolitikk.

Det internasjonale legaliseringsnettverket har også norske kontakter. I løpet av de siste årene er det dannet flere foreninger og grupper for legalisering av cannabis, og enkeltpersoner innenfor flere av de politiske ungdomsorganisasjonene har tatt til orde for en mer liberal narkotika-politikk. Dagens toneangivende legaliseringstilhengere er i mange tilfeller middelaldrende, etablerte og ressurssterke, med viktige posisjoner i samfunnet. Flere norske kjendiser har også gått ut offentlig med ønske om å legalisere hasj.

Det er viktig å ta legaliseringstilhengerenes ulike fremstøt på alvor og danne en motvekt fordi:
- deres posisjon og fremtoning etterlater et inntrykk av at bruk av hasj ikke er så farlig
- deres stadig sterkere "bevisførsel" for at norsk narkotikapolitikk har slått feil, kan føre til ettergivenhet og resignasjon.

Saklig informasjon - en motvekt.

For å skape en motvekt og arbeide for å snu trenden, er det viktig å styrke de verdier og det menneskesyn som ligger til grunn for ønsket om et samfunn hvor illegal narkotikabruk forblir et marginalt fenomen. Informasjon må rettes mot alle grupper i befolkningen, men det er spesielt viktig å arbeide for at ungdom ikke aksepterer bruk av narkotika og ikke utvikler mer liberale holdninger. Saklig informasjon bygger opp under restriktive holdninger. Dette er bakgrunnen for FMRs satsing på informasjon om cannabis.

Tenåringsskader

I de kommende kapitlene i dette studieopplegget vil vi se på de biologisk-farmakologiske og psykologiske virkningsmekanismene bak cannabiseffektene på så vel kort som lang sikt. Med tanke på at cannabis (hasj) først og fremst er et ungdoms-dop er det likevel viktig å være klar over at ungdom i vekst er mye mer sårbare enn voksne for de skader et cannabisbruk kan føre med seg.

Cannabis kan være innfallsporten til tyngre narkotikabruk.
Forskning viser at det finnes standard "stier" inn i illegal rusgiftbruk. Først går ungdom gjennom en omfattende sosialisering til den legale rusgiften alkohol og nervegiften tobakk. Dernest blir det vanligste illegale stoffet, cannabis, introdusert, som igjen danner springbrettet for at enkelte av cannabisbrukerne går over til andre stoffer som amfetamin og ecstasy, og i noen tilfeller også til heroin. Studier viser at jo tidligere debut og jo høyere forbruk av sigaretter og alkohol, jo større er sannsynligheten for hasj-debut.

Forskningen viser også at jo tidligere et bruk begynner, jo lengre i dophierarkiet går man. Jo, mer intensivt bruken er på en stofftype, desto større er risikoen for fortsettelse til neste steg.

Cannabis og tenåringers psykososiale modning:

Identitetsutviklingen er en viktig del av den psykologiske ungdomsutviklingen. Identitets-utviklingen er i sin tur avhengig av den kognitive utviklingen, noe jevnlig cannabis-bruk kan forstyrre.

Forskningsrapporter har vist at som en følge av cannabisbruk i tenårene, kan den psykososiale tenåringsutviklingen gå langsommere og i "feil" retning. Hvis denne identitets-utviklingen ikke går videre, vil den unge ofte kunne forbli lenger eller permanent på et barnslig utviklingsnivå, som karakteriseres både av uselvstendighet og mangelfull integrering i voksenverden.

HASJBRUK

2 hovedveier i motivasjonen for å prøve

1) Representerer en motkultur/ideologi. 2) Rekrutterer de som har det vanskelig.
- subkultur - sosiale og psykiske problemer
- ressurssterke - små ressurser
- eksperimentbrukere - svak tilknytting til skole og arbeidsliv
- personlige og familiære vansker
Kan føre til
PSYKOSOSIAL SKJEVUTVIKLING
dvs. (enda) svakere bånd til skole og samfunn
- stopper opp i utvikling/modning
- gir ny risiko for gal utvikling
- forsterker allerede eksisterende problemer
- svak eller vanskelig sosial integrasjon har betydning for identitetsutviklingen
  • Svake ressurser gjør rusgiftenes konsekvenser farligere enn i miljøer hvor ressursrikdom er en selvfølge (marginalitet reproduseres).[4]
  • Medlemskap/deltakelse i fritidsorganisasjoner gir ikke automatisk avstand til rusgifter. Det er sammenheng mellom hasjbruk og organisasjonsdeltakelse, spesielt politiske- og miljøorganisasjoner (opposisjonelle) og fritidsklubber (tradisjonelle)[5].

Utbredelse

(Kilder: SIFA 1997, 1998 og 1999, Ungdomsundersøkelsen i Oslo '96, St.melding nr.16 '97)

  • Hasj er i dag det mest utbredte narkotiske stoffet i Oslo, og i landet som helhet.
  • Hasj eksisterer i de fleste ungdomsmiljøer, og har spredd seg til ungdomsgrupper som normalt ikke bruker stoff.
  • Hasj ble introdusert i Norge på slutten av 1960-tallet. I 1968 oppga bare 5% av ungdom i alderen 15-20 år i Oslo at de hadde brukt hasj.
  • I 1999 oppga imidlertid hele 27 % av ungdom i alderen 15-20 år i Oslo at de har brukt hasj. M.a.o. har hver fjerde ungdom mellom 15-20 år i Oslo noen gang prøvd hasj.
  • Fordi en del debuterer først i begynnelsen av 20-årene, er det rundt 1 av 3 i Oslo som nå prøver hasj.[6] Mange steder i landet ellers nærmer man seg en utbredelse av cannabis tilsvarende den i Oslo. I 1999 var tilsvarende tall på landsbasis 17,8 prosent i samme aldersgruppe.
  • Årsaken til forskjellen mellom Oslo og Norge, er at det i store byer gjerne er større tilgang på illegale stoffer, og lettere å finne miljøer der det å eksperimentere med bruk av rusgifter er en del av livsstilen (ref. nye ungdomskulturelle trender). Men tallene forteller at liberale holdninger til narkotika og eksperimenterende bruksmønstre begynner å bli svært vanlige også på landsbasis, og er ikke bare et storbyfenomen.
  • Selv om bruken av hasj nå er mer vanlig, er det få som jevnlig bruker hasj. Bare 3% av ungdomskullene i Oslo har brukt hasj mer enn 10 ganger siste halvår (Skretting 1997).
  • Flertallet av dem som eksperimenterer med hasj, legger enten bort vanen eller utvikler et lavfrekvent bruksmønster.
  • Hasj er noe mer utbredt blant ungdommer i de øvre sosiale sjikt. Særlig Oslo vest har økende bruk av hasj.
  • Ungdom som går inn i kategorien risikobruker (dvs. drikker alkohol to eller flere ganger i uken og/eller har prøvd hasj seks eller flere ganger, og/eller har prøvd tyngre narkotika to eller flere ganger) er imidlertid ungdom med middels gode karakterer. (Risikobruker i betydning at det innebærer mer enn eksperimentering.)
  • De med svake skolekarakterer er hyppigere brukere.
  • Hasjbruk i yngre aldersgrupper (eksperimentell bruk 13-19 år) er jevnt fordelt mellom kjønnene. Tyngre bruk, og bruk i eldre aldersklasser (20+) er mer utbredt blant menn. (Flere menn blant tyngre brukere.)
  • Hasjbruk vokser ut av bruk av legale rusgifter. Jo tidligere debuten er på sigaretter og alkohol, desto større forbruk får man av disse rusgiftene, og desto større er også sannsynligheten for å debutere med hasj.
  • Blant ungdom i Oslo som bruker alkohol hver uke, har om lag halvparten prøvd hasj eller marihuana i løpet av det siste året. For de fleste av disse er forbruket slik at det overstiger det en kan kalle for en ren eksperimentering (færre enn 6 ganger siste år).
  • Blant ungdom som aldri drikker alkohol eller gjør det sjeldent, forekommer hasjbruk betydelig sjeldnere.
  • Bruken av hasj foregår ofte skjult for de fleste. Det røykes på hjemme-alene-fester eller hjemme på rommet med venner.
  • Noen skoler har begynt å rapportere om hasj-røyking på skolene i for eksempel friminuttene, helt ned i grunnskolen.
  • Iflg. avisoppslag foregår det i noen bydeler og kommuner et samarbeid mellom politi, foreldre og helsestasjonene på skolene om testing av urinprøver tatt av ungdom man vet eller tror røyker hasj. Noen av disse ungdommene sier de vil bli testet for å unngå gruppepress.

Holdningsendringer

  • Fortsatt har dagens narkotikapolitikk stor oppslutning hos folk flest.
  • Også flertallet av norsk ungdom slutter opp om dette.
  • Imidlertid har man i de siste årene registrert en utvikling av mer liberale holdninger hos ungdom.
  • Andelen av ungdom 15-20 år som på landsbasis mener at hasj bør kunne selges fritt, har økt fra 2% i 1986 til 12% i 1999 (i Oslo 14%). Tilsvarende har det vært en økning i andelen som oppgir at de selv ville prøve hasj hvis det ikke var fare for å bli arrestert, fra 5% i 1986 til 13% i 1999 (i Oslo 19%).
  • Også i eldre aldersklasser ser en med økt aksept på hasj.
  • Foreldre fungerer indirekte som rollemodeller gjennom sitt eget forhold til alkohol og andre rusgifter. S.k. " Kontinentale drikkevaner"gjør rusgiftbruk til noe dagligdags - og bruk av hasj blir i en slik sammenheng mindre skremmende for mange unge. Det er også en del foreldre som selv har røykt/røyker hasj.
  • De fleste foreldre har imidlertid liten kunnskap om de ulike rusgiftene og vegrer seg/kommer til kort i diskusjoner med unge om narkotika.
  • Den økende kommersialiseringen av ungdomskulturene når bredere grupper av ungdommer enn tidligere, slik at flere blir påvirket av disse kulturenes holdninger til hasj og andre rusgifter.
  • Medias krisemaksimering og generalisering, legaliseringsdebatten, kjendis-utspill, motebransjens produkter og reklamen er indirekte med på å alminneliggjøre og ufarliggjøre cannabis (hasj). (Bl.a. moteklær av hamp, hudpleieprodukter med hamp, kule symboler og effekter som har assosiasjoner til hasj.)
  • Det siste tiårets fokusering på opplevelser, det å oppleve det optimale og beste av alt (kick), kan også ha flyttet grensene i forhold til interessen for å eksperimentere med hallusinogene stoffer (bl.a. hasj) for å få bedre opplevelser.

Hvorfor begynner ungdom med hasj?

  • De fleste ungdommer går gjennom en periode med opprør/frigjøring og identitetsøking. Samtidig er de nysgjerrige og gjerne eksperimenterende. Hvis narkotika er lett tilgjengelig i denne tiden, finnes det en risiko for at utprøving/eksperimentering finner sted. Andre faktorer som har betydning er:
  • symbol på voksenhet
  • markere avstand til det etablerte
  • letter den sosiale kontakten
  • venners holdninger (alltid venner som introduserer deg for hasj)[7]
  • gruppepress
  • jakten på spenning (ligger i det å være ung, men også i tiden)
  • hasj er sidestilt med sigaretter og alkohol - mange unge tror ikke det er farligere
  • tror at eksperimentering ikke er farlig, mener å ha kontroll og kan slutte når man selv vil
  • kan gi status å si man har prøvd
  • markerer individualitet
  • blir ikke fyllesyk - vanskeligere for andre å oppdage
  • Dagens ulike ungdomskulturer kan være innfallsporten til bruk av hasj og evnt. andre stoffer. Disse kulturene tilbyr en eller annen form for identitet og tilhørighet, samtidig som de forfekter ulike holdninger (ofte liberale) og gjør bruk av ulike identitetsmarkører. Ofte er rusgifter inkludert i slike fellesskap (house - ecstasy, hiphop/skate- og snowboard/miljøbevegelser - hasj). Kommersialiseringen bidrar til en rekruttering fra et bredere lag av ungdomsgruppene, kombinert med at forgrunnsfigurene i disse kulturene ofte blir mediafokusert og lett kan bli forbilder for vanlig ungdom.
  • Hasjbruken er et tvetydig fenomen. På den ene siden representerer det en motkultur, en slags opposisjon, men på den andre siden rekrutterer hasjmiljøet også ungdom som har det vanskelig.

Vår målsetting, bl.a. gjennom denne studiekampanjen og annen informasjonsvirksomhet er imidlertid:

  • å motvirke den økende aksepten av narkotikabruk blant ungdom.
  • å motvirke at ungdom begynner med hasj/redusere rekrutteringen.
  • å motarbeide alminnelig- og ufarliggjøringen av hasj og party-dop forøvrig.
  • øke kunnskapen om skadevirkninger (også "ny" viten)
  • styrke holdningen til å kunne si nei/ motstå press
  • øke motstanden mot legalisering
  • heve kompetansen/gi argumenter til motstandere av narkotika, i studentmiljøer, blant voksne, foreldre og fagpersonell
  • bidra til et mer balansert/nyansert mediafokus - være en motvekt

Kilder:

  1. Kilde: SIFA/Rusmiddeldirektoratet: "Rusmidler i Norge 1999"
  2. Kongsvik, Trond og Kurtze, Nanna: "Studenters bruk av alkohol og narkotika", Nord-Trøndelagsforskning, NTF-rapport 1998:14. Også lagt ut på internett her:
    http://www.fmr.no/studund98/
  3. Amundsen, Arvid og Fekjær, Hans Olav: "Studenter og rus", Rusmiddeletaten, Oslo 1998. Også lagt ut på Internett her:
    http://www.rusinfo.no/rapporter/stud-98/index.htm
  4. Pedersen, Willy: "Bittersøtt . Ungdom, sosialisering, rusmidler", Universitetsforlaget 1998
  5. Pedersen, Willy: op.cit.
  6. Pedersen, Willy: op.cit.
  7. Pedersen, Willy: op.cit.

Litteraturliste:

Under utarbeidelsen av denne artikkelen har vi spesielt benyttet følgende kilder:

  • Amundsen, Arvid og Fekjær, Hans Olav: "Studenter og rus", Rusmiddeletaten, Oslo 1998. Også lagt ut på Internett her: http://www.rusinfo.no/rapporter/stud-98/index.htm
  • Kongsvik, Trond og Kurtze, Nanna: "Studenters bruk av alkohol og narkotika", Nord- Trøndelagsforskning, NTF-rapport 1998:14 . Også lagt ut på internett her: http://www.fmr.no/studund98/
  • Pedersen, Willy: "Bittersøtt . Ungdom, sosialisering, rusmidler", Universitetsforlaget 1998
  • Reinås, Knut T., Lindelien, Arne og Johnsen, Aina: "Narkotikascenen. Ecstasy, ekstase og eksistens", Forbundet Mot Rusgift, Oslo 1997
  • SIFA/Rusmiddeldirektoratet: "Rusmidler i Norge 1999" og tidligere utgaver
  • Stortingsmelding nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken