Det er flertall blant de politiske ungdomspartiene for å åpne
for vin i butikk, melder Aftenposten.
- Ungdomspartiene bygger på argumenter som avslører at de ikke har fulgt med i den alkoholpolitiske diskusjonen de siste ti årene, mener generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad. - Dette er politikk som bygger utelukkende på bekvemmelighetshensyn uten tanke for de helse- og sosialpolitiske konsekvensene et slikt forslag vil få dersom det gjennomføres.
Laveste alkoholforbruk i Europa
- Norge ligger fortsatt på bunnivå i Europa både når det gjelder årlig forbruk av alkohol pr. person og omfanget av alkoholskadene. Dette har vi klart fordi vi har ført en alkoholpolitikk som har hatt tilgjengelighet og pris som de viktigste forbruksbegrensende virkemidlene. Det er ubestridt enighet blant internasjonale alkoholforskere om at det er begrensninger i tilgjengelighet og høye priser som er mest effektivt for å holde alkoholforbruket nede, sier Kolstad.
Hun mener det ikke er tvil om at vin i dagligvarehandelen vil bidra sterkt til at totalforbruket av alkohol øker. Og med et økt alkoholforbruk vil vi også se økte sosial- og helseutgifter.
Ikke en hvilken som helst vare
Et knippe av verdens ledende alkoholforskere gikk i 2003 sammen om å skrive boken "Alcohol - No Ordinary Commodity" (Thomas Babor et al, Oxford University Press, 2003). På norsk blir tittelen "Alkohol: ingen ordinær handelsvare". Her summerer forskerne opp hva forskningen vet om hva som virker og ikke virker av alkoholpolitiske tiltak. Ti på topp-listen av effektive tiltak er nærmest identisk med de tiltakene norsk alkoholpolitikk støtter seg på.
Forskeren Thomas Babor var i november i fjor i Norge for å presentere boken. Han uttalte blant annet følgende:
"Blant 150 land er Norge det landet som bruker flest av de mest effektive virkemidlene mot økt alkoholkonsum. Norge bør ta lærdom av dette og verne om alkoholpolitikken sin".
Norge har tradisjonelt vært et foregangsland på alkoholpolitikkens område, selv om denne politikken regelmessig har fått gjennomgå både i media, blant folk og på norske revyscener. Politikken har vært bygd på den grunnleggende sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruk og skadenivå. Næringspolitiske hensyn har vært underordnet hensyn til helse, trygghet og sosial velferd, og målet har vært å redusere det samlede skadenivået. Dette bør ikke norske politikere undergrave, mener Anne-Karin Kolstad.
Solidaritet og gode eksempler
For de som selv ikke har problemer med alkohol, kan norsk alkoholpolitikk synes unødvendig restriktiv. Å forsake et "gode" som for eksempel billig alkohol i et supermarked for å være solidarisk med dem som ikke klarer å begrense seg, er ikke lenger så selvfølgelig som det engang var. Men å åpne for vin i butikk skaper inntrykk av at alkohol er en ufarlig dagligvare. Er dette signaler vi ønsker å gi barn og ungdom når de skal ta valg i forhold til rusmidler, spør Actis.
Vinmopolet - kontroll og kvalitet
Vin i butikk vil svekke Vinmonopolets rolle. Vinmonopolet ble opprettet for at staten skulle kunne begrense omsetningen av vin og brennevin og for å holde privatøkonomiske interesser og konkurransekrefter utenfor deler av vin- og brennevinsomsetningen. Undersøkelser viser at Vinmonopolets popularitet i befolkningen øker. Vinmonopolets styrke er kvalitet, service og trygghet, og det er lite trolig at dagligvarehandelen vil ha kapasitet og kompetanse nok til å tilby det samme dersom det åpnes for vinsalg i butikkene, mener Kolstad.
Hvor skal grensen gå?
Den siste tiden har vi også sett at alt fra frisører, bensinstasjoner, kinoer, teater og idretten søker om bevilling for salg og skjenking av alkohol. Vinsalg i dagligvarehandelen er et ytterligere steg mot en sterk liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Hvor skal myndighetene sette grensen? Ønsker vi et samfunn hvor alkohol er tilgjengelig overalt hvor vi ferdes, om det er der vi kjøper melken vår eller der vi klipper håret?
- Ungdomspartiene bygger på argumenter som avslører at de ikke har fulgt med i den alkoholpolitiske diskusjonen de siste ti årene, mener generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad. - Dette er politikk som bygger utelukkende på bekvemmelighetshensyn uten tanke for de helse- og sosialpolitiske konsekvensene et slikt forslag vil få dersom det gjennomføres.
Laveste alkoholforbruk i Europa
- Norge ligger fortsatt på bunnivå i Europa både når det gjelder årlig forbruk av alkohol pr. person og omfanget av alkoholskadene. Dette har vi klart fordi vi har ført en alkoholpolitikk som har hatt tilgjengelighet og pris som de viktigste forbruksbegrensende virkemidlene. Det er ubestridt enighet blant internasjonale alkoholforskere om at det er begrensninger i tilgjengelighet og høye priser som er mest effektivt for å holde alkoholforbruket nede, sier Kolstad.
Hun mener det ikke er tvil om at vin i dagligvarehandelen vil bidra sterkt til at totalforbruket av alkohol øker. Og med et økt alkoholforbruk vil vi også se økte sosial- og helseutgifter.
Ikke en hvilken som helst vare
Et knippe av verdens ledende alkoholforskere gikk i 2003 sammen om å skrive boken "Alcohol - No Ordinary Commodity" (Thomas Babor et al, Oxford University Press, 2003). På norsk blir tittelen "Alkohol: ingen ordinær handelsvare". Her summerer forskerne opp hva forskningen vet om hva som virker og ikke virker av alkoholpolitiske tiltak. Ti på topp-listen av effektive tiltak er nærmest identisk med de tiltakene norsk alkoholpolitikk støtter seg på.
Forskeren Thomas Babor var i november i fjor i Norge for å presentere boken. Han uttalte blant annet følgende:
"Blant 150 land er Norge det landet som bruker flest av de mest effektive virkemidlene mot økt alkoholkonsum. Norge bør ta lærdom av dette og verne om alkoholpolitikken sin".
Norge har tradisjonelt vært et foregangsland på alkoholpolitikkens område, selv om denne politikken regelmessig har fått gjennomgå både i media, blant folk og på norske revyscener. Politikken har vært bygd på den grunnleggende sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruk og skadenivå. Næringspolitiske hensyn har vært underordnet hensyn til helse, trygghet og sosial velferd, og målet har vært å redusere det samlede skadenivået. Dette bør ikke norske politikere undergrave, mener Anne-Karin Kolstad.
Solidaritet og gode eksempler
For de som selv ikke har problemer med alkohol, kan norsk alkoholpolitikk synes unødvendig restriktiv. Å forsake et "gode" som for eksempel billig alkohol i et supermarked for å være solidarisk med dem som ikke klarer å begrense seg, er ikke lenger så selvfølgelig som det engang var. Men å åpne for vin i butikk skaper inntrykk av at alkohol er en ufarlig dagligvare. Er dette signaler vi ønsker å gi barn og ungdom når de skal ta valg i forhold til rusmidler, spør Actis.
Vinmopolet - kontroll og kvalitet
Vin i butikk vil svekke Vinmonopolets rolle. Vinmonopolet ble opprettet for at staten skulle kunne begrense omsetningen av vin og brennevin og for å holde privatøkonomiske interesser og konkurransekrefter utenfor deler av vin- og brennevinsomsetningen. Undersøkelser viser at Vinmonopolets popularitet i befolkningen øker. Vinmonopolets styrke er kvalitet, service og trygghet, og det er lite trolig at dagligvarehandelen vil ha kapasitet og kompetanse nok til å tilby det samme dersom det åpnes for vinsalg i butikkene, mener Kolstad.
Hvor skal grensen gå?
Den siste tiden har vi også sett at alt fra frisører, bensinstasjoner, kinoer, teater og idretten søker om bevilling for salg og skjenking av alkohol. Vinsalg i dagligvarehandelen er et ytterligere steg mot en sterk liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Hvor skal myndighetene sette grensen? Ønsker vi et samfunn hvor alkohol er tilgjengelig overalt hvor vi ferdes, om det er der vi kjøper melken vår eller der vi klipper håret?
Du kan lese hele innlegget fra Actis her.
Du kan lese et sammendrag av boka "Alcohol - No ordinary commodity" her.
Du kan lese Aftenpostens oppslag om at ungdomspartiene til Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vil ha vin i dagligvarebutikkene her.