Tidsskriftet RUSFRI

Gjennom tidene har alkohol vært en følgesutviklingen vært i Norge? Hvor mye drikker vi, og hvordan skiller vi oss fra andre land? Og hvilke konsekvenser har dette for enkeltpersoner og samfunnet som helhet? 

HISTORISK PERSPEKTIV PÅ ALKOHOLFORBRUKET I NORGE 

Alkoholens historie i Norge har svingt mellom perioder med stor tilgjengelighet og strenge reguleringer. På 1800-tallet var hjemmebrenning utbredt, og forbruket var høyt. Dette ledet til omfattende sosiale problemer og dannelsen av en sterk avholdsbevegelse. 

I begynnelsen av 1900-tallet innførte Norge en rekke restriksjoner, inkludert forbud for brennevin og sterkvin mellom 1916 og 1927. Selv om forbudet ble opphevet, har reguleringer som Vinmonopolet og høye avgifter vært viktige for å holde forbruket nede. 

HVOR MYE DRIKKER VI I DAG? 

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet konsumerer nordmenn over 15 år i gjennomsnitt omtrent 7,8 liter ren alkohol per år. Dette inkluderer øl, vin og sprit, og også uregistrert forbruk i form av grensehandel og taxfree. Dette kan virke som et høyt tall, men det er faktisk lavere enn i mange andre europeiske land. Til sammenligning drikker gjennomsnittsinnbyggeren i Frankrike og Italia rundt 10–12 liter ren alkohol per år, selv om forbruket i sørlige Europa har gått betydelig ned de siste tiårene.

Et særtrekk ved norsk alkoholbruk er konsentrasjonen av drikking i helger og festlige anledninger.

HELGEFYLLA VS. MODERAT DRIKKING 

Et særtrekk ved norsk alkoholbruk er konsentrasjonen av drikking i helger og festlige anledninger – ofte kalt ”helgefylla.” I sørlige Europa er det mer vanlig å drikke små mengder jevnlig, som et glass vin til middagen. Dette kan være en av grunnene til at alkoholrelaterte akutte helseproblemer og vold er relativt høyere i Norge, til tross for lavere totalforbruk. 

TRENDER I ALKOHOLFORBRUKET 

Forbruket av alkohol i Norge har vært relativt stabilt de siste 20 årene, men vi ser noen viktige trender: 

1. Økning i vinforbruket: 
   Vin har blitt stadig mer populært, spesielt blant kvinner og eldre aldersgrupper. 
2. Reduksjon blant unge: 
   En positiv trend er at unge i Norge drikker mindre enn tidligere. Mange rapporterer at de prioriterer helse og opplever mindre sosialt press om å drikke. 
3. Pandemien og alkoholkonsum: 
   Under COVID-19-pandemien ble alkoholkonsumet påvirket av stengte grenser og redusert sosial kontakt. Mange nordmenn erstattet turer til Sverige med kjøp på Vinmonopolet, men det totale forbruket økte ikke dramatisk. 

De nordiske kostholdsrådene anbefaler en nullgrense for ungdom og gravide. 

SAMMENLIGNING MED SØRLIGE EUROPA 

Det er betydelige kulturelle forskjeller mellom Norge og landene i sørlige Europa når det gjelder alkoholbruk. 

1. Drikkemønstre: Som nevnt har sørlige europeere en kultur for mer moderat og regelmessig drikking, ofte knyttet til mat. I Norge er drikking mer knyttet til sosiale sammenkomster og feiringer, mens hverdagsdrikking er mer sjelden. 
2. Helseutfall: Til tross for høyere alkoholkonsum har land som Italia og Spania lavere forekomst av alkoholrelaterte akuttskader, som skyldes fyll. Både drikkemønstrene og sterke kulturelle normer mot storforbruk. 
3. Reguleringer: Norge har strengere alkoholpolitikk enn de fleste sørlige land, med høye priser og begrenset tilgjengelighet. Dette er delvis fordi alkoholen har større sosial skadepotensial i land med ”binge drinking”-kultur. 
4. Det er viktig å være klar over at ingen nivåer av alkoholforbruk er helt risikofrie. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler derfor at man reduserer konsumet så mye som mulig for å minimere risikoen for både akutte og langsiktige helseskader. De nordiske kostholdsrådene anbefaler en nullgrense for ungdom og gravide.

ALKOHOLENS KONSEKVENSER: HELSE, SOSIAL OG ØKONOMISK 

Helsekonsekvenser 

Alkohol er en betydelig risikofaktor for både fysisk og psykisk helse. Leversykdommer, kreft, og hjerte- og karsykdommer er noen av de mest alvorlige konsekvensene av langvarig høyt konsum.

Sosiale og økonomiske kostnader 

Alkohol koster det norske samfunnet milliarder hvert år, både direkte gjennom helseutgifter og indirekte gjennom redusert produktivitet, vold og kriminalitet.

HVORDAN SNAKKE OM ALKOHOL? 

Vi oppfordrer til åpenhet og refleksjon rundt vårt forhold til alkohol. Dette er avgjørende for å bryte ned stigma og hjelpe dem som sliter med avhengig- het. 

NORMALISERING AV SAMTALEN 

Det å tørre å stille spørsmål som: ”Hvorfor drikker jeg?” eller ”Hvordan påvirker alkohol meg og de rundt meg?” kan bidra til å bevisstgjøre våre valg. Samtaler om alkohol bør ikke være moraliserende, men snarere en invitasjon til å tenke kritisk over hva som er hensiktsmessig for hver enkelt. Alkohol koster det norske samfunnet milliarder hvert år. 

Veien videre 

For å redusere de negative konsekvensene av alkohol må vi fortsette å kombinere strenge reguleringer med forebygging og behandling. 

Dette inkluderer: 

• Økt bevissthet om helseeffekter. 
• Støtte til unge i å opprettholde positive trender med redusert konsum. 
• Støtte dem som ikke ønsker å drikke, ved å øke tilbudet av alkoholfrie handlingsvalg. 
• Bidra til å utsette drikkedebuten for unge, og øke debutalderen for alkoholbruk.
• Bedre behandlingstilbud for alkoholavhengighet. 

Alkohol er utvilsomt et tema som berører oss alle – og noe vi må fortsette å snakke om, både som individer og samfunn.