Norge er blant de landene i Europa som har strengest restriksjoner på alkohol. Vi har ikke disse for å provosere voksne mennesker, eller umyndiggjøre dem, slik det ofte hevdes i den alkoholpolitiske debatten. Restriksjonene er ene og alene etablert for å begrense skadevirkningene av alkohol. Og det er solid forskningsmessig dokumentasjon på at de virker. På grunn av tiltak som avgifter, vinmonopol, alders- og promillegrenser, er Norge blant de landene i Europa med lavest alkoholforbruk og færrest alkoholskader.
Under andre verdenskrig kom den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt med de berømte ordene «Look to Norway». I alkoholpolitikken har denne setningen i høyeste grad fortsatt gyldighet. Norske og internasjonale forskere er samstemte i sine anbefalinger. Det er de «norske» tiltakene som avgifter og redusert tilgjengelighet som virkelig betyr noe når formålet er å begrense alkoholskadene.
Ti prosent av befolkningen drikker halvparten av den alkoholen som konsumeres i Norge. Dette er de såkalte storbrukerne, de som mange mener har et alkoholproblem. Denne gruppen har høy risiko for å pådra seg både kroniske helseskader og akutte skader som følge av alkohol. Likevel er det de 80 prosentene som drikker av og til som står for de fleste alkoholskadene, rett og slett fordi de er så mange flere.
For selv om Norge har færre alkoholskader enn andre europeiske land, sliter også vi med et betydelig skadeomfang. Dette har ikke minst sammenheng med at vi, i likhet med alle andre land i Nord-Europa, har en drikkekultur preget av mye fyll. Beregninger foretatt av Rokkan-senteret ved Universitetet i Bergen, på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, viser at alkoholbruk påfører samfunnet kostnader på 20 milliarder kroner per år. Likevel er det de menneskelige lidelsene som er det største problemet.
Vi vet at annenhver nordmann plages av andres fyll i løpet av et år. Dette kan dreie seg om forholdsvis «uskyldige» plager som å få ødelagt en hyggelig kveld eller få forstyrret nattesøvnen. Men for mange hundre tusen mennesker er plagene svært alvorlige. En fersk rapport fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning viser at om lag 100.000 voksne hvert år rammes av vold fra berusede personer. Minst like mange barn utsettes for omsorgssvikt på grunn av foreldrenes drikking. For alle disse menneskene er det en mager trøst at det er verre i de fleste andre europeiske land.
Det har blitt hevdet at innføringen av kontinentale drikkevaner bør være en hovedstrategi for å få bukt med den norske helgefylla. Likeledes hevdes det at voksne mennesker er i stand til å ta ansvar for sine egne drikkevaner. For mange er det selvsagt også slik. Men skadetallene viser dessverre en helt annen virkelighet for samfunnet totalt sett.
Det raskt økende alkoholkonsumet i Norge viser på mange måter at vi er i ferd med å bli mer kontinentale i våre drikkevaner i den forstand at vi drikker oftere enn før. Imidlertid ser det ikke ut til at den norske helgefylla er på vikende front. Dette betyr at drikkemønsteret er i endring fra sjeldent og mye, til oftere og mye. Denne utviklingen er meget bekymringsfull.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at alkohol står for fire prosent av verdens helseskader. Det betyr at alkohol reduserer den globale levealderen omtrent like mye som tobakk, og langt mer enn narkotika. I den vestlige verden der alkoholkonsumet er størst, utgjør skadene i overkant av ni prosent av sykdomsbildet. Dette gir grunn til ettertanke og bekymring. I tillegg lider hundretusenvis av mennesker under andres alkoholbruk. Og de lider ofte i stillhet, ikke minst gjelder dette et stort antall barn. Det er svært mange mennesker som er takknemlige for at alkohol ikke er like billig som mineralvann og for at vin og sprit ikke er til salgs i matbutikken. Et slikt perspektiv synliggjør behovet for effektive virkemidler.
Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører nå en omfattende alkoholkampanje, kalt «Alvorlig talt». Kampanjen har ett formål: Å redusere skadevirkningene av alkohol. Kampanjen er basert på tre hovedelementer:
1) Informere om hvilke skadevirkninger alkoholen har.
2) Vise at den norske alkoholpolitikken, som er upopulær hos mange, bidrar til å redusere disse skadevirkningene i betydelig grad.
3) Hjelpe foreldre til å snakke om alkohol med barna sine og sette de nødvendige grensene.
Dette gjør vi gjennom en rekke virkemidler som redaksjonell omtale i mediene, TV-, avis- og nettreklame, samt kampanjens nettsted www.settegrenser.no. Denne kampanjen er verken en avholdskampanje eller en skremselskampanje. Vi har i stedet valgt å synliggjøre de virkemidlene som har vist seg effektive for å redusere de negative effektene av alkohol.
Norsk alkoholpolitikk er faktisk blitt vesentlig mindre restriktiv de siste tiårene. Vi har nå tre ganger så mange utesteder og dobbelt så mange vinmonopol som før. Alkohol har også blitt billigere. En flaske brennevin kostet om lag 40 prosent mer for 20 år siden. Dette er den motsatte trenden av hva som skjer ellers i Europa. Andre europeiske land blir stadig mer opptatt av alkoholens skadevirkninger, og er i ferd med å innføre strengere regler enn de har hatt. Flere europeiske land ser faktisk til Norge når nye tiltak for å redusere skadevirkningen av alkohol vurderes.
Irland har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å begrense alkoholforbruk og -skader. Det tidligere så alkoholliberale Irland med puber på hvert gatehjørne, innså at problemene knyttet til alkohol var ute av kontroll. Dette ble blant annet bekreftet av alkoholpolitisk rådgiver for det irske helse- og barnedepartementet, doktor Ann Hope, under konferansen «Blikk mot verden» i Oslo tidligere i høst:
- Vi har sett på hva dere har gjort i Norge og vi har tatt etter. Problemene våre var så store at vi ikke hadde noe valg, sa hun da.
Ann Hope har gjort Roosevelts ord til sine:
«Look to Norway».
Du kan lese innlegget i Fædrelandsvennen. Om dokumentasjonen som ligger bak kan du lese i innleggene på konferansen Rus og samfunn.