Flere forskere har interessert seg for dette. I en oversiktsartikkel fra 2018 sier Ingeborg Rossowi Folkehelseinstituttet:
«Både voldsutøvere og voldsofre var ofte alkoholpåvirket under voldshandlingen.
De som drikker svært mye og de som er ofte beruset, er mer tilbøyelige til å utøve vold og har større risiko for å bli utsatt for vold.
På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom alkoholbruk og vold. Omfanget av voldshandlinger øker når alkoholkonsumet i et samfunn går opp, og minker når alkoholbruken går ned.
Alkoholberuselse er en bidragende årsak til vold, men sammenhengen er trolig kompleks.
Begrensninger i tilgjengelighet av alkohol på skjenkesteder synes å ha effekt på volds- omfanget.»
(Ingeborg Rossow: Alkohol og vold, FHI 05.12.2019, Alkohol og vold – FHI, nedlastet 22.05.2023).
Noen forhold som kan påvirke alkoholrelatert vold, kan være vanskelige å gjennomføre med alkoholpolitiske virkemidler.
Dette gjelder f.eks. det totale alkoholforbruket, som påvirkes av mange forhold. I denne miniartikkelen vil jeg imidlertid henlede oppmerksomheten på om det er en mulig å redusere alkoholrelatert vold ved hjelp av skjenkepolitikk.
ANTALL SKJENKESTEDER
Fra forskningslitteraturen er det klart at tilgjengelighetsbegrensende tiltak stort sett er effektive for å begrense alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer. Spørsmål er da om begrensning i antallet skjenkesteder kan redusert alkoholrelatert vold.
«En rekke studier fra blant annet USA og Australia har vist at det er en klar sammenheng mellom antall skjenkesteder og voldsomfang i et område; – jo høyere antall skjenkesteder innenfor et område, desto større er voldsomfanget.
Tilsvarende har man vist at endringer i antall skjenkesteder er knyttet til endringer i voldsomfang; – med økende antall skjenkesteder, øker voldsomfanget – og vice versa.
Dette er også vist i en studie fra Norge; med økende antall skjenkesteder, økte også antallet voldstilfeller.»
(Thor Norstrøm og Ingeborg Rossow, Forebygging.no; Skjenking og vold 2012; Skjenking og vold – forebygging.no, nedlastet 22.05.2023).
Fra forskningslitteraturen er det klart at tilgjengelighetsbegrensende tiltak stort sett er effektive for å begrense alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer. Spørsmål er da om begrensning i antallet skjenkesteder kan redusert alkoholrelatert vold.
BEGRENSNING AV SKJENKETIDER
«Et annet tilgjengelighetsbegrensende tiltak er regulering av skjenketider, og her i Norge er dette trolig det mest omdebatterte virkemidlet i skjenkepolitikken. I tre oversiktsarbeider har forfatterne gjennomgått internasjonal forskning som har belyst en mulig betydning av skjenketidsendring for voldsomfang og/eller andre typer av alkoholrelaterte problemer.
I disse litteraturgjennomgangene konkluderes det med at de metodologisk gode studiene i hovedsak har funnet at en innskrenking i skjenketiden har redusert volden (eller andre problemer), mens en utvidelse av skjenketiden har ført til en økning i vold og andre problemer.
Ett eksempel er fra den brasilianske byen Diadema (som er på størrelse med Bergen), hvor skjenketiden ble redusert fra døgnkontinuerlig skjenking til skjenkestopp kl 23.00.
Skjenketidsreduksjonen ble fulgt av en betydelig reduksjon i voldsomfanget, og antallet drap gikk ned med cirka 44 % (Duailibi et al., 2007). I Reykjavik på Island gikk politikerne den motsatte veien, fra å ha skjenkestopp kl. 02.00 i helgene fikk byens skjenkesteder i 1999 anledning til å skjenke døgnet rundt. Endringen ble blant annet begrunnet med at man ville få bukt med vold og skadeverk knyttet til trengsel og taxikøer ved skjenketidens slutt. Evalueringen av dette tiltaket viste at man riktignok lyktes i å redusere ansamlingen av folk ute i sentrum mellom kl. 3.00 og 5.00, men omfanget av voldsskader økte betydelig.
Antallet pasienter i akuttmottak med voldsskader nattestid i helgene økte med 34 % i året etter skjenketidsendringen.»
(Thor Norstrøm og Ingeborg Rossow, Forebygging.no; Skjenking og vold 2012; Skjenking og vold- forebygging.no, nedlastet 22.05.2023).
SMÅ ENDRINGER I SKJENKETID
«I praksis er det imidlertid ofte slik at skjenketidsendringer (i likhet med mange andre politiske endringer) er relativt små. Det forskningsmessige grunnlaget for å vurdere effekten av slike mindre endringer i skjenketid har vært temmelig tynt.
Men noen studier som har belyst mulige effekter av slike mindre skjenketidsendringer på voldsomfang finnes.
Den ene studien er fra den australske byen Newcastle, hvor man innskrenket skjenketidens slutt med halvannen time, kombinert med at gjester ikke kunne komme inn på skjenkesteder de siste to timene av skjenketiden (”one-way door policy”).
I perioden etter disse restriksjonene gikk volden nattestid i Newcastle sentrum ned med 37 % sammenliknet med en naboby uten skjenketidsendringer.
I perioden etter disse restriksjonene gikk volden nattestid i Newcastle sentrum ned med 37 % sammenliknet med en naboby uten skjenketidsendringer.
En annen studie er fra Norge og er en analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet. I alle disse byene var skjenketidsendringen, hva enten det var en utvidelse eller en innskrenkning, på to timer eller mindre, og oftest en halv til en time.
Studien viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%; dvs en utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden.
Sammenhengen var tilnærmet like stor ved en utvidelse av skjenketiden som ved en innskrenkning av skjenketiden. Det ser derfor ut til at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig effekt på vold.» (Se sitert henvisning over).
Diskusjon om sammenhengen mellom skjenking og vold dukker opp med jevne mellomrom. Vi vet i alle fall nå at dersom myndighetene ønsker det, kan vi redusere alkoholvolden både ved å redusere tettheten av skjenkesteder og ved å avkorte skjenketidene. Hva vil våre politikere?