Bakgrunnen er at EU-kommisjonen har utarbeidet en plan for å bekjempe kreft. Planen er forsinket, og det er derfor fortsatt mulighet til å påvirke og komme med innspill. Dette var bakgrunnen for webinaret i høst.
Den viktigste risikofaktoren for kreft er tobakk, men alkoholforbruk er den nest største. Det ser ikke ut til å ha noe å si hva slags alkoholdrikk du drikker. Det er alkohol, etanol, som er kreftframkallende.
En av innlederne var Maria Danielsson. Hun er spesialist i folkehelsemedisin, og seniorkonsulent ved Riddergatan 1, klinikk for alkohol og helse. Hun jobber som lege i Stockholm for å hjelpe folk med å redusere og slutte å drikke alkohol og har jobbet innen folkehelse i mange år.
FOLKEHELSEPERSPEKTIVET PÅ ALKOHOL OG KREFT, HVOR VIKTIG ER DET?
At alkohol forårsaker kreft har vært kjent blant forskere i flere tiår. Allerede i 1988 erkjente WHO at alkohol var et ”kreftfremkallende middel” (klassifisering på høyeste nivå). Men folk generelt vet ikke at alkohol kan forårsake kreft. Og erfaringen er at folk generelt undervurderer helserisikoen ved å drikke alkohol. Alle vet at alkohol forårsaker leverskade. Ikke alle vet at alkohol forårsaker vanlige problemer som angst, depresjon, søvnproblemer, høyt blod- trykk osv., og spesielt ikke økt risiko for kreft.
Selv medisinske behandlere overser ofte alkohol som en årsak til pasientens helseproblemer, og spør ikke engang pasienten om alkoholforbruket.
ALKOHOL NEST VIKTIGST
Den viktigste risikofaktoren for kreft er tobakk, men alkoholforbruk er den nest største. Det ser ikke ut til å ha noe å si hva slags alkoholdrikk du drikker. Det er alkohol, etanol, som er kreftframkallende.
Alkohol forårsaker kreft koblet til fordøyelseskanalen. Start fra munn, hals, strupehode, spiserør, magesekk, lever og tykktarm. Disse kreftformene er også forårsaket av tobakk, og kombinasjonen av alkohol og tobakk øker kreftrisikoen mange ganger. Det har vært kjent i lang tid at kreft i øvre del av mage-tarmkanalen, som munn, strupehode og spiserøret er sterkt forbundet med alkohol og tobakk.
Disse kreftformene er imidlertid ikke så vanlige. Nå vet vi imidlertid at alkohol øker en av de vanligste kreftformene, nemlig tyktarmskreft.
De fleste risikofaktorer er ukjente. WHO anslår at rundt 40% av alle krefttilfeller tilskrives en kjent risikofaktor.
BRYSTKREFT
Dessverre forårsaker alkohol også brystkreft, og bevisene for at alkohol også forårsaker kreft i prostata og bukspyttkjertelen vokser. Dette er dårlige nyheter i et folkehelseperspektiv.
Brystkreft, tykktarmskreft og kreft i prostata er sammen med lungekreft de vanligste kreftformene i Europa. Det er også flere andre kreftformer som er forbundet med alkoholforbruk, for eksempel lungekreft og hudkreft. Men årsaksforholdet er langt mer usikkert.
4,5 PROSENT AV TILFELLENE
Alkohol er selvfølgelig én av mange årsaker til kreft. I Sverige anslår vi at 4,5% av krefttilfellene er forårsaket av alkohol.
Figur 3 viser hvordan alkohol bidrar til forskjellige typer kreft. For eksempel forårsaker alkohol mer enn 30% av kreft i munn og svelg, men det største antallet alkoholforårsakede kreftdødsfall i Sverige i absolutte tall var kreft i tykktarmen blant menn og brystkreft blant kvinner, selv om alkohol bare står for omtrent 10% av disse kreftformene.
ALKOHOLFORBRUK KAN PÅVIRKES
Du tenker kanskje; hvorfor ikke konsentrere seg om årsakene til de andre 90%? Det burde vi, hvis vi kunne. De fleste risikofaktorer er ukjente. WHO anslår at rundt 40% av alle krefttilfeller tilskrives en kjent risikofaktor.
Vi vet ikke hva som forårsaker de resterende 60%. Og det er ikke nok å kjenne risikofaktorene. Vi må også vite hvordan vi kan påvirke dem. For eksempel er velkjent risikofaktor for brystkreft, bortsett fra alkohol, kvinnens alder, vitalitet, over- gangsalder, alder ved første barnefødsel, brystvevstetthet og kvinnens høyde. Dette er risikofaktorer som ikke er egnet for inngrep. Men alkoholforbruk kan påvirkes.
Hvor mye alkohol kan du drikke uten å øke risikoen for kreft? Ikke overraskende, jo mer du drikker jo større er risikoen. Og den stiger eksponentielt. Dette dose/responsforholdet er ulikt for de forskjellige krefttypene. Og viktigst; alkohol forårsaker kreft selv på moderate nivåer.
Figur 4 viser hvordan risikoen for ulike krefttyper øker med økende alkoholforbruk. På Y-aksen øker risikoen for kreft i prosent, på x-aksen mengden alkohol per dag i gram.
12 gram alkohol tilsvarer et lite glass vin og 72 gram en flaske vin. Hvis du drikker en halv flaske vin om dagen, øker du risikoen for kreft i halsen, den svarte linjen, med 140%, strupehodet, den prikkede linjen med 60%, brystkreft, den røde linjen med 40% og tykktarmskreft, den grønne linjen med 25%.
Som du ser er risikoen mye høyere for kreft i øvre mage-tarmkanal, som strupekreft. Disse kreftformene er også veldig utrivelige og med dårlig prognose. Men fra et folkehelseperspektiv, og også fra et individuelt perspektiv, er sannsynligheten for å få tykkktarmskreft og brystkreft så mye høyere at enda en mindre økning i risiko betyr mye mer i absolutte tall.
Mange flere vil få tykktarmskreft eller brystkreft på grunn av alkohol enn kreft fra øvre mage-tarmkanal. Som du kan se, begynner økende risiko for kreft allerede ved en liten mengde alkohol. For eksempel øker allerede en drink om dagen risikoen for brystkreft med 11%, to drinker øker risikoen med 33%.
«ANBEFALT» FORBRUK MINDRE ENN – ØKER OGSÅ KREFTRISIKOEN
Svenske retningslinjer for drikking anbefaler å drikke mindre enn 14 drinker for menn og 9 drinker for kvinner pr. uke. Dette betyr at selv om du ikke overskrider retningslinjene, vil du fortsatt ha økt risiko for kreft.
De fleste som drikker alkohol, drikker moderat. Derfor kommer en stor andel av alkoholrelaterte krefttilfeller fra gruppen som drikker moderat, på grunn av gruppens mye større antall, selv om risikoen for alkoholrelatert kreft er mye lavere enn for de som drikker mye.
I Sverige anslår vi at 29% av alkoholrelaterte dødsfall av kreft, skyldes inntak ved eller under Sveriges anbefalte drikkemengder (den blå delen av figur 5).
42% av de alkoholforårsakede dødsfallene av kreft inntreffer hos folk som drakk over retningslinjene (den midterste delen), og 29% fra tidligere alkoholbrukere. Denne fordelingen varierer fra land til land avhengig av fordelingen av alkoholforbruk i befolkningen. En konklusjon som kan trekkes fra denne figuren er at det er viktig å redusere alt alkoholforbruk for å redusere kreften i befolkningen, siden en betydelig del av alkoholrelaterte kreftformer kommer fra moderate alkoholbrukere.
De mest effektive måtene å redusere alkoholforbruk på befolkningsnivå på er flere:
- Vedlikeholde eller øke både laveste pris- og gjennomsnittsprisen på alkohol.
- Reduser tidspunktene og stedene hvor alkohol er tilgjengelig for salg.
- Oppretthold det offentlige monopolet dersom det finnes i ditt land.
- Redusere andre måter å skaffe alkohol på, som å bringe tilbake alkohol fra andre land, og hjemmeproduksjon osv.
Men som allerede sagt, er det også viktig å øke den offentlige og individuelle oppmerksomheten om helserisikoen knyttet til alkohol.
