Alkoholfesten har vært synlig i finsk hverdagsliv siden mars. Nå synes den også i statistikken. Denne uken ble de første offisielle tall for kriminalitetsutviklingen lagt frem av innenriksdepartementet.

- Det er alvorlig at all alkoholrelatert statistikk peker oppover, sa politioverinspektør Jorma Vuori på en pressekonferanse. Ifølge avisen Hufvudstadsbladet har brennevinsforbruket økt med 25 prosent. En halv liter Koskenkorva kostet 120 kroner før 1. mars, i dag er prisen 76 kroner, billigere enn en god flaske vin.

Matti Rimpelä sier til Aftenposten at virkningene av redusert alkoholskatt forsterkes av økende kjøpekraft, blant annet som følge av skattelettelser, hos finner flest.

- Ungdom får mer i lommepenger. I tillegg har øl, som ungdommen drikker, blitt et våpen i dagligvarehandelens priskrig. Samtidig med at ølavgiften ble redusert med 33 prosent, har butikkene senket avansen. Resultatet er at øl nå er opptil 50 prosent billigere enn før 1. mars, påpeker professoren.

Statsminister Matti Vanhanen fra Senterpartiet som regjerer i koalisjon med sosialdemokratene og det borgerlige Svenska Folkpartiet, har gjort det klart at regjeringen ikke vil gjøre endringer i alkoholavgiftene i budsjettet som legges frem i høst.

Senere i år skal det utarbeides en rapport og gjennomføres høringer. - Det er nok av bevis for at avgiftsnivået bør korrigeres, sier Matti Rimpelä. Han anbefaler en økning som i det minste korrigerer for den økede kjøpekraften: - 10 prosent vil være bra.

I Estland, som ble EU-medlem og utløste den finske avgiftssenkningen, har regjeringen kunngjort at brennevinsavgiften skal økes med 15 prosent. Først og fremst av hensyn til folkehelsen, men også fordi man vil redusere prisskillene i forhold til naboer som Sverige og Finland.

Danmark reduserte brennevinsavgiften med 45 prosent i fjor høst for å dempe privatimporten fra Tyskland. Den danske regjering har varslet ytterligere reduksjoner i alkoholavgiftene. Den svenske regjering fikk denne uken lagt på bordet et forslag om 40 prosent reduksjon av avgiften på brennevin.

Forslaget skal motvirke privatimport og styrke Systembolagets posisjon som forhandlingsledd. Allerede i dag omsettes 60 prosent av all alkohol i Sverige utenfor Systembolaget.

Skadevirkningene vil bli like store i Norge.
 
Skadevirkningene ville blitt store også i Norge, dersom vi hadde satt ned prisen på sprit på samme måte som i Finland, mener rusforsker.
 
Flere ulykker, mer voldskriminalitet og flere selvmord. Det ville nærmest garantert blitt følgene dersom Norge hadde fulgt finnenes eksempel og satt alkoholavgiftene kraftig ned.

- Jeg antar at man ville fått de samme effektene i Norge som man nå ser i Finland, sier forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning, Sirus.

Forklaringen er at drikkemønsteret i Norge og Finland er ganske likt, med mye fyll. Det er nettopp disse fyllekulene som fører med seg de alvorlige skadevirkningene. Og alt tyder på at alkoholforbruket i Norge ville gå opp hvis prisene gikk ned.

- Internasjonal forskning viser at salget av alkohol går opp når prisene går ned. Og denne skadeforskningen viser at man ved å sette ned prisene ikke bare eventuelt vil redusere hjemmebrenning og innføring av alkohol fra utlandet, men at det totale forbruket av alkohol vil øke, sier Rossow.

- Men hvorfor drikker vi her i Norden så mye mer hver gang vi drikker, mens folk i Sør-Europa, som har et mye lavere prisnivå enn oss, drikker mer jevnt og med mindre forbruk hver gang?

- Det er et interessant spørsmål. Nyere forskning fra Afrika og Asia viser at alkoholkonsumet også der er preget av fyll. Det kan tyde på at det heller er de søreuropeiske landene som er unntaket enn oss her i Nord-Europa, sier Rossow.
 
Du kan lese en reportasje om situasjonen i Finland i Aftenposten. Ingeborg Rossows uttalelser stod også i Aftenposten.
 
Norske myndigheter har tatt initiativ for å forsøke å demme opp på nordisk basis. Norge har gode muligheter til å påvirke Sverige og Finland i spørsmålet om brennevinsavgift, mener arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF).

Høybråten er på et nordisk sosialpolitisk ministermøte på Island hvor alkoholpolitikk har vært tema. Han viderefører statsminister Kjell Magne Bondeviks engasjement for en felles nordisk alkoholfront, selv om dette er stemplet som naivt.

- Det norske initiativet er ønsket varmt velkommen, ikke minst fra Sverige og Finland som føler trykket sterkest i øyeblikket.
Du kan lese mer om dette i Bergens Tidende.