Forskernes funn er utvetydige, fastslår han: De barn i vår kultur som vokser opp med et liberalt alkoholmønster i hjemmet, har høyest risiko for alkoholproblemer i sitt voksne liv.

Debutalder en risikofaktor. Vi har fulgt vanlige norske ungdommer fra de var ved starten av tenårene og inn i voksent liv, skriver Pedersen.  Vi har sterke data, forskningen er publisert i gode internasjonale fagtidsskrifter. Dette er hva vi har funnet: Tidspunktet for debut varierer mer enn mange tror. Noen starter i 12-13-årsalderen, men mange venter til de både er 16, 17 og mer. Men de som venter, opplever seg ofte som sære unntak. Det er fortellingene om dem som starter tidligst, som tar størst plass - både blant ungdom selv og i mediene. Majoritetsmisforståelsen kaller vi dette.

Tidspunktet for debut har stor betydning for om en kommer i risikosonen for alkoholproblemer. Lav debutalder utgjør en egen risikofaktor for at det skal gå galt. Jenter som debuterer tidlig, har dessuten økt risiko for å oppleve seksuelle overgrep i tenårene, spesielt slike som kalles "venne- eller jevnaldervoldtekter".

Særlig for guttene øker også risikoen for å bli voldsoffer. Slag og knivstikk som skjer i byenes sentrum om natten, rammer ikke blindt, men uhyre presist og målrettet. De som tidlig utvikler et høyt alkoholforbruk, er særlig utsatt.

Alkohol er ingen naturlov. Dere må dessuten være realistiske. Alkohol blir - før eller senere - en del av de fleste ungdommenes levesett. Det er fint om dette ikke blir en hemmelig og skjult del av deres liv. Før eller siden er det klokt å diskutere virkningen av ulike typer alkohol, fortelle at øl eller vin kan være bedre enn sprit, fortelle om farer en må prøve å unngå, problemer som kan melde seg. Men samtalen bør slett ikke starte der, og dere må slett ikke godta at trettenåringene med naturlovs nødvendighet begynner å drikke. Det er rett og slett feil.

Du kan lese hele kronikken i Aftenposten.