3.1 Kort om det norske drikkemønsteret
Helt fram til 1970 var brennevin den mest utbredte drikken her i landet. Etter dette har øl overtatt den samme rollen. De siste årene kjennetegnes av en økning i bruken av vin. Forbruket av øl er likevel høyere enn forbruket av vin og brennevin tilsammen. Se figur 2.
Det skilles i mange sammenhenger mellom et drikkemønster der alkohol er en beruselsesdrikk og et drikkemønster der alkohol hovedsakelig er en måltidsdrikk. I de sør-europeiske landene har bruk av alkohol først og fremst vært knyttet til måltider. Det snakkes derfor også ofte om et kontinentalt drikkemønster.
Alkohol har her i landet først og fremst vært en beruselsesdrikk. Bruken av alkohol har vært knyttet til fester, feiringer og høytider og ellers vært konsentrert rundt helgene. Det har ikke vært vanlig å drikke daglig, men det har vært utbredt å drikke mye pr. drikketilfelle.
Det har i den offentlige debatten de senere årene blitt hevdet at drikkemønsteret har fått et mer kontinentalt preg, altså at alkohol er blitt en måltidsdrikk. Tall som viser utviklingen i drikkemønsteret i perioden 1979-1994 gir ikke grunnlag for å si at det er funnet sted en slik omlegging av drikkemønsteret. Vi ser her heller en tendens til at flere drikker seg beruset når de drikker og at færre drikker alkohol oftere enn tre ganger pr. uke. Se tabell 1.
Tallene viser også at det fremdeles først og fremst er menn som drikker seg beruset. Forskjellen mellom menn og kvinner er imidlertid blitt noe mindre.
Et annet trekk ved utviklingen i drikkemønsteret de senere årene er at det samtidig med økningen i antall skjenkesteder er skjedd en økning i andelen av alkohol som konsumeres på disse stedene. For øl er andelen som drikkes på et skjenkested ifølge tall fra Den norske Bryggeriforening nesten blitt fordoblet i løpet av de siste 20 årene.
3.2 Ulykker
Ulykker forbundet med blant annet biltrafikk og båt- og badeliv fører hvert år til at en rekke mennesker og deres pårørende påføres skader av ulik art. Ulykkene fører i verste fall til tidlig død.
Spørsmålet om forholdet mellom bruk av alkohol og risikoen for å bli utsatt for ulykker, er etter hvert blitt gjenstand for en rekke studier. Flere av disse studiene har påvist en klar sammenheng mellom alkoholinnholdet i blodet og risikoen for å bli utsatt for en trafikkulykke. Risikoen øker allerede fra første glass.
Når det gjelder risikoen for å bli utsatt for ulykker i forbindelse med båt- og badeliv, finnes det færre studier. Vi har imidlertid data fra 1970-tallet som viser at to tredjedeler av de druknede var alkoholpåvirkede.
Økt risiko for å bli involvert i ulykker ved bruk av alkohol kan forstås med bakgrunn i at alkoholbruk bidrar til dårligere reaksjonsevne. Evnen til å foreta en vurdering og å omsette denne til praktisk handling minskes også. Bruk av alkohol er derfor svært uheldig i situasjoner hvor dette er spesielt viktig.
3.3 Vold
Hvert år utsettes en rekke mennesker for ulike typer voldshandlinger. Med voldshandlinger tenker vi her på all fysisk skade, krenkelse av integritet og trakassering både i offentlige og private sammenhenger.
Dette er handlinger det er vanskelig å skaffe seg full oversikt over. Kriminalitetsstatistikken kan gi oss et lite bilde av hva det her er snakk om. I følge denne statistikken har det også de senere årene funnet sted en vekst i antall forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Se figur 3.
Disse handlingene skaper frykt og usikkerhet både hos den som blir rammet og i befolkningen som helhet. Voldshandlingene er på den måten med på å minske mulighetene for et godt liv.
Det finnes ikke et enkelt svar på spørsmålet om årsaken til vold. Det er her snakk om kompliserte årsaksforhold. Alkohol er ikke eneste årsak til vold, og bruk av alkohol fører ikke alltid til voldshandlinger. Vi har imidlertid etter hvert fått en omfattende forskning som viser at bruk av alkohol øker risikoen for å utøve vold og bli involvert i voldsepisoder.
Flere studier viser at en høy andel av både voldsutøverne og voldsrammede er alkoholpåvirkede. Tall fra en helt ny undersøkelse viser at sjansen for å bli utsatt for vold øker med økende alkoholkonsum. Denne sammenhengen gjelder både for menn og kvinner. Det er de som ofte drikker seg beruset, som er mest utsatt for vold.
De fleste forbrytelser mot liv, legeme og helbred foregår i helgene, altså på dager hvor alkoholpreget samvær i hjem og uteliv er mest utbredt.
Det finnes også studier som har undersøkt forholdet mellom utviklingen i totalforbruket av alkohol i en befolkning og utviklingen i registert voldskriminalitet. Konklusjonen fra disse studiene er at en økning i totalforbruket fører til en økning i voldskriminaliteten og vice versa. I en av studiene ble også forholdet mellom skjenket alkohol og voldskriminalitet undersøkt. En fant her at sammenhengen mellom skjenket alkohol og voldskriminalitet var betydelig sterkere enn sammenhengen mellom totalforbruk og denne type kriminalitet.
Det kan også bemerkes at funnene fra denne forskningen støttes av de inntrykk politi og legevakt sitter inne med.
Sammenhengen mellom voldshandlinger og alkoholbruk kan forklares ved flere forhold. Vi vet at alkohol kan påvirke stemningsleie og virke dempende på normale hemninger mot aggressiv atferd. Alkohol virker også inn på oppfatnings- og vurderingevnen. Minsket evne til å oppfatte hva som skjer og finne ut hvordan en kan takle situasjonen, kan være med på å øke sjansen for å komme i konflikt og minske muligheten til å se alternative løsninger på konflikten.
Kulturelle forhold og trekk ved situasjonen der alkoholen nytes er også av betydning. Bruk av alkohol fungerer i vår kultur som en unnskylding for negativ atferd. Bruken foregår også i situasjoner og på arenaer preget av få formelle regler.
3.4 Dårlige oppvekstmiljøer for barn
Oppvekstmiljøer som i liten utstrekning legger forholdene til rette for barns utfoldelse og utvikling, er en virkelighet mange barn lever i. Med dårlig oppvekstmiljø tenker vi her på alt fra graverende former for omsorgssvikt til situasjoner hvor barns behov i for liten utstrekning blir ivaretatt.
Dårlige oppvekstmiljøer for barn bidrar, i tillegg til de problemene som oppstår i den aktuelle situasjonen, til å forringe disse barnas framtidsmuligheter.
Sammenhengen mellom voksnes alkoholbruk og sviktende omsorg for barn er et område som inntil i dag er blitt vist liten interesse innenfor forskningen. Voksnes problemer har her overskygget barnas problemer. I forskningen som finnes er det barn i familier hvor en eller begge foreldre har utviklet alkoholavhengighet, som er blitt studert.
Et sentralt funn i disse studiene er at barn av foreldre som har utviklet en alkoholavhengighet, har en større risiko for å utvikle en rekke psykososiale problemer, atferdsvansker og rusproblemer.
Denne gruppen barn utsettes i større utstrekning enn andre for økt dødelighet under graviditet og småbarnsår og har også en høyere risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt og å oppleve vold i familien.
Hvordan bruk av alkohol som sådan virker inn på barns muligheter for utfoldelse og utvikling, finnes det få studier av. Ut fra kjennskap til farmakologiske virkninger av alkohol og til normer i norsk alkoholkultur for hvordan en kan oppføre seg ved bruk av denne type drikk, er vår vurdering at bruk av alkohol ikke passer ved samvær med barn.
3.5 Medisinske skadevirkninger
Alvorlig sykdom og tidlig død er forhold som rammer en rekke mennesker i befolkningen.
Sammenhengen mellom bruk av alkohol og ulike medisinske forhold er et tema som har vært gjenstand for en mengde studier innenfor alkoholforskningen. Studiene har vist at det er en sammenheng mellom bruk av alkohol og en rekke ulike typer sykdomstilstander og dødsfall.
Alkohol er et stoff som påvirker sentralnervesystemet. Hvis en drikker tilstrekkelig mye alkohol, vil det skje en forgifting. Åndedrettsfunksjonen vil svekkes og i verste fall opphøre. Alkoholforgifting er altså knyttet direkte til alkoholens farmakologiske virkninger og oppstår hvis en drikker tilstrekkelig mye. I 1992 hadde vi 82 slike dødsfall her i landet. Til sammenlikning kan nevnes at det det samme året var 25 narkotikadødsfall.
Den aktuelle russituasjonen kan fungere som en utløsermekanisme til selvmord i en depressiv situasjon. Studier har vist at personer som har utviklet alkoholavhengighet, er overrepresentert når det gjelder selvmord.
Bruk av alkohol øker ellers risikoen for en rekke sykdommer med dødelig utgang. Det gjelder sykdommer som kardiomypati, levercirrhose, kreft i munn, munnhule, svelg, strupehode og spiserør.
Det er også påvist en sammenheng mellom bruk av alkohol, høyt blodtrykk og risiko for slag. Videre er det påvist en mulig sammenheng mellom bruk av alkohol og brystkreft. Bruk av alkohol øker også risikoen for fosterskader (FAS), betennelse i bukspyttkjertelen, leverkreft, forskjellige plager i fordøyelsessystemet og utvikling av alkoholavhengighet.
En innvending som er blitt rettet mot disse studiene, er at andre forhold enn alkoholen kan være årsak til skaden. Dette var nok et viktig ankepunkt mot tidligere forskning. I nyere studier har det imidlertid vært mulig, ved hjelp av avanserte statistiske metoder, å korrigere for effekten av andre forhold som kan ha innvirkning, f.eks. røyking og kosthold.
En annen innvending rettet mot studiene er usikkerheten knyttet til metoden for måling av informantenes alkoholforbruk. Studiene er også blitt kritisert for å bygge på data fra utvalg som har en overrepresentasjon av personer med et høyt og langvarig forbruk.
Dette er innvendinger som peker på vesentlige forhold, men som vurderes å ikke være av avgjørende betydning for hvilke slutninger som kan trekkes av studiene. Datamaterialet er så omfattende at det absolutt er rimelig å si at bruk av alkohol øker riskoen for en rekke sykdommer, derav noen med dødelig utgang.
3.6 Økonomiske utgifter for samfunnet
Hvert år brukes store økonomiske ressurser til helse- og sosialformål. Vi har i dette kapitlet pekt på at en rekke helse- og sosialproblemer er forbundet med bruk av alkohol. Reparasjon av skadene det her er snakk om, utgjør en betydelig utgift for samfunnet.
Målet om et redusert totalforbruk av alkohol er ikke i hovedsak begrunnet ut fra et ønske om å redusere offentlige utgifter, men å redusere de problemer og den lidelse mange opplever som resultat av alkoholbruk. Vi vil likevel kort presentere noen tall som kan gi et inntrykk av hvilke økonomiske kostnader bruk av alkohol fører med seg på et samfunnsmessig nivå.
Undersøkelser både fra Norge og Sverige viser at en betydelig andel av sykehusinnleggelsene er alkoholrelaterte. En undersøkelse på Lovisenberg sykehus i 1986 viste at innleggelsene for 34% av mennene og 12% av kvinnene var alkoholrelaterte. En undersøkelse fra Sverige viste at 5-11% av innleggelsene i somatisk sykehusavdeling, 70% av innleggelsene i indremedisinsk avdeling og 40% i psykiatrisk avdeling var alkoholrelaterte. Tallene er muligens enda høyere, da vi vet at alkoholrelaterte innleggelser ofte blir "kamuflert" bak andre diagnoser.
Plager i forbindelse med alkoholbruk er også en viktig årsak til konsultasjoner hos allmennpraktikere. En norsk undersøkelse har vist at konsultasjonene for 17% av mennene og 7% av kvinnene var alkoholrelaterte. Blant mennene i 40-årene var det 40% som selv mente av alkoholbruk var av betydning for de plager de søkte legehjelp for.
3.7 Er bruk av vin godt for hjertet?
Den siste tiden har en til stadighet kunnet lese i avisene at vin er sunt. Disse artiklene refererer til nyere studier som har vist at det er en J- formet sammenheng mellom bruk av vin og risiko for hjerte- og karsykdommer. En slik sammenheng innebærer at risikoen for å bli rammet av denne typen sykdommer minker ved et lavt konsum, men øker så ved økende konsum.
Vi vil i denne sammenhengen ikke føre en lang argumentasjon for at det ikke kan finnes bestemte kjemiske stoffer i rødvin og andre alkoholholdige drikker som isolert sett kan påvirke faktorer i blodet som disponerer for og/eller beskytter mot hjertesykdom. Spørsmål kan imidlertid stilles om denne gunstige effekten har noe med selve alkoholen å gjøre.
Vi skal heller ikke fokusere på metodene som er anvendt i disse studiene, selv om det kan stilles spørsmål ved blant annet hvordan respondentenes alkoholforbruk er blitt kartlagt og hvordan "ikke-brukere" er blitt definert.
Vår hovedinnvending er at denne forskningen har liten relevans for alkoholpolitikken. Dette henger sammen med flere forhold.
Først en viktig saksopplysning utelatt i medias omtale. Den positive effekten en har funnet, gjelder kun for en begrenset del av befolkningen, nemlig middelalderende menn. Dette har sin enkle årsak i at det i hovedsak er denne gruppen som blir rammet av de sykdommene det her er snakk om.
En viktig innvending gjelder spørsmålet om hvor grensen for et sikkert konsum skulle settes. Her har det vært snakk om 30-40 gram pr. dag for menn og 15-20 gram pr. dag for kvinner. Individuelle faktorer gjør det vanskelig å operere med slike generelle "sikre" grenser.
Dernest kan spørsmål stilles om hva en ville oppnå, hvis en gikk ut med en oppfordring til folk om å drikke små mengder vin. Det er absolutt grunn til å tvile på at de som allerede drikker for mye, ville redusere sitt forbruk til det ideelle nivå.
Mange års forskning har vist at totalkonsumet i befolkningen fordeler seg skjevt. Noen få drikker mye og mange drikker lite. Det innenbærer at det gjennomsnittlige konsum må reduseres til langt under det ideelle nivå for at de som drikker mye skal komme ned på det optimale nivå.
Begrunnelsen for alkoholpolitikken er knyttet til helheten av de problemene bruk av alkohol medfører. Om det skulle være riktig at et moderat forbruk av vin bidrar til redusert risiko for middelaldrende menn for å bli rammet av hjerteinnfarkt og angina pectoris, så endrer ikke dette det som er grunnleggende her; at en økning i totalkonsumet vil bidra til en økning i samfunnets alkoholproblem.
Begrunnelsen for alkoholpolitikken er også knyttet til et verdigrunnlag. Den er knyttet til verdiene solidaritet og samfunnsansvar og et mål om å redusere omfanget av alkoholskadene i samfunnet.
Det er også grunn til å stille seg kritisk til om et moderat forbruk av vin er et råd den enkelte lege bør gi sin pasient. Siden det er usikkert hvorvidt virkningen har sin årsak i alkoholen eller i andre stoffer i vinen, er det kanskje bedre å drikke drue-saft. Det finnes ellers mange andre måter å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer på, som for eksempel sunt kosthold, jevnlig mosjon, røykeslutt, behandling av arteriell hypertensjon, overvekstbekjempelse og små doser acetylsalisyre. Den som lever sunt, har intet å vinne på å bruke alkohol.
Spørsmål kan stilles om hvilket legemiddelmiddeltilsyn som ville ha godkjent alkohol som en medisin, da bivirkningene i dette tilfelle må sies å langt overstige de helsebringende virkningene.
3.8 Bruk av alkohol og psykososial tilpasning
Et annet spørsmål som har vært debattert i media det siste året, er hvorvidt bruk av alkohol fører til bedre psykososial tilpasning blant unge voksne.
Den aktuelle bakgrunn for denne spørsmålsstillingen var en presentasjon av en studie som hadde undersøkt forholdet mellom bruk av alkohol og psykososial tilpasning hos unge voksne.
Et sentralt funn i denne studien var at unge menn som hadde en tidlig eller sen/aldri alkoholdebut, viste tegn til sosial mistilpasning i større utstrekning enn de som fulgte "the mainstream". Forskeren trekker med bakgrunn i denne studien slutningen at det å drikke seg full for første gang midtveis i ungdomsalderen, synes å høre hjemme i den normale utviklingsprosessen for voksne menn. Bruk av alkohol synes å gjøre det lettere å få innpass i venneflokken. Det gir selvtillit og en god følelse av sosial mestring.
Det henvises også til tidligere undersøkelser som har vist at alkoholbruk er spesielt utbredt blant veltilpassede ungdommer. Utadvendte, fritidsaktive ungdommer med mange venner og nære relasjoner drikker mye.
Vi vil heller ikke når det gjelder denne studien fokusere på metodiske innvendinger. Vi synes studien er interessant, da den retter oppmerksomheten mot den betydning bruk av alkohol har i vår kultur. Innledningsvis pekte vi på at bruk av alkohol i vår kultur bidrar til integrering i sosiale fellesskap. Avhold kan bidra til eksklusjon fra de samme fellesskap.
Bruk av alkohol har i vår kultur hørt hjemme i ulike ritualer som markerer overgangen fra barn til ungdom og voksen.
Spørsmål kan stilles om hvilken betydning dette har for utforming av alkoholpolitikken. Bør vi advare mot avhold siden dette kan bidra til eksklusjon fra ulike typer fellesskap og dermed kan gi dårligere selvfølelse?
Noen ville kanskje konkludere på denne måten. Etter vårt syn viser denne forskningen hvordan kulturelle forhold bidrar til at unge mennesker "henger fast" i en bruk av alkohol som kan medføre store skader.
Ungdom opplever selv klart en del positive virkninger ved sin bruk av alkohol. Dette er positive virkninger som henger sammen med alkoholens kulturelle betydning, og som bidrar til at det er vanskelig å få ungdom til å drikke mindre ved å henvise til alle skadevirkningene nevnt foran i dette kapitlet.
Etter vårt syn viser dette nødvendigheten av å rette oppmerksomheten innenfor alkoholpolitikken også mot den mening og betydning som er knyttet til bruk av alkohol i vår kultur. Alkoholpolitikkens fokus på skader og begrensning av disse, må suppleres med et fokus på kulturelle forhold og hvordan disse kan utvikles.
3.9 Oppsummering
Vi har i dette kapitlet forsøkt å gi et bilde av hvilke problemer som i dagens samfunn er forbundet med bruk av alkohol.
Det finnes etter hvert en rekke studier som viser at bruk av alkohol bidrar til økt risiko for ulike typer ulykker, voldshandlinger og en rekke alvorlige sykdomstilstander. Flere studier viser også at bruk av alkohol øker risikoen for at en selv utøver vold og at det er en sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av registrert voldskriminalitet. Sammenhengen mellom skjenket alkohol og omfanget av denne type kriminalitet er enda sterkere.
Spørsmålet om virkninger av bruk av alkohol på barns situasjon og framtidsmuligher har inntil nylig vært gjenstand for lite forskning. Studiene som er blitt gjennomført, har i hovedsak fokusert på hvordan det går med barn som har foreldre som har utviklet en alkoholav-hengighet. Resultatene fra disse studiene viser at denne gruppen barn har en høyere risiko for å utvikle atferdsmessige og psykososiale problemer i ungdoms- og voksenalder.
"Reparasjon" av skadevirkningene forbundet med bruk av alkohol utgjør en betydelig utgift for samfunnet. Dette vises blant annet ved et betydelig antall alkoholrelaterte sykehusinnleggelser og konsultasjoner hos allmennpraktiker.
Årsaken til skadene er i noen tilfelle kun knyttet til alkoholen. Ofte er det snakk om en kombinasjon av trekk ved alkoholen, ved situasjonen alkoholen brukes i og måten alkoholen brukes på. Studiene gir ikke grunnlag for å si at det kun er et bestemt "misbruk" som fører til skadevirkningene. Skadevirkninger er en mulighet som er tilstede ved all bruk av alkohol.
Forskningen viser altså klart betydning av virkemidler som kan bidra til å redusere totalforbruket av alkohol. Den viser imidlertid også at det er viktig å finne fram til virkemidler som kan rettes inn mot bruk av alkohol i bestemte situasjoner.
Det finnes også enkelte studier i forskningen som konkluderer med at bruk av alkohol har positive effekter. Etter vårt syn har studiene av sammenhengen mellom bruk av vin og risiko for hjerte- og karsykdommer ingen relevans på et alkoholpolitisk nivå.
Studier som viser at bruk av alkohol kan bidra til bedre psykososial tilpasning for unge menn, gir intet grunnlag for å oppfordre denne gruppen til å drikke for å unngå eventuelle psykososiale problemer. Den positive effekten de unge menn og ellers andre kan oppnå, må ses i sammenheng med den betydningen bruk av alkohol har i vår kultur og for utvikling av identitet som voksen mann.