Tidsskriftet RUSFRI

For noe år siden så det bra ut. Ideen om at noe al- kohol forbedret noen helseutfall ble allment ak- septert i ganske lang tid. En meta-analyse publisert i BMJ for et tiår siden er typisk: ”Lett til moderat alkoholforbruk er forbundet med redusert risiko for flere kardiovaskulære utfall,” konkluderes det.

Sammenhengen er bemerkelsesverdig konsistent på tvers av studier og populasjoner. Folk som drikker moderat (definisjonen varierer, det er vanligvis en til to drinker per dag) har bedre helseresultat enn folk som enten ikke drikker i det hele tatt eller som drikker mye. Risikokurven ser derfor ut som bok- staven ‘J’

I det siste har imidlertid forskere og forskere begynt å tvile. Det er jeg også, av to grunner: For det første er det spørsmål om påliteligheten av alle forsknings- funnene, hvorav de fleste er observasjonelle. For det andre finnes det nå en ny måte å studere dette på, og da ser det ikke like bra ut.

Selv om jeg har en venn som hevder at tequila faktisk avverger forkjølelse, stusser resten av oss sannsynligvis ved ideen om at et glass vin til middag er beskyttende mot forkjølelse.

HVA SIER OBSERVASJONSSTUDIER?

La oss se på observasjonsbevisene først. Fordi al- kohol er vanedannende, og utvilsomt usunt i store mengder, er det problematisk å gjøre forsøk der du gir folk alkohol.

Det har vært noen forsøk, men det meste av forskningsresultatene vi har kommer fra å spørre folk hvor mye de drikker og deretter se hva som skjer med dem.

Men i 2013 utvidet en norsk psykolog ved navn Hans Olav Fekjær, som drev forskning på avhengighet og rus, perspektivet. Han publiserte en oversikt over hvor mange sykdomstilstander hvis risiko ble sagt å bli redusert ved moderat drikking, og det var en veldig lang liste.

Mange av punktene på listen hans stemmer over- ens med ideene fra den gangen: kardiovaskulær helse, kreftdødelighet, hjerneslag. Men på listen var det også hørselstap. astma. gallestein. Forkjølelse. Virklig?

Selv om jeg har en venn som hevder at tequila fak- tisk avverger forkjølelse, stusser resten av oss sann- synligvis ved ideen om at et glass vin til middag er beskyttende mot forkjølelse.

Dette er et hint om at kanskje disse sammenhen- gene ikke handler om alkoholen. De handler om livsstilen til folk som tar en drink eller to.

De av dere som hører på meg, vet at jeg ofte er skeptisk til observasjonsforskning, så jeg ønsket å høre fra noen som kunne bekrefte de beste sidene ved observasjonsforskning.

Deirdre Tobias, assisterende ernæringsprofessor ved Harvard Universitys TH Chan School of Public Health, er en epidemiolog og forsker jeg beundrer, fordi hun både kritiserer epidemiologiske overdri- velser og prøver å forbedre metoder fra innsiden.

Hun er også villig til å engasjere seg i disse spørs- målene offentlig, sivilt og konstruktivt, selv med ir- riterende journalister som er uenige med henne.

Dette er et hint om at kanskje disse sammenhengene ikke handler om alkoholen. De handler om livsstilen til folk som tar en drink eller to.

Det første hun påpekte var det store volumet av data. Det er mange studier rundt om i verden som opprettholder data om store grupper av mennesker, og ”det har vært hundrevis,” fortalte Tobias meg, som ser på alkoholforbruk. ”Vi har statistisk makt til å lokke ut en sammenheng, hvis det er en.”

Og vi ser konsekvent lavere hjertesykdomsri- siko med moderat drikking. Hun påpeker også at hvis du ser på forsøkene som gir folk en moderat mengde alkohol, er resultatene også konsistente: HDL-kolesterolet går opp, og triglyserider går ned.

Hun er imidlertid rask til å legge til at HDL, det ”gode” kolesterolet, ikke regnes som så beskytten- de som det en gang var, så ”du må ta dette med en klype salt.”

HVORFOR TVILE PÅ DEN BESKYTTENDE EFFEKTEN AV ALKOHOL?

Så spurte jeg henne om den andre grunnen til å tvile på den beskyttende effekten av moderat drikking: Vi har en helt ny måte å studere dette på nå. Det involverer gener.

Tenk deg et gen for å like alkohol. Ett gen! Det på- virker hvor mye du drikker, men bare det. Det er tilfeldig fordelt i befolkningen, så folk som har det er akkurat som folk som ikke har det på alle andre måter.

Hvis det var et slikt gen, er alt du trenger å gjøre å se på risikoen for hjertesykdom hos personer som har det versus folk som ikke har det. Voila! En per- fekt måte å undersøke hva drikking gjør med deg.

Vi har ikke det genet, men vi har et par anstendige tilnærminger i form av genvarianter som gjør drik- king ubehagelig på en eller annen måte (ved å styre måten kroppene våre metaboliserer alkohol på).

Vi vet at folk som har disse variantene drikker mindre, og vi kan studere forskjellen mellom de menneskene og de uten variantene. Denne teknik- ken kalles Mendelsk randomisering (MR), oppkalt etter Gregor Mendel, hvis berømte erteplanteek- sperimenter sannsynligvis var med på din syvende klasses læreplan i biologi, og det har vært flere stu- dier av sammenhengen mellom alkohol og hjerte- sykdom ved hjelp av den.

Selv om forskere prøver å korrigere for ting som kost- holdskvalitet, mosjon og røy- king, er en forsiktig, moderat livsstil vanskelig å kvantifisere.

Michael Holmes, forsker ved University of Oxford, har vært medforfatter av mange MR-artikler, inklu- dert en fra 2019, gjort i Kina, som prøver å svare på spørsmålet om moderat drikking er beskyttende. Svaret er nei. Drikker du 280 gram alkohol per uke (ca 20 gjennomsnittlig størrelses drinker i USA, på den høye enden av moderat) er det forbundet med en 38 prosent økning i hjerneslagrisiko, men bare en 5 prosent økning i hjertesykdomsrisiko.

Faktisk skrev Holmes til meg at mengden av MR-arbeid bekrefter ikke den J-formede kurven som konsekvent er funnet i observasjonsforskning.

EN STUDIE FRA KINA

Kina-studien er spesielt overbevisende av et par grunner. For det første, når du finner en variant som er forbundet med redusert drikking, må du lure på hva annet den varianten kan gjøre for å endre ri- sikoen. Så folk med varianten kan drikke mindre, men de kan også ha noe på gang metabolsk som vil redusere risikoen.

Heldigvis, i de områdene av Kina studien behandlet, tilbød det faktum at kvinner drikker svært lite, uansett deres gener, en slags kontrollgruppe. Hos kvinner gjorde varianten ingen forskjell for sykdomsrisiko, noe som gir oss en ganske god ide om at hos menn var det drikking.

For det andre, hvis den aktuelle varianten er overrepresentert i bestemte etniske grupper, må du lure på om kulturen, kostholdet eller livsstilen til den gruppen er ansvarlig.

En av de aktuelle genvariantene er vanlig hos askenasiske jøder (jøder med genetisk opprinnelse fra Nord-Europa), for eksempel, som kan være for- skjellig fra andre grupper på andre måter. (Selv om jeg vil merke at den aktuelle varianten ikke stoppet mine askenasiske forfedre fra å brygge slivovitz i badekaret.) Å gjøre studien i en relativt homogen befolkning reduserer den slags forvirring.

MR er ikke perfekt. Tobias bemerker at folk som drikker mer noen ganger også røyker mer – bare fordi de drikker mer, så røyking kan skyldes det aktuelle genet. I Kinstudien var røyking ikke an- nerledes i gruppene med ulike varianter, men vi kan ikke bare anta at de aktuelle variantene bare ram- mer alkohol.

Tobias lar seg ikke overtale, men jeg beklager å måtte meddele at jeg er det. Jeg finner MR-forskningskonklusjonen overbevisende, og at jeg ikke lenger tror at moderat drikking er bra for meg. Og det er enda noen nyere observasjonsfors- kning som er enige; En studie av globalt alkohol- forbruk, publisert i 2018, konkluderte med at ”det sikreste nivået av drikking er ingen.”

Vi vet at folk som har disse variantene drikker mindre, og vi kan studere forskjellen mel- lom de menneskene og de uten variantene.

TOK VI FEIL FORDI VI ØNSKET AT ALKOHOL SKAL VÆRE BRA FOR DEG?

Jeg tror observasjonsdataene styrte oss feil så lenge fordi moderat drikking er en markør for evnen til å være moderat. Selv om forskere prøver å korrigere for ting som kostholdskvalitet, mosjon og røyking, er en forsiktig, moderat livsstil vanskelig å kvantifisere. Hva om moderate drikkere er bedre til å håndtere stress, bruker mindre tid foran skjermene eller sover bedre? Jeg tipper de også får færre fartsbøter, brekker færre bein og nesten aldri faller av stiger.

Men nyhetene er ikke så ille. Nei, drikking er ikke nyttig, men det er ikke så skadelig heller. Risikoen er liten nok til at vi fortsatt skal åpne en flaske vin de fleste netter hjemme hos oss. Jeg skal gjøre opp for det ved å håndtere stresset mitt, bruke mindre tid foran skjermene og sove bedre.

FAKTA OM ALKOHOLBRUK

• Alkoholbruk er en ledende risikofaktor for sykdomsbyrde over hele verden, og står for nesten 10% av globale dødsfall blant befolkninger i alderen 15-49 år, og utgjør alvorlige konsekvenser for fremtidig befolkningshelse i fravær av politiske tiltak i dag.
• Den utbredte oppfatningen av helsemessige fordeler av alkohol trenger revisjon, særlig ettersom forbedrede metoder og analyser fortsetter å vise hvor mye alkoholbruk bidrar til global død og uførhet
• Våre resultater viser at det sikreste nivået av drikking er ingen. Dette nivået er i strid med de fleste helseretningslinjer, som forfekter helsemessige fordeler forbundet med å konsumere opptil to drinker per dag.
• Alkoholbruk bidrar til helsetap fra mange årsaker og krever sin negative virkning over hele levetiden, særlig blant menn.
• Politikk som fokuserer på å redusere forbruket på befolkningsnivå, vil være mest effektiv for å redusere helsetapet fra alkoholbruk.

Kilde: “Alcohol use and burden for 195 countries and territories 1919-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016”, Lancet August 23, 2018.