Det nordiske drikkemønster fører til at svært mange uskyldige tredjepersoner rammes av drankeres adferd. Denne side av saken utløste i tidligere tider avholdssakens gjennombrudd, og den vil bli tatt opp igjen i kommende helsekampanjer, skriver Hans Olav Fekjær, psykiater og overlege ved Blå Kors Senter.

Vårt samfunn har i mer enn hundre år vært opptatt av problemene knyttet til alkohol. Men gjennom tidene har problemene vært oppfattet på svært forskjellige måter.

Etter annen verdenskrig har vi vært opptatt av "alkoholisme" og de skadene som drikkere kan påføre seg selv. I senere år har imidlertid forskere begynt å studere hvilke problemer fylleadferd påfører andre mennesker. Denne forskningen kan tenkes å få avgjørende innflytelse på samfunnsdebatten om alkohol, fordi den kan føre til at hovedproblemet defineres på en helt annen måte enn vi har gjort i de siste årene.

I septembernummeret av forskningstidsskriftet Addiction presenterer forskere ved det norske rusforskningsinstituttet (SIRUS) en studie av de skadevirkninger som rammer andre enn drikkeren selv. Rapporten forteller at i løpet av ett år plages ca. 1 450 000 nordmenn over 15 år av adferden til fulle folk. Vi mangler tall for antall barn som plages, men inkluderes barna, må antallet komme betydelig over halvannen million. For mange er slik plaging et begrenset og kortvarig problem, men det er også mange som lider sterkt. Det erfarer alle som arbeider i helse- og sosialtjenesten.

Rapporten forteller at kvinner er oftere plaget enn menn, særlig i private hjem. I løpet av ett år blir 47 000 norske kvinner fysisk skadet av full person og 300 000 kvinner opplever å være redd for full person på offentlig sted.

Tallene viser at for hver nordmann som dør av alkohol, er det ca. 100 mennesker som skades fysisk av full person og ca. 15 000 - femten tusen - mennesker som plages av fulle folk. Skadevirkningene som rammer andre er derfor ikke et bi-problem, men kan med god grunn kalles selve hovedproblemet knyttet til alkohol.

Det er feil å kalle dette hovedproblemet for "alkoholisme", for de fleste som viser hensynsløs fylleadferd, drikker ikke hver dag. En svært liten andel kommer noen gang til behandling. Forskningen har vist at hovedproblemet er fylla, eller som våre oldeforeldre sa, "drukkenskapen".

SIRUS-tall forteller at 59 prosent av voksne nordmenn ikke har oppfattet seg som beruset siste år. Men dette betyr ikke at det meste av alkoholen brukes på en måteholden måte: Litt over halvparten av alkoholen konsumeres av de 10 prosent som drikker mest. Derfor kan neppe samfunnet behandle alkohol som om det i all hovedsak var en måteholdsdrikk.

Dessverre kjenner vi ikke metoder som selektivt kan begrense forbruket hos stordrikkere. Heller ikke kjenner vi metoder som forandre de norske drikkemåter som i minst tusen år er blitt lært fra generasjon til generasjon. Vår tids økte innslag av vin har ikke medført mer måtehold. SIRUS-tall forteller at i 1999 drakk nordmenn over 30 prosent mer alkohol pr. drikketilfelle enn i 1973. Det er godt dokumentert at et høyere gjennomsnittsforbruk medfører et høyere skadenivå.

Du kan lese hele kronikken i Aftenposten.