- De tiltak som har vært mest diskutert, som sprøyterom, vil ikke bidra til å få ned narkotikaforbruket, og heller ikke bidra til å rehabilitere rusgiftproblematikere tilbake til en stoffri tilværelse. Tror noen for alvor at en legalisering av cannabis, som straffelovkommisjonen går inn for, vil føre til mindre bruk av hasj og marihuana? Tror noen for alvor at lavere avgifter på alkohol, flere polbutikker, minipol i distriktene og rusbrus i dagligvarebutikkene vil føre til mindre alkoholbruk blant ungdom? Tror noen for alvor at en oppsplitting av behandlingsapparatet vårt i en statlig del, en fylkeskommunal del og i to ulike lovverk vil gjøre det lettere å oppnå gode behandlingsresultater? Dessverre, det virker slik, sa Reinås, som også etterlyste en mer helhetlig organisering av rusgiftområdet i det nye Sosial- og Helsedirektoratet.
For øvrig var oppslutningen om arrangementet godt. En god del mennesker deltok også i Oslo LOs 1.mai-tog med parolene:
1. Kamp mot økte rusgiftskader - nei til legalisering av hasj!
2. Solidaritet med rusgiftskadde - for en rusgiftfri livsstil!
Du kan lese FMR-lederens tale her:
Kamerater og venner
Gratulerer med dagen. 1. mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kamp- og demonstrasjonsdag. Men det er også etter hvert blitt en tradisjon for at det er alle folkelige bevegelsers mulighet til å markere solidaritet med undertrykte, internasjonalt og nasjonalt, og kamp for bedring av ulykkelige og skjeve forhold og utviklingstrekk i samfunnet.
Inn i denne tradisjonen går også rusgiftmotstandernes markering av dagen. Vi som er samlet her i dag representerer en kritisk og opposisjonell bevegelse, som må samle kreftene for å snu den negative rusgiftutviklinga som er i gang. Alkoholforbruket øker. Ungdommen drikker mer enn før. Det pågår fortsatt en uakseptabel rekruttering av nye narkotikabrukere, hasjbrukere, partydopere, og injeksjonsbrukere av heroin. Åpne, offentlige narkotikamarkeder har fått etablere seg i sentrum av de store byene, og også på mange lokale steder. Narkotikaomsetning foregår på skoler og utesteder. Skarer av nedkjørte, stoffavhengige syns i gatene. Før var arbeiderbevegelsens parole: Drikk er de arbeidende klassers forbannelse. I dag kan man få inntrykk av at arbeid er de drikkende klassers forbannelse.
I en slik situasjon skulle man tro det ville tas krafttak fra myndighetenes side for å bremse utviklingen. Men hva skjer:
Den viktigste narkotikapolitiske debatten det siste året har vært om vi skal etablere sprøyterom eller ikke. Skal uverdigheten fortsette innendørs eller utendørs? Flere framtredende politikere har stått fram som tilhengere av at stoffavhengige med myndighetenes velsignelse skal kunne innta ulovlige stoffer. Hvor er de samme politikernes vilje til å iverksette en sammenhengende forebyggingspolitikk. Hvor er viljen til å satse på tett oppfølging av unge i risikosonen, hvor er viljen til å bygge opp en fungerende oppfølging etter institusjons- og fengselsopphold?
Dette er ikke stedet for noen grundig rusgiftpolitisk analyse, men det må være lov å peke på at de tiltak som har vært mest diskutert ikke vil bidra til å få ned narkotikaforbruket, og heller ikke bidra til å rehabilitere rusgiftproblematikere tilbake til en stoffri tilværelse. Tror noen for alvor at en legalisering av cannabis, som straffelovkommisjonen går inn for, vil føre til mindre bruk av hasj og marihuana? Tror noen for alvor at lavere avgifter på alkohol, flere polbutikker, minipol i distriktene og rusbrus i dagligvarebutikkene vil føre til mindre alkoholbruk blant ungdom? Tror noen for alvor at en oppsplitting av behandlingsapparatet vårt i en statlig del, en fylkeskommunal del og i to ulike lovverk vil gjøre det lettere å oppnå gode behandlingsresultater? Dessverre, det virker slik.
Tror noen for alvor at en pulverisering av det statlige ansvaret for forebygging, behandling, forskning og dokumentasjon i alle de ulike delene av Sosial- og Helsedirektoratet vil bidra til et mer målrettet statlig grep om rusgiftpolitikken? Tydeligvis.
På rusgiftpolitikkens område må vi dessverre konstatere at mange politikere har alliert seg med rusgiftliberale krefter og dårlige rådgivere. De er på kollisjonskurs med de objektive interessene til store lag av folket. De er på kollisjonskurs med interessene til alle barna som må vokse opp med rusgiftproblemer i hjemmet. De er på kollisjonskurs med alle de unge som vil pådra seg rusgiftproblemer som følge av den liberale politikken. De er på kollisjonskurs med alle dem som føler rusgiftproblemet som en trussel for sitt nabolag, sine barns oppvekst- og fritidsmiljø, de som har et pågående narkotikaproblem i sin familie eller vennekrets eller på sin arbeidsplass. Disse ønsker seg mindre alkoholbruk, mindre narkotika, mindre vold, mindre kriminalitet. Mange langtkomne stoff- og alkoholavhengige ønsker seg også en tilværelse i frihet fra rusgiftslaveriet. Så langt har de ikke fått den nødvendige hjelpen fra det offentlige.
Heldigvis er ikke alt svart. Store deler av rusgiftfeltet er kritisk til det som foregår, men mangler talerør for dette. Et stort antall dyktige og kunnskapsrike ansatte sørger for at hjelpeapparatet gir et minimum av service til dem som trenger det. Fortsatt har det store flertallet av ungdom holdt seg borte fra bruk av narkotika. Myndighetenes tafatthet gir grobunn for større innsats fra frivillige krefter. Samarbeidet mellom de alkoholpolitiske og de narkotikapolitiske organisasjonene er i ferd med å forsterke seg. Alkohol og Narkotikaforum i Oslo, og samarbeidet om Aksjonsuka mot narkotika er eksempler på dette. Interessen for den typen ideer som for eksempel Forbundet Mot Rusgift står for, er klart økende. Tidligere rusgiftavhengige står samlet fram med ønske om å bidra til å løse sitt eget og samfunnets rusgiftproblem gjennom det s.k. Det Nytter-nettverket. Høringsrunden om Sosialdepartementets omorganiseringsplan for rusgiftinstitusjonene viste massiv motstand. Det samme gjaldt høringsrunden om sprøyterom. Og selv om det er grunn til å frykte at det er forbigående, må det være lov å glede seg over det kraftige fallet i overdosedødsfall i Oslo de tre første månedene i år.
Vi vil markere dagen så kraftig som vi kan, og har for anledningen foreslått følgende paroler:
1. 'Kamp mot økte rusgiftskader - nei til legalisering av hasj!
2. 'Nei til legalisering av heroin - Nei til sprøyterom!
3. 'Solidaritet med rusgiftskadde - for en rusgiftfri livsstil!
4. 'Folkeopplysning om rusgiftspørsmål - www.fmr.no
Lykke til med markeringen og 1.mai-feiringen.
Takk for oppmerksomheten.