- Vi er på
jakt etter molekyler som med 100 prosent sikkerhet henger sammen med
alkoholforbruk, sier Christer Alling, professor i medisinsk neurokjemi ved
Universitetssykehuset i Lund.
Problemet med de nåværende mest brukte markørene for høyt alkoholforbruk er at de
er indirekte. Det man måler i dag er nemlig effektene av ulike organskader, som
kan ha oppstått av andre årsaker enn høyt alkoholforbruk.
Christer Alling er en av deltakerne i den
internasjonale forskergruppen som nå publiserer sine resultater i siste utgave
av tidsskriftet Alcohol and Alcoholism. Gruppen, som har vært ledet av
Friedrich Martin Wurst vid universitetet i Basel, har studert hvordan alkoholen
setter spor i håret på den som drikker.
Hos den som har drukket alkohol
kan man finne molekyler i håret som har oppstått gjennom sammensmeltning av
fettsyrer og alkohol, såkalte fettsyreetylestre - Vi tror de kommer fra
talgkjertlene i hårbunnen. De utsondres der , bygges inn i håret og følger med
håret ut, sier Christer Alling till TT.
Hos den som ikke klipper håret
ofte kan man teoretisk avlese alkoholinntaket langt bakover i tid. I
tidsskriftartikkelen peker forskerne på en rekke tenkelige bruksområder. Ett
eksempel er evaluering av alkoholistbehandling.
Men det
finnes feilkilder, påpeker Alling. Svært flittig hårvask kan føre til mindre
opphopning av molekylene i håret. Et annet problem, som ikke er undersøkt ennå,
er om enkelte hårbehandlingsprodukter kan inneholde lignende molekyler og
således gi falske indikasjoner på alkoholproblem.
Også
narkotika og legemidler setter sine spor i hået og innenfor rettskjemien er
håret derfor en viktig informasjonskilde.
- Når narkotika en gang er innebygd i
håret, forblir stoffene stabilt der. Om man tar en hårlokk fra en person og
klipper den i centimeterlange biter, kan man studere hårstråene måned for måned
bakover i tid med hensyn til narkotikabruk, sier Olof Beck ved det
farmakologiske laboratoriet ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm til TT.