Den kommer ofte med sol, sommer og varme. Eksploderer og sender oss til himmels: Forelskelsen. Det er få ting som gir like mye energi som å være forelsket. Det kribler og kiler overalt i kroppen, og det skjer også ting i hodet.
I naturvitenskapen forklarer man forelskelse ut fra hormoner. Hormonene blir skilt ut fra kjertlene i kroppen, og fungerer som kjemiske budbringere mellom de ulike organene i kroppen.
Adrenalin er et hormon som aktiviseres når vi blir sint eller redd. Men adrenalinet er også i full aksjon når vi er forelsket: man svetter, får hjertebank og pupillene blir faktisk også større. Adrenalinet virker på musklene, og det gjør at hjertet slår raskere og du blir rastløs.
Når kroppen blir stresset på denne måten, oppfatter hjernen det som en slags smerte. Den begynner å skille ut kroppens naturlige smertestillende stoffer. Disse gir deg en følelse av velvære og beruselse.
Forelskelsen slipper også fri et annet hormon, nemlig signalstoffet dopamin. Dopamin aktiviserer behag- og lystsentre i kroppen, og kalles derfor ofte for lykkemolekylet. Dopamin gjør oss glade og fornøyde, masse energi og en opprømt følelse. Når man blir forelsket øker aktiviteten av dopamin i hjernen. Det er den vitenskapelige forklaringen på at nyforelskede blir euforiske ("rusa"), friske og raske og føler at de svever. Når adrenalinet og dopaminet herjer rundt i kroppen, er det ikke rart vi føler oss høyt oppe.
Forskere har lenge antatt at vi har naturlige narkotiske stoffer i hjernen som likner på og utløser samme virkninger som rusgifter. Forskere mener nå å ha funnet det naturlig "narkotiske stoffet" i hjernene våre som gjør oss ruset av forelskelse. Dette kalles phenyl ethylamin, eller PEA. Mennesker som er svært forelsket har mer PEA i urinen enn andre. Nerveområdene som blir berørt i de forelskede hjerner er de samme som blir påvirket når man tar kokain.
Forskerne har altså funnet ut at det er mange likhetstrekk mellom hjernens reaksjon på narkotika og reaksjonen på forelskelse. Og det er ikke så overraksende egentlig, når du tenker over følgende:
Forelskelse gjør deg euforisk og kan gi deg en svevende følelse, som om du går på skyer.
Alle sansene blir forsterket når den du er forelsket i er i nærheten; hans eller hennes berøring er elektrisk, øynene er mer intense og vedkommende lukter bedre enn andre.
Man får mindre behov for søvn.
Man kan miste matlysten.
Trangen til å se, røre ved eller snakke med den man elsker øker i så stor grad at den blir vanedannende.
Hvis man er atskilt i en periode, kan man oppleve abstinenssymptomer som angst og depresjon.
Forelskede har redusert aktivitet i de områdene av hjernen som er knyttet til depresjon og frykt.
Du kan lese et oppslag om dette hos Nettavisen.
Du kan lese mer om positiv rus hos FMR.