Som hovedregel vet vi at økning i tilgjengelighet fører til økt forbruk. Dette gjelder for alle varer. Det er også dokumentert for alkohol. Men hva med åpning av nye polbutikker på steder som ellers ikke er tørrlagt, ved at innbyggerne har en viss tilgang til alternative forsyningskilder? Slike kan være uregistrert alkohol (smuglerbrennevin, hjemmebrent, tax-free (hvor kvoten nettopp er blitt fordoblet)), de kan reise og kjøpe på nærmeste tettsted, de kan bestille på post og via Internett, og de kan få tilgang til alkohol gjennom skjenkesteder. I tillegg kan de fleste kjøpe øl gjennom dagligvarehandelen.
Rusgiftforskningsinstituttet (SIRUS) har kartlagt den kortvarige effekten av åpningen av slike butikker ved en rekke tilfeller, som da nytt vinmonopolutsalg ble åpnet i Førde, Sogndal og Nordfjordeid høsten 1991, og da Vinmonopolet åpnet nytt utsalg i Trysil sommeren 1999.
Tidligere hadde man også undersøkt tilsvarende effekt av opprettelsen av Vinmonopolutsalg i Notodden, Elverum og Ålesund i 1974.
Hovedkonklusjonen på disse undersøkelsene er:
”Lettere tilgjengelighet i form av opprettelse av vinmonopolutsalg synes å føre til at forbruket endres mot de alkoholdrikker som blir lettere tilgjengelige, til fortrengsel for alkoholdrikker hvor tilgjengeligheten er uendret –derunder uregistrerte alkoholdrikker” (Hauge og Amundsen 1994).
Det tas imidlertid forbehold om at dette er undersøkelser av endringer over et kort tidsrom.
”Det kan ikke utelukkes at det kan ha betydning på lengre sikt – f. eks. ved at den økte tilgjengelighet kan føre til endringer i holdningene til alkohol, som i sin tur kan føre til endringer i forbruket” (samme sted).
”Det kan ikke utelukkes at det kan ha betydning på lengre sikt – f. eks. ved at den økte tilgjengelighet kan føre til endringer i holdningene til alkohol, som i sin tur kan føre til endringer i forbruket” (samme sted).
Det man imidlertid også begynte å se på i 1994 var om endringene hadde ulik betydning for ulike grupper i befolkningen. I 1994 fant man at:
”den økte tilgjengelighet som åpning av vinmonopolutsalg i nærmiljøet innebar, førte til økt konsum hos kvinner og eldre menn.” (samme sted).
Ved åpningen av Vinmonopolet i Trysil hadde man også kommet fram til at man ville utdype dette ytterligere, ved å se på om økt tilgjengelighet hadde ulik betydning for personer med høyt eller lavt forbruk av alkohol. Instituttet skriver:
”Det var små endringer i det samlede forbruket av vin og brennevin blant den delen av befolkningen i Trysil som sa at de drakk mindre vin og brennevin enn en alkoholmengde tilsvarende én flaske sprit og én flaske vin i måneden.
Bildet var et annet når vi så på den delen av befolkningen i Trysil som i gjennomsnitt drakk mer vin og brennevin enn en alkoholmengde tilsvarende én flaske vin og én flaske brennevin i måneden. Gjennomsnittsforbruket av vin og brennevin i denne gruppen økte med over én liter ren alkohol i året, dvs. med rundt én flaske vin i måneden. I Åsnes (som var kontrollkommune – forf. anm.) var endringene i forbruket i denne gruppen ubetydelige.
Økningen i alkoholforbruket blant mennene i Trysil som drakk relativt mye, skyldtes i hovedsak en økning i forbruket av brennevin kjøpt på Vinmonopolet. Økningen blant kvinnene som drakk relativt mye skyldtes en økning i forbruket av vin kjøpt på Vinmonopolet. Den umiddelbare årsaken til økningen i alkoholforbruket i denne gruppen ser derfor ut til å være etableringen av Vinmonopolet i Trysil.”(Horverak 2004).
Hva sitter vi så igjen med som en sannsynlig virkning av åpningen av 100 nye polutsalg i hittil polfrie kommuner? For den vanlige, måteholdne alkoholkonsument får etableringen liten betydning for det totale alkoholforbruket. De som først og fremst øker sitt konsum er storforbrukerne, dvs. den gruppen som allerede er i sterkest risiko for å pådra seg alkoholskader. En del av disse vil også etter hvert etterspørre og ha krav på dyre behandlings- og rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten og de kommunene de bor i. Har kommunene råd til dette? Man bør også huske at for hver alkoholbruker som får problemer er det også pårørende, barn, ektefeller og foreldre som lider.
Vi lever nå i en stigende alkoholkonjunktur i Norge. Alkoholforbruket har ikke vært så høyt som nå siden midt på 1870-tallet. Etterspørselen etter behandlingstjenester har økt med ca. 25 prosent de siste to årene. Har de kommunene som nå ønsker seg vinmonopolutsalg råd til en ytterligere stimulering av alkoholforbruket hos dem som allerede drikker mest?
Referanser:
- Ragnar Hauge og Arvid Amundsen: ”Virkninger av økt tilgjengelighet på alkohol. En undersøkelse av virkningene av åpning av vinmonopolutsalg i Sogn og Fjordane”, SIFA-rapport nr. 2/94.
- Øyvind Horverak: ”Da Vinmonopolet kom til Trysil – En evaluering”. SIRUS-rapport nr. 3/2004