Kjære venner

Gratulerer med dagen

På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til denne 1. Mai-markeringen av rusgiftmotstanden i Oslo. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag, og vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftskadde og for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader hører med i en slik tradisjon og sammenheng.

Vi har lagt et begivenhetsrikt år bak oss siden forrige 1. Mai. Det er umulig å ta med alt, men la oss ta en del av de gledelige sakene først.

Samling av det frivillige rusgiftfeltet

Noe av det mest gledelige som har skjedd er at det frivillige rusgiftfeltet har samlet seg i en stor paraplyorganisasjon - Actis - rusfeltets samarbeidsorgan. Actis er gresk og betyr stråle som peker oppover. 26 ulike organisasjoner og sammenslutninger står nå sammen på en felles plattform mot legalisering av narkotika og for en restriktiv alkoholpolitikk. Noen vil kanskje mene at det er vemodig at avholdsorganisasjonene ikke lenger har et forum som er bare deres.

Vi i Forbundet Mot Rusgift syns også at avhold fra alkohol er en riktig og viktig sak. Men det er samtidig en sak på siden av den samfunnsmessige alkoholpolitikken. Det er på siden av diskusjonen om restriksjoner, avgifter og alkoholtilgjengelighet. Her må vi arbeide sammen med mange andre som har forskjellig personlig alkoholpraksis, men som er enige i de alkoholpolitiske retningslinjene som den rusgiftpolitiske bevegelsen ønsker å følge, for å forebygge og redusere alkoholskadene. Dette er vi glade for at vi også har støtte for hos de narkotikapolitiske organisasjonene. Sammen står vi sterkere når det gjelder å utforme og få gjennomslag for rusgiftpolitiske krav, både på alkohol- og narkotikasida.

Det Nytter

En annen gledelig begivenhet som gikk av stabelen i fjor høst var Dialogkonferansen Det Nytter, som Forbundet Mot Rusgift og Landsforbundet Mot Stoffmisbruk i fellesskap arrangerte. Her viste 22 tidligere stoff- og alkoholavhengige gjennom en todagers detaljert gjennomgang av hendelsesforløpet hvordan det er fullt mulig å komme seg ut av en langvarig avhengighet og over i en rusgiftfri, uavhengig tilværelse. En rekke representanter for organisasjoner, ansvarlige offentlige instanser og media satt på skolebenken ringside, for å lære at det er noe som nytter, det finnes veier ut av uføret, og man er ikke dømt til et liv i uverdighet og fornedrelse, selv om man strever med en tung stoff- eller alkoholavhengighet. FMR og LMS kommer nå med en bok om Det Nytter, som skal gjøre dette budskapet tilgjengelig for alle som er interessert. Det er i denne sammenhengen også naturlig å nevne at et generøst bidrag fra Justisdepartementet og et mindre bidrag fra Sosial- og Helsedirektoratet var med å gjøre dette tiltaket mulig.

I forlengelsen av Det Nytter-seminaret ble det også arrangert en Aksjonsdag mot narkotika på Youngstorget, med fokus på at Det Nytter. Dette arrangementet var, sammen med et avsluttende fakkeltog, den største Det Nytter- og anti-narkotika-markering som noen gang har vært arrangert i Norge. Her var også organisasjonene i Aksjonsuka mot narkotika viktige samarbeidspartnere.

Russefeiring - fest eller pest?

I fjor vår ble hele landet oppskaket av mange alvorlige ulykker hvor russen var involvert. Usikre russebiler og -busser og rusgiftpåvirkning ble sagt å være noen av forklaringene. Forbundet Mot Rusgift, som i mange år har drevet forebyggende arbeid overfor studenter, så russefeiringen som en forløper til fuktige studentfestivaler, og besluttet at vi ville gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse om holdninger og livsstil blant avgangselevene i videregående skole. I forgårs ble denne undersøkelsen "Russ og rusgift" presentert på et seminar med tittelen "Russefeiring - fest eller pest?" En rekke instanser og organisasjoner, også russen selv, var med og gjorde seminaret til starten på et arbeid som FMR vil videreføre, i samarbeid med de samme instansene og med russen selv i de nærmeste årene. Målet er å få russefeiringen inn i trygge og verdige former. Det skal vi klare.

Undergraving av FNs narkotikakonvensjoner slått tilbake

Før jul ble det klart at det foregikk et internasjonalt undergravingsarbeid i forhold til FN-møtet i Wien i april i år. Skyteskiven var FNs narkotikakonvensjoner, som liberalere ønsket å endre, slik at en legalisering av for eksempel hasj skulle bli lettere å få til. Narkotikamotstanderne satte i gang en motoffensiv og samlet inn 1,3 millioner underskrifter til støtte for konvensjonene. I Norge samlet FMR inn et betydelig antall. Sosialminister Schou markerte gjennom sitt innlegg på møtet at en legalisering av narkotika er helt uaktuelt for Norges vedkommende. Møtet endte også opp med full oppslutning om narkotikakonvensjonene, og et klart nederlag for legaliseringstilhengerne.

Likevel må vi ikke glemme at legaliseringsbevegelsen fortsetter sitt arbeid, internasjonalt så vel som nasjonalt. Om et par dager går den årlige marihuanamarsjen av stabelen, denne gang på 4 ulike steder i Norge. Straffelovkommisjonen har foreslått en avkriminalisering av innehav og bruk av narkotika. Justisminister Odd Einar Dørum markerte ved mottakelsen av utredningen at en slik avkriminalisering ikke ville finne sted i Norge. Det samme har de fleste høringsinstansene, med Den Norske Advokatforenings lovutvalg i spissen også gjort.
Den sunne fornuft er heldigvis ennå ikke avgått ved døden.

Rusbrus - er den sunne fornuft avgått ved døden?

I fjor høst slo EFTA-domstolen fast at det var forbudt å forskjellsbehandle øl og rusbrus. Rusbrusen kom som en konsekvens av dette over i dagligvarebutikkene. Det hevdes at rusbrusen er som skapt for norske fylleholdninger, og spesielt for å få unge jenter til å drikke seg beruset. FMRs russeundersøkelse viste at allerede i fjor høst, før rusbrusen kom i dagligvarebutikkene, at rusbrusen utkonkurrerte vinen som rusdrikk blant unge jenter. Denne utviklingen kan likevel få oss til å lure på om den sunne fornuft er død. Ingen ville ha rusbrusen i butikkene, ikke stortingsflertallet, ikke regjeringen, ingen helse- og sosialpolitiske instanser, ingen frivillige organisasjoner. Likevel skjer dette! Vi må nå snarest dokumentere denne utviklingen, konfrontere EFTA-domstolen med konsekvensene, og for øvrig finne alkoholpolitiske mottrekk. En mulighet kan være å kreve pilsen inn på polet. Vi kan i alle fall ikke gi oss før vi har fått dette problemet under langt bedre kontroll enn i dag.

Rusreform I og II

Regjeringen har bestemt seg for å reformere rusgiftinstitusjonene. De skal bli helse-institusjonener, eller de skal desentraliseres til kommunene. Stortinget er nå midt oppe i behandlingen av den såkalte Rusreform II, som handler om dette, og et så godt som samlet fagfelt og de aller fleste frivillige organisasjoner har pekt på at dersom noen institusjoner skal over til statlig nivå, så må alle behandlingsinstitusjoner over på samme nivå. Her er det full skjæring og mistillit mellom store deler av feltet og myndighetene. Forbundet Mot Rusgift har foreslått at kollektiver og terapeutiske samfunn eventuelt kunne legges inn under statlige sosialforetak, eventuelt i koblet sammen med barnevernet, som skal organiseres på denne måten. Denne løsningen har ikke regjeringen vært villig til å lukte på en gang. La oss håpe at Stortinget er lurere.

Sosial- og Helsedirektoratets har nå fått en overvekt av medisinutdannede toppbyråkrater - som også styrer den rusgiftpolitiske delen av virksomheten. I år har man som tildelingskriterium for tilskuddsmidler sagt at tilskuddsprosjektene skal falle inn under regjeringens rusgiftpolitiske handlingsplan. Man kan mene hva man vil om denne planen, men prinsipielt innebærer dette kravet en sovjetisering av frivilligheten, som en demokratisk stat som Norge ikke burde falle tilbake til. Frivillige organisasjoner er et gode i seg selv, og en ramme som demokratiopplæring og sosial nettverksbygging kan foregå innenfor. Flere rusgiftpolitiske organisasjoner har ikke fått tilskudd i år, fordi de ikke faller inn under Sosial- og Helsedirektoratets definisjon av å være i samsvar med handlingsplanen og ha et kunnskapsbasert grunnlag. FMR vil her appellere til politiske instanser om å gripe inn for å korrigere den kursen som toppbyråkratene i Sosial- og Helsedirektoratet har slått inn på. Den er farlig for det sivilie samfunn, farlig for demokratiet og vil føre til avmakt og passivisering av den rusgiftpolitiske bevegelsen. Er dette ønskelig?

Sprøyteromsprosjektet - blir det skrinlagt for godt?

I fjor sommer vedtok Stortinget på sin siste arbeidsdag før ferien å oppfordre regjeringen til å sette i gang et prøveprosjekt med sprøyterom i Norge. Et flertall i Oslo bystyre hadde også vedtatt å gå inn for et slikt prosjekt. Forbundet Mot Rusgift hadde tidligere fått utarbeidet en utredning som sa at et slikt prosjekt ville være ulovlig. Sammen med 11 andre organisasjoner i Alkohol- og Narkotikaforum i Oslo gikk vi til anmeldelse av Oslo kommune for forberedelse til ulovlig handling. Sosialministeren og byrådet i Oslo bestemte seg da for å sende saken over til Riksadvokaten. Riksadvokaten har nå bekreftet FMRs utredning på alle punkter. Dersom Stortingsflertallet ønsker sprøyterom i Norge, må loven endres. Og da må vi ha en ordentlig debatt i forkant. Sammen med Actis og 5 andre landsomfattende organisasjoner har vi nå sendt en oppfordring til regjeringen om å skrinlegge sprøyteromsprosjektet for godt og tilby de stoffavhengige verdige rehabiliteringsforhold isteden. "Tenk stort og varmt - ikke smått og kaldt" - heter det i brevet. Vi håper både regjering og Storting vil følge oppfordringen.

FMR trengs

Neste år, i 2004 fyller FMR 100 år. Forberedelsene er så smått i gang til en skikkelig jubileumsfeiring. Som dere har hørt av de små bruddstykkene jeg har presentert foran, tror jeg vi vil ha god bruk for FMR og de andre rusgiftpolitiske organisasjonene også i de neste hundre år. La oss derfor gå ut og feire 1. Mai i dag og markere samhold med det store flertallet som trenger vår innsats. Så kan vi i morgen igjen samles til nye tak for en solidaritet som krever noe av hver enkelt, for en positiv rus som ikke forutsetter tilførsel av rusgifter, for en rusgiftfri kultur der hver enkelt kan få mulighet til å utfolde seg og utvikle sine egne sosiale og kulturelle ferdigheter uavhengig av tilførte kjemikalier.

Lykke til.