Kokain finnes hovedsakelig i to former: pulverform (kokainklorid) og krystallinsk form (crack-kokain). Pulveret sniffes ofte gjennom nesen eller injiseres, mens crack røyker man for en rask og intens effekt. Kokain påvirker hjernen ved å øke nivåene av dopamin, noe som gir en følelse av energi, velvære og økt sosial selvtillit.
Tradisjonelt har kokain også vært brukt medisinsk som lokalbedøvende middel. Bruksmåten påvirker både styrken og varigheten av ruseffekten:
Sniffing: Effekten oppstår etter 10–15 minutter og varer 1–2 timer. Injeksjon: Gir rask effekt som varer kortere. Røyking av crack: Effekten merkes etter noen få minutter og er intens, men kortvarig. VIRKNINGER PÅ HJERNEN OG KROPPEN Kokain øker nivåene av dopamin i hjernen ved å blokkere gjenopptaket av nevrotransmitteren. Dette skaper intens eufori og energi, men også en rekke negative effekter: Korttidsvirkninger: • Økt velvære og selvtillit
- Redusert appetitt og søvnbehov
- Økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur
- Nedsatt vurderingsevne og økt impulsivitet Langtidsvirkninger:
- Psykiske helseproblemer som angst, paranoia og psykoser
- Fysiske komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneblødninger og leverskader •
Skader på slimhinner ved sniffing eller alvorlige infeksjoner ved injeksjon Kokain kan også forårsake akutte tilstander som overdoser, hvor hypertermi (høy kroppstemperatur) og hjertebelastning er vanlige dødsårsaker.
AVHENGIGHET OG SKADEVIRKNINGER
Kokain er svært avhengighetsskapende. Bruken fører til toleranseutvikling, der dosene må økes for å oppnå samme effekt, og abstinenssymptomer som depresjon, irritabilitet og tretthet ved forsøk på å slutte.
Langvarig bruk kan også føre til alvorlige kognitive svekkelser og manglende evne til å føle glede uten stoffet.
De psykososiale konsekvensene er også betydelige. Mange mister kontroll over økonomi og sosiale relasjoner, og rusen kan føre til risikofylt atferd, som øker faren for ulykker, vold og kriminelle handlinger.
BRUKSMILJØER
Kokain er ofte knyttet til utelivs- og festmiljøer, men brukes også i ulike sosioøkonomiske grupper. Crack-kokain er billigere og mer utbredt i lavinntektsmiljøer. Mange bruker kokain for å kompensere for effekten av alkohol og forlenge festen, mens andre søker euforien og den økte selvtilliten som rusen gir.
I Norge har det vært en betydelig økning i kokainbeslag og rapporter om bruk. Politiet og helsevesenet ser en økning både i omfanget og renhets- graden av stoffet. Kokainbruken øker særlig blant unge voksne, og fenomenet er en del av en bredere europeisk trend.
FOREBYGGING OG BEHANDLING
Forebygging av kokainbruk handler om opplysning, tidlig intervensjon og støtte til risikogrupper. Informasjon om stoffets skadevirkninger kan redusere antall nye brukere. I tillegg kan tiltak i utelivsmiljøer og styrket innsats mot smugling bidra til å begrense tilgangen.
Mange bruker kokain for å kompensere for effekten av alkohol og forlenge festen, mens andre søker euforien og den økte selvtilliten som rusen gir.
Behandling av kokainavhengighet inkluderer psykologisk støtte, kognitiv atferdsterapi og rehabilitering. Siden kokainavhengighet er både fysisk og psykisk, er det ofte nødvendig med helhetlige behandlingsopplegg som også inkluderer medisinsk oppfølging.
AVSLUTTENDE REFLEKSJON
Kokain er et kraftig rusmiddel som kan ha alvorlige konsekvenser for både individ og samfunn. Selv om mange brukere opplever kortsiktig glede og energi, er risikoen for avhengighet, helseproblemer og sosiale utfordringer stor.
For å motvirke utviklingen kreves økt kunnskap, forebygging og tilrettelagt behandling. Samfunnet må også ta innover seg at kokainbruk er et komplekst problem som krever innsats på flere nivåer.
Denne artikkelen er en oppsummering av podcastepisoden BENZODIAZEPINER med Jørgen Barmness.