Harald T. Nesvik i Frp skriver i Nationen 6. september at høye alkoholavgifter er farlig for Norge. En kraftig avgiftssenkning på alkohol vil redusere både grensehandelen, hjemmebrenningen, smuglingen og den organiserte kriminaliteten, mener Nesvik, som gir det han kaller en "feilslått avgiftspolitikk" alkoholavgiftene i Norge ansvaret for både handelslekkasjen og metanoldødsfallene. Nesvik tar ikke tak i realitetene når han kritiserer norsk alkoholpolitikk.
Lave alkoholavgifter vil få svært alvorlige konsekvenser for alkoholforbruket i Norge. Lave priser på alkohol fører til at folk drikker mer og med høyere forbruk øker antallet fylleskader og alkoholrelaterte ulykker. Dette er det full enighet om blant seriøse alkoholforskere både i Norge og i utlandet. Dette faktum ignorerer Nesvik fullstendig. Den effekt en eventuell reduksjon i alkoholavgiftene vil få på grensehandelen, må veies opp mot de samfunnsøkonomiske kostnadene som følger av å ha et lavere prisnivå på alkohol.
Finnene, som har et forholdsvis likt drikkemønster som Norge, har de siste månedene fått kjenne på kroppen hva det vil si å senke alkoholavgiftene. Finland satte i mars i år ned alkoholavgiftene med rundt 40 prosent. Nærmest over natten økte alkoholforbruket med 20 prosent. Antallet personer tatt for fyllekjøring økte med 25 prosent. Grov alkoholrelatert vold økte med 20 prosent. I Helsinki kunne avrusningsstasjonene fortelle at kapasiteten er sprengt. Finnene kommer til å måtte betale for dette i form av mange tragiske personlige skjebner så vel som over helse- og sosialbudsjettene i årene framover. Dette bør norske politikere ta lærdom av.
Alkoholpolitikk er ikke først og fremst næringspolitikk, av den enkle grunn at alkohol ikke er ufarlig for folk. Overdreven bruk av alkohol, enten det gir seg utslag i fyll eller langvarig høyt forbruk og avhengighet, får alvorlige sosiale og helsemessige konsekvenser for den som drikker for mye og for hans eller hennes familie, venner, kolleger og i mange tilfeller også for uskyldige tredjeparter. Alkoholpolitikk er sosialpolitikk.
Resultatet av den norske avgiftspolitikken er at Norge ligger nest nederst av de europeiske landene når det gjelder alkoholforbruk. Vi har et svært lavt omfang av alkoholskader og alkoholproblemer sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Det blir færre alkoholikere og såkalte problemdrikkere når befolkningen som helhet drikker mindre. Forskere ved SIRUS foretok for noen år siden en beregning av hva som ville skje dersom man satte ned alkoholavgiftene til svensk nivå. De fant at det er sannsynlig at vi da vil få anslagsvis 600 flere dødsfall årlig. Av disse vil over 200 være dødsulykker og om lag 60 selvmord. Forskerne forventer også en økning i voldskriminaliteten tilsvarende omkring 700 flere domfellelser for vold (SIRUS-rapport 1/2001).
Sverige har faktisk ikke, som Nesvik påstår, varslet at de vil senke alkoholavgiftene. Riktignok har en regjeringsoppnevnt kommisjon nylig anbefalt regjeringen å senke avgiften med 40 prosent for å begrense grensehandelen og få forbrukerne til å handle mer på Systembolaget. Men den svenske regjeringen har ennå ikke varslet noe avgiftskutt. Tvert i mot har statsminister Göran Persson uttalt flere ganger at ingen i hans regjering ønsker noe avgiftskutt fordi de frykter de sosiale konsekvensene dette vil få. Det gjenstår ennå å se hva svenskene bestemmer seg for å gjøre og hva Riksdagen eventuelt beslutter. Dette er varslet å skje tidligst våren 2005.
I den senere tid har flere EU-land og EU-institusjoner vist tegn på å se avgiftspolitikk som et nyttig alkoholpolitisk virkemiddel. Vi ser i dag mange signaler på at alkoholpolitikk i større grad aksepteres og settes på dagsorden fra et folkehelseperspektiv i Europa. Flere av EU-landene ser et klart behov for å sette inn tiltak, med bakgrunn i en stadig økende bekymring for utviklingen av salget for alkoholholdige varer. Land som Portugal, Spania, Italia, Irland og Frankrike har strammet inn sin alkoholpolitikk de senere årene. En helhetsvurdering av ulike utviklingstrekk inne helse-, sosial- og alkoholpolitikken i EU tilsier at Fremskrittspartiet ikke bør ta for gitt at avgiftsutviklingen i EU vil gå bare én vei.
Å bruke arbeidsplasser eller den tragiske metanolsaken som argumenter for å senke de norske alkoholavgiftene er å lede debatten inn på et blindspor. Det vil alltid være en gruppe storkonsumenter som er villige til å kjøpe smuglersprit. Å senke avgiftene til svensk eller dansk nivå vil ikke fjerne muligheten for metanolholdig sprit, så lenge land som for eksempel Russland og de baltiske landene har så lave alkoholpriser. For å begrense illegal spritsmugling må andre tiltak iversettes, som økt grensekontroll og større satsing på toll- og avgiftsdirektoratets etterretningstjeneste.
Prisene på alkohol, og dermed avgiftsdebatten, handler om hvilket samfunn vi vil ha. Selv om de fleste av oss ikke har problemer som skyldes vår egen eller andres alkohol, må samfunnet beskytte de svakeste gruppene. Den avgiftspolitikken som har vært ført i Norge, har utvilsomt bidratt til at vi ikke har på langt nær det skadeomfanget som vi ser i lavavgiftslandene i Europa. Det er ingen tvil om at det er lave alkoholavgifter som vil være farlig for Norge.
Du kan lese innlegget i Nationen.