Arne Sørli kom med i NSUA-laget "Heidær" på Eidsvoll Landsgymnas i 1952 og vart seinare NSUA-formann i 1955-1957.
Ellers hadde laget god hjelp av lektor Harald Goksøyr og frue. Vi hadde til dels styremøtene hos Goksøyr , også noen lagsmøter, men ellers var møtene på skolen. Vi var om lag 20 medlemmer, en stor del av medlemmene var også med i det kristelige elevlaget.
Til tross for det moderate medlemstallet greide vi å gjøre oss bemerket i miljøet. I de fire årene jeg var med, ble det laget to amatørteaterforestillinger. Vi fikk også i stand en dansekveld med Egil Monn Iversens orkester. Så fin dansemusikk var sjeldent på de kanter, og det gikk derfor gjetord om den festen i lang tid etterpå. Det beste var at det også var en økonomisk suksess for Heidsær.
Elevlaget forsøkte å kopiere opplegget seinere med et annet orkester, men det gikk visst med underskudd.
Skolen hadde fått innredet to nye rom oppe på loftet som skulle brukes til undervisning, men en stor del av første året sto rommene tomme. Heidsær søkte rektor om å få bruke rommene til en slags fritidsklubb, og dette ble innvilget. I det ene rommet ble det arrangert bridgeturneringer som en av lærerne meldte seg til å administrere. I det andre var det en slags kafe hvor elevene kunne kjøpe mineralvann og sjokolade, sitte å prate, spille andre former for spill. I tillegg solgte vi disse småskriftene om alkoholspørsmålet som Landsrådet for Edruskapsundervisning hadde utgitt. Hele tiltaket ble meget godt mottatt, og rektor roste tiltaket i sin orientering til foreldremøtet på skolen. Leder i Heidsær på den tiden var Eli Rishovd.
Heidsær var aktiv på mange måter. Etter at jeg hadde sluttet på Eidsvoll, hadde Øystein Søraa, redaktøren av Folket, fått utarbeidet en studiering om atomkraften, et tema som var aktuelt på den tiden. Den første foreningen som hadde studiering om dette emnet var Heidsær, under ledelse av Bent Wettergren-Jensen. Studieringen fikk mye omtale i Folket.
Lektor Goksøyr sluttet som lektor på den tiden jeg begynte på Landsgymnaset, og han ble etter hvert så syk at han ikke kunne bistå laget særlig mye. I stedet overtok lektor Løwe Stokke som kontaktperson for NSUA-laget, og han gjorde mye godt arbeid.
Oppslutningen om avholdsarbeidet på Eidsvoll Landsgymnas var om lag av samme omfang den tiden jeg gikk der. Det store flertall av guttene, og vel også av jentene, var ikke avholdsfolk, selv om de fleste ikke brukte mye alkohol. Avholdstanken var allerede på det tidspunkt i klar tilbakegang i samfunnet ,og dette avspeilet seg også i miljøet på skolen.
Den viktigste misjonen som NSUA-laget hadde var nok å forsøke å ta vare på de elevene som kom fra avholdsmiljøer og vise at det fantes et alternativ til alkoholbruk.
Arne Sørli, 1413 Tårnåsen