- Norge er det landet i Europa som følger USAs utvikling og har det høyeste
forbruket av medikamentell behandling av ADHD. Og dette bekymrer oss, sier
lederen for FNs kontrollorgan for narkotika, Giesela Wieser.
Hun og
resten av staben i Wien har øynene rettet mot Norge. Det norske forbruket av
ADHD-medisiner har vært i sterk vekst siden slutten av 80-tallet. Fra 1985 til
1990 ble antallet medisinerte barn firedoblet, og i dag medisinerer vi mer enn
ti ganger så mange som i 1996. Ferske tall viser at rundt 11 000 norske barn og
unge i dag bruker ADHD-medisiner, ifølge Folkehelseinstituttets
reseptregister. Utviklingen skjer til tross for at norske myndigheter sier
at medisiner skal unngås.
Du kan lese mer om denne kritikken hos TV2
Det har i det siste vært satt søkelys på denne utviklingen, bl.a. som en følge av TV2-programmet "Stille med pille", som dokumenterte hvordan våre naboland har et bedre tilpasset skolesystem, og i større grad unngår medisinering med sterke sentralstimulerende stoffer. Forøvrig ser ikke lederen for Kompetansesenteret for ADHD, Gerd Strand, ut til å være bekymret for den sterke økningen i medisinering med sentralstimulerende stoffer. Se her.
- Vi tar dette alvorlig og Sosial- og helsedirektoratet samarbeider tett med Legemiddelverket for å vurdere utviklingen i medisinbruk og eventuelle bivirkninger, sier prosjektdirektør Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet.
- Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt si om dette er et for høyt eller lavt tall siden det er dokumentert en underbehandling av barn med ADHD. Vi må dessuten ha tillit til at legene kan vurdere hvem som trenger behandling, sier Trommald. Du kan lese mer om direktoratets nye veileder for ADHD-medisinering her.
Det finnes en forening for personer med ADHD og pårørende til personer med ADHD, som forsøker å informere bl.a. om virkninger og bivirkninger av ADHD, og som følger debatten. Du kan lese mer om ADHD-foreningen her.