For noen dager siden ble politiets strek ved Oslo S avdekket, overmalt og forhåpentligvis fjernet for godt, som en uholdbar tilnærming til et langt større problem. Reservater for narkomane er ingen løsning. FMR har framholdt at enhver må ha rett til å oppholde seg på offentlig sted. Derimot gjelder det for alle at forbudte handlinger, som omsetning av narkotika, ikke kan aksepteres, på offentlig eller privat sted. På bakgrunn av dette har FMR gått inn for en stengning av den offentlige narkotikascenen ved Oslo S, i tråd med erfaringene fra byer som for eksempel Amsterdam, Frankfurt og Zürich, som alle har gjort nettopp det. Parallelt med dette har FMR også offentlig krevd at lavterskeltilbud for stoffavhengige skal opprettes, bl.a. helse-tilbud, førstehjelpskurs, væresteder og boliger med oppfølging. Feltpleien, et helsetilbud på gatenivå som har vært i aktivitet i noen år nå, har vist seg effektivt i å yte helsetjenester på brukernes premisser.
Metadonprogrammene dekker ca. 10 prosent av de tunge stoffbrukerne i Oslo. Det er langt fra at tilbudene er tilfredsstillende utbygd, men de tiltak som er iverksatt bl.a. i Oslo i de senere år har bedret situasjonen for de vanskeligst stilte ganske sterkt. Det er derfor forunderlig at Sissel Benneche Osvold i sin side 3-kommentar 12. juli bruker politiets strek på Plata som et symbol på norsk narkotikapolitikk. Tendensen er at helse- og sosialmyndighetene tar et større ansvar for langtkomne stoffavhengiges helse og verdighet, og samarbeider nærmere med politiet. Antallet overdosedødsfall er mer en halvert, sammenlignet med årene 1998-2001. Forbundet Mot Rusgift ser denne positive utviklingen som et godt utgangspunkt for å gå videre i retning av en human, systematisk og restriktiv narkotikapolitikk.
Dagbladets strek
Benneche Osvold avlegger i sin kommentar imidlertid undertegnede og Forbundet Mot Rusgift en overraskende og ubehagelig visitt. I Finn Graffs strek blir vi framstilt som en som spiser narkomane. Tatt i betraktning at FMR alltid har kjempet for gode og verdige behandlingstilbud og tilbud på lavterskelnivå for stoffavhengige, var dette en skammelig strek. Vi har også vært en av de organisasjonene som har profilert den s.k. "Det Nytter-bevegelsen", som nettopp skal være med på å fjerne håpløshetsstemplet fra de narkomanes situasjon. Men ifølge Benneche Osvold er det tydeligvis vi som bestemmer norsk narkotikapolitikk og er årsak til alt negativt. Vi er mot sprøyterom, vi er mot legalisering av narkotika og vi bygger til og med vårt arbeid på prinsippet om totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter. Kan det tenkes noe verre?
Sprøyterom enda en gang
Benneche Osvold har hentet ammunisjon til sitt angrep på FMR i en artikkel av den danske gatejuristen Nanna Gotfredsen. Gotfredsen er overbevist om at sprøyterom vil redusere overdosedødeligheten, og er sterkt frustrert over at den danske regjering har lagt sprøyteromsspørsmålet på is. Artikkelen innebærer sterke utfall mot undertegnede, fordi jeg ledet et europeisk forskningsprosjekt som skulle se på overdosedødeligheten i fire europeiske byer, og komme med anbefalinger som kunne redusere denne dødeligheten. Rapporten herfra, som ble offentliggjort i fjor sommer, har vært framme i den danske debatten. Den inneholder ingen anbefaling om opprettelse av sprøyterom, og dette frustrerer Gotfredsen sterkt, etter som det etter hennes mening tydeligvis er ett av de viktigste virkemidlene for å redusere overdosedødelighet. I rapporten er det redegjort for erfaringene i de byene som har lykkes i å redusere overdosedødsfallene, Amsterdam og Frankfurt, og det er gjort en analyse av de omstendigheter og tiltak som har vært virksomme. Dette viste seg å være en kombinasjon av lavterskel sosial- og helseorienterte tiltak, sterk utvidelse av metadonprogrammene og stengning av den åpne narkotikascenen. Men framfor alt var det en sterk opp-prioritering og samordning av narkotikapolitiske tiltak, hvor myndighetenes besluttsomhet i seg selv var en viktig faktor.
Sprøyterom ble i disse byene ikke introdusert før man hadde lykkes å redusere overdosedødeligheten til utgangsnivået, og det var heller ikke forebygging av overdosedødelighet som først og fremst var motivasjonen. I vår prosjektgruppe satt representanter for alle de fire byene, som hadde brede kunnskaper om utviklingen og litteraturen i sine respektive land. Beskyldningen om å holde tilbake informasjon om sprøyterommenes velsignelser, som Gottfredsen framsetter og Benneche Osvold videreformidler, faller på sin egen urimelighet. Jeg har selv spurt Gottfredsen hvilken dokumentasjon hun sitter på, som vi skulle ha unnlatt å nevne, og det eneste hun kunne komme opp med, var evalueringsrapporten fra den tyske sprøyteromsvirksomheten som ble offentliggjort i februar i år, nesten ett år etter at vår rapport var avlevert. Fra denne rapporten kan man lese at "sprøyterom - sammen med andre faktorer - bidrar med en spesifikk, statistisk signifikant reduksjon av narkotikarelaterte dødsfall". Problemet med statistisk signifikans er at man ikke kan være sikker på at man har kontrollert for alle andre mellomliggende faktorer. Her har forskerne også framhevet "sammen med andre faktorer". Slike faktorer har vi også nevnt og drøftet i vår rapport, faktorer som også kan ha bidratt til en signifikant reduksjon i overdosetallene i Oslo og i Norge, uten sprøyterom.
Habilitet
Den andre beskyldningen er av mer prinsipiell karakter, nemlig at undertegnede skulle være inhabil, fordi jeg er leder av Forbundet Mot Rusgift. Det kan vel ikke være slik at medlemmer eller ledere av frivillige organisasjoner er inhabile til forskning, dersom de ellers har nødvendig forskningskompetanse, og innehar en stilling som gjør et slikt oppdrag naturlig? Hva med forskere som tar klare standpunkter for legalisering? Er de habile til å forske på narkotikaspørsmål? Er tyske forskere som er tilhengere av sprøyterom, habile til å forske på disse spørsmålene? Jeg håper både Gottfredsen og Benneche Osvold innser det håpløse i slike problemstillinger. FMR er like ivrige etter å redusere overdosedødeligheten som noen annen. Forskningsprosjektet dreidde seg om årsaker til og reduksjon av overdosedødsfall, ikke om sprøyterom. Jeg skulle ønske at både Benneche Osvold og andre tok seg tid til å lese vår rapport, så ville perspektivet kanskje ikke bli så enøyet, men resultatet kanskje bedre for de stoffavhengige.
Av leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås