Helsetilsynet: For lite kunnskap og etisk tvilsomt

Helsetilsynet har i sin uttalelse om sprøyterom sagt:
"Helsetilsynets mening er at kunnskapsbasen for dårlig til å avgi en klar uttalelse der det kan anbefales å etablere sprøyterom som et tiltak. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at sprøyterom reduserer overdosedødsfall eller smitte. Det materialet som finnes er for lite til å trekke noen konklusjoner om helseeffekten av sprøyterom.

Sprøyterom reiser en rekke juridiske og etiske utfordringer som ikke er utredet tilstrekkelig i høringsutkastet. Det å bemanne sprøyterommet med helsepersonell reiser ytterligere problemer etter helsepersonelloven, og annen lovgivning. Helsetilsynet mener at å etablere dette som et sprøyterom med helsepersonell vil kreve en omfattende utredning av juridisk og etisk karakter, sett i forhold til dagens helselovgivning, og annen lovgivning."

Så lenge disse forholdene ikke er utredet tilfredsstillende, kan ikke Helsetilsynet gå inn for å bemanne sprøyterom med helsepersonell, sier Helsedirektør Lars E. Hansen til Nettavisen. 

Medvirkning til straffbar handling

"Jeg kan ikke se at det noen gang har vært aktuelt å la en spesiell form for medvirkning være straffri, når det er utvilsomt at hovedhandlingen er og skal være straffbar. Det er, som nevnt, etter gjeldende lov, utvilsomt straffbart at den narkomane besitter stoffet og bruker det i sprøyterommet. Jeg tror ikke domstolene vil kunne godta uten lovhjemmel at spesielle medvirkere skal gå fri, på grunn av sine gode hensikter eller opplegget rundt den spesielle formen for medvirkning. De vet at de medvirker til en straffbar handling."

Dette skriver juridisk utreder i Høyesterett, Christofer Heffermehl i en utredning han har foretatt for Forbundet Mot Rusgift.

Justisdepartementet : Ikke i strid med loven

Justisdepartementet har i et brev til FMR nylig uttalt at det har samme vurdering nå som under høringsrunden i vår, hvor departementet mente at opprettelse av sprøyterom ikke ville være brudd på Legemiddelloven og uttalte: "Selv om man skulle mene at det å etablere sprøyerom i utgangspunktet må anses som straffbar medvirkning, kan det ikke være lovens fornuftige mening at tiltak som vil kunne redde liv og hindre spredning av til dels alvorlige smittsomme sykdommer, og som er iverksatt av helsemyndighetene, skulle være straffbare". Og Justisdepartementet avslutter sin gjennomgang med å si: "Etter vårt syn må derfor Legemiddellovens §31 tolkes innskrenkende på dette punkt, slik at sprøyterom kan bygges uten hinder av legemiddellovens bestemmelser".

- Det er klart at vi kommer til å følge opp dette, sier leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås. - I tillegg til at det er uenighet om den juridiske siden av saken, legger departementet også uholdbare premisser til grunn for sin tolkning. Det er ikke dokumentert at sprøyterom redder liv eller forhindrer smittsomme sykdommer. Det er også gode holdepunkter for å hevde at sprøyterom kan øke risikoen, ved å vedlikeholde injeksjonsbruk, som er den farligste formen for heroinbruk, det oppfordrer til høyere doser og mindre forsiktighet, og det dekker ikke den tidsperioden på 1-3 timer etter injeksjon, hvor mange av overdosene erfaringsmessig inntreffer. Sprøyterom er dessuten ikke noe tiltak som helsemyndighetene etter en faglig vurdering innfører, men som opprettes fordi et knapt stortingsflertall på politisk grunnlag bestilte det.

Helsetilsynets uttalelse kan du lese her.

Et intervju med Helsedirektør Lars E. Hansen kan du lese her.

Utredning om de juridiske sidene ved sprøyterom av utreder i Høyesterett, Christofer Heffermehl, kan du lese her.