Evensen skriver:
"Rusmisbruk - herunder (mis)bruk av alkohol, er blant våre største helseproblemer. Når vi snakker om problemer forbundet med alkohol har vi ofte konsentrert oss om sykdom. Alkohol er imidlertid også knyttet til problemer på det sosiale området - særlig vold. Dette er det lett å glemme. Eksempler fra norsk forskning viser skremmende eksempler.

Prosenttall for kriminalitet som er begått under alkoholrus i storbyer viser følgende:

* legemsfornærmelse ca 80 prosent, ran ca 80 prosent, skadeverk ca 60 prosent, vold ca 75 prosent, voldtekt ca 65 prosent

Tall framkommet ved Oslo Legevakt, i Drammen og Stavanger viser at voldsutøvere og offer oftest var påvirket av alkohol og at det var en tilknytning til uteliv og utesteder.

Larvik er utnevnt av WHO som «Trygt lokalsamfunn». Da bør vi også søke å gjøre noe med forhold som har en åpenbar tilknytning til vold. Sosialministeren har sagt om dette:

«Vold i tilknytning til utelivet rokker således ved en av de mest fundamentale frihetene vi har i samfunnet, friheten til å kunne bevege seg ute når som helst på døgnet uten å engste seg for å bli slått ned, antastet, ranet eller påført annen skade og lidelse.»

I de siste årene har antallet skjenkesteder i Norge økt dramatisk. I løpet av de siste 10 årene har det også vært en stor økning i det totale alkoholkonsum. Det kan synes som om vi har beholdt våre gamle norske drikkemønstre - samtidig som vi i tillegg har adoptert mer kontinentale drikkevaner. Selv om skjenkestedene står for en begrenset del av omsetningen, er de offentlige fora der drikkeadferd formes og forandres, og økning i drikking på skjenkesteder øker risikoen for vold og skader. Ved å ha et stort antall skjenkesteder nær sagt i alle settinger sender vi også signaler til barn og unge.

Og hva har så dette med den kommunale alkoholpolitikken å gjøre?

Jo, det er to områder hvor det er særlig aktuelt med tiltak:

* Etterspørselsreduksjon/forebyggende arbeid i form av informasjon, opinionsbygging og undervisning. Her kan kommunestyret legge føringer for arbeidet i kommunen - og det ser det ut som det er vilje til også i Larvik.

* Tilbudsreduksjon- tilgjengelighet og strukturelle spørsmål. Her er det nasjonale strategier, avgifter, monopol, aldersgrenser og ikke minst kommunale bevillinger

Foreliggende forskningsmateriale- og nå forholder jeg meg til SIRUS - (Statens institutt for rusforskning) sier at det er tilbudsreduksjon som har størst påvist effekt. Kommunestyret sitter derfor med muligheten for å kunne påvirke tilgjengeligheten når de avgjør hvem som skal få skjenke / selge, hvor mange som skal få skjenke/selge og hvor lenge det skal skjenkes/selges alkohol og hvilke krav som skal settes til de som driver skjenkestedene.

Så langt synes det som om Larvik har ført en av de mest liberale bevillingspraksiser i Norge. Det har vært lett å få og i prinsippet lett å miste. I praksis har det vist seg å være få som har mistet bevillingen. Og så kan en jo stille spørsmål om vi har en god nok skjenkekontroll, om det er samsvar mellom politirapportene om bråk på/ved skjenkesteder og våre internrapporter, hva vi har av alkoholrelaterte skader på legevakta, om vi har fått de nødvendige data fra skattemyndigheten om forhold som kan føre til inndragning.

Vi har 87 skjenkesteder i Larvik det betyr at det er 471 innbyggere per skjenkested . Trekker vi ut avholdsfolk, barn unge og de som ikke går ut, blir det ikke mange igjen per sted. Og de 10.000 som besøker oss noen få hektiske uker i året kan vel heller ikke gi noen særlig effekt på sysselsetting og årsomsetning. Tilsvarende tall for Sandefjord er 671, mens Tønsberg har 482. Til sammenlining har Bergen og Kristiansand henholdsvis 849 og 794.

Vi ligger nær Norgestoppen mht til skjenkesteder, og vi bør stille oss spørsmålet- hvorfor innehar vi en slik topplassering - og trenger vi virkelig å ha så mange skjenkesteder?

Samtidig bør vi stille oss spørsmål ved åpningstider. Hvem trenger eller kan benytte nattåpne skjenkesteder? Er det bra at vi holder åpent frem til kl 03.00 i stedet for kl 01.00 slik at eventuelle problemer ved skjenkeslutt oppstår senere på natten, er det nødvendig å innvilge søknader om sprit «alle« steder, er det arenaer med barn og unge tilstede som bør vernes mot alkoholsalg/skjenking? Det er mange spørsmål som kan og må vurderes.

Skjenkenæringen selv sitter også med en nøkkel - ansvarliggjøring av bransjen og de ansatte mht til konsekvenser av rusbruk, utdanning av personalet til å gripe inn overfor gjester kanskje burde vi stille krav om at skjenkesteder er med på konseptet «Ansvarlig vertskap» som den del av bransjen som er med i bransjeforeningen også støtter.

Jeg har selv sittet som medlem i tidligere kommunestyrer - og opplevde da at det var liten vilje til å gå dypere inn i problemstillinger i forbindelse med skjenking av alkohol. Jeg håper og tror at nåværende kommunestyre ved sin behandling tenker gjennom sin rus- og alkoholpolitikk slik at de bidrar til å redusere de helsemessige og sosiale skadevirkninger rus - herunder alkohol - har. "

Vi syns dette burde være en god dokumentasjon for hva Larvik kommunestyre burde gjøre. Vår spådom er likevel at alle helseargumenter vil bli skjøvet i bakgrunnen,  at alle søknader vil bli innvilget og at Larvik kommunestyre, like lite som andre kommunestyrer makter å ta på alvor den utfordring som alkoholsituasjonen i Norge nå krever.

Evensens innlegg kan du lese i Østlandsposten.