Høringsfristen er satt til 11. januar, men dette akter ikke Oslo bystyre å vente på. Leder i bystyrets helse- og sosialkomite, Tom Pape, Arbeiderpartiet, uttaler til NRK at han forventer en rask iverksettelse av tiltaket.
- Det hele er politisk styrt, og ikke bygd på reelle faglige vurderinger, sier Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift. - Departementets høringsnotat inneholder vurderinger som taler mot etablering av sprøyterom, men konklusjonene - som åpenbart er føyd til av den politiske ledelsen - går i motsatt retning. Dette blir så et politisk klarsignal for den avgående sosialministerens partifeller i Oslo bystyre om å gå videre med sprøyteromsprosjektet.
Da Oslo bystyre sist hadde denne saken på sakskartet i juni, ble spørsmålet om sprøyterom utsatt til en juridisk avklaring var kommet fra Sosial- og helsedepartementet. Departementets høringsnotat inneholder ingen slik avklaring. Norge er blitt frarådet å etablere sprøyterom av både den danske og den svenske regjering. I tillegg har FNs narkotikakontrollråd, INCB, uttalt at sprøyterom vil være et brudd i forhold til de internasjonale narkotikakonvensjonene. De alternative vurderinger fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, som høringsnotatet delvis bygger på, er ikke offentlige, og blir nektet utlevert. Uavhengige instanser kan dermed ikke kontrollere de juridiske premissene. - De rusgiftpolitiske organisasjonene i Norge vil følge opp dette, sier Knut T. Reinås, som kan tenke seg en uavhengig juridisk vurdering av lovligheten av å etablere sprøyterom. - Det foreligger heller ingen vurdering av hvilket ansvarsforhold Oslo kommune vil komme i dersom et dødsfall skulle inntreffe under eller i etterkant av et sprøyteromsbesøk. Og hvordan vil helse- og sosialpersonellets organisasjoner reagere på at deres medlemmer blir satt til å overvåke, eller kanskje til og med assistere, ved injeksjoner av heroin av ukjent styrke og i kombinasjon med ukjente blandinger av benzodiasepiner eller andre stoffer? Hvilket ansvarsforhold vil disse komme i?.
Argumentasjonen halter:
-Jeg føler at vi har argumentene på vår side, og det var derfor med stor undring jeg hørte på debatten i bystyret på Onsdag, sier Reinås. Det har vært hevdet at sprøyterom kan virke forebyggende mot overdoser. Dette stemmer ikke. Årlig oppstår ca. 650 overdoser i sprøyterommene i Frankfurt. Det er riktig at det i utlandet svært sjelden forekommer overdosedødsfall i sprøyterom, fordi helsepersonell står klare til å gripe inn. Men flertallet av overdosedødsfall skjer ofte flere timer etter injeksjon. Det er fullt mulig å dø av en injeksjon, satt i et sprøyterom, selv om man ikke dør mens man oppholder seg der. I Norge, hvor injeksjonsbrukere nesten alltid kombinerer heroin med Rohypnol, vil denne faren være nærmest konstant, fordi benzodiazepiner brytes ned mye langsommere enn heroin.
Et annet argument som har vært brukt, er at sprøyterom ville gi stoffavhengie større verdighet. - Det er vanskelig å se verdigheten i at en sprøyteromsmedarbeider sitter og betrakter at en injeksjonsbruker med ødelagt årenett stikker seg i halsen eller lysken, med eller uten hjelp av en annen stoffbruker, hvor hele resten av tilværelsen går med til å nedverdige seg selv gjennom prostitusjon, vold, tyveri, tigging og narkotikasalg, for å skaffe stoff og penger, gjøre opp for narkotikagjeld og leve i redsel for folk man skylder penger. At politiet blir pålagt å holde seg borte, kan paradoksalt nok skape enda friere spillerom for stoffmiljøets egen selvjustis. I en slik sammenheng fungerer sprøyterom som et signal om oppgivelse, håpløshet og resignasjon. Et positivt menneskesyn tilsier at stoffavhengige kan rehabiliteres til et langt bedre liv, dersom de får hjelp til å komme seg ut av stoffbrukertilværelsen. Sprøyterom kan virke motsatt, ved at det holder stoffbrukere fast i en umulig og uverdig tilværelse.
Et brudd med norsk narkotikapolitikk
- Etablering av sprøyterom representerer et brudd med norsk narkotikapolitikk, ved at det legaliserer bruk av forbudte stoffer gjennom en kommunal tilrettelegging. Det har vært hevdet at det ikke er prinsipiell forskjell på sprøyterom og andre lavterskeltilbud, som for eksempel sprøyteutdeling. Det kan hevdes at også den sprøyteutdeling man har i Oslo kan bidra til å opprettholde og styrke injeksjonskulturen. Men det kan ikke være noe argument for å gå enda et skritt videre og legalisere bruk av forbudte stoffer på kommunal grunn. Hva blir i såfall det neste?, spør Reinås.
Hva vil den nye regjeringen foreta seg?
Norges påtroppende sosialminister, Ingjerd Schou, Høyre, får sprøyteromssaken som en av sine første innfløkte saker. Det er usikkert hvordan hun vil takle vedtaket i Oslo bystyre. De to regjeringspartnerne, Høyre og Kristelig Folkeparti er motstandere av sprøyterom, mens det tredje og minste regjeringspartiet, Venstre, er tilhengere. Den nye regjeringen er en minoritetsregjering, som vil regjere med parlamentarisk støtte fra Fremskrittspartiet, som også er tilhengere av sprøyterom.