Er vin sunt for hjertet?

Alkohol og levealder

I Statistisk årbok for 1996 kan vi lese at forventet gjenstående leveår for et nyfødt guttebarn i Norge er 74,2 år, i Frankrike 72,9 år, i Spania 73,4 år og i Italia 73,5 år. Et nyfødt pikebarn vil i Norge leve i gjennomsnitt 80 3 år, i Frankrike 81,1i år og i Spania 80,5 år.

Gar vi nærmere 40 år (1956-60) tilbake i tid, var forventet levealder for et guttebarn i Norge 71,32 år og for pikebarn 75,57 år. I Frankrike var på samme tid (1962) levetiden for guttebarn 67,29 år, og for pikebarn 74,14 år. Ut fra dette er det ganske drøyt å hevde at franskmenn, spanjoler og italienere lever lenger enn nordmenn.

Forbruket av vin i Norge var i 1995 6,4 1 pr. innbygger, i Frankrike 73,81. 35 år tidligere var forbruket av vin pr. innbygger i Norge 1,26 (gj. snitt 1959-62), i Frankrike 161,11. I Frankrike er vinforbruket på disse 30 årene omtrent halvert og levealderen økt med ca.5 år, mens vinforbruket i Norge er femdoblet, og levealderen har økt med ca. 4 år.

Dersom vinforbruket har noen målbar virkning på levealderen, tyder dette på at virkningen heller er negativ.

Vinforbruket ned - levealderen opp

Det er riktig at dødeligheten av hjerteinfarkt i Frankrike (pr.100 000 innbyggere) er betydelig lavere enn i Norge, dette har endel vinelskere forsøkt å forklare med det høye vinforbruket i Frankrike.

Som vist foran har vinforbruket i Frankrike blitt nærmest halvert de siste 30-40 år. I fall det er så tydelig sammenheng mellom dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer og forbruket av vin, skulle en vente at dødeligheten av hjerte-karsykdommer i Frankrike har økt betydelig i denne perioden. I virkeligheten har dødeligheten av hjerteinfarkt i Frankrike ikke endret seg nevneverdig i samme periode som vinforbruket er halvert. Offisielle tall svnes derfor ikke å bekrefte at vin er noe effektivt middel mot hjertesykdom.

Det bør vel også være på sin plass å minne om at vinforbruket i Japan er lavere enn i Norge, samtidig som dødeligheten av hjerteinfarkt (myocardiinfarkt) blant japanere er rundt halvparten av dødeligheten av samme lidelse i Frankrike.

I 1954 innledet Pierre Mendes-France, daværende statsminister i Frankrike, en kampanj e for å få franskmenn til å drikke melk i stedet for vin. Bakgrunnen for kampanjen var en undersøkelse av hvorfor levealderen i Frankrike var lavere enn i «land som det var naturlig å sammenligne seg med», som det heter. Undersøkelsen konkluderte med at arsaken til «overdødeligheten» i Frankrike var franskmennenes store alkoholforbruk, dvs. vinforbruk. Om det skyldes nevnte kampanje, eller om det er andre årsaker, vinforbruket er i alle fall redusert til henimot det halve i 1øpet av 40 år, samtidig som levealderen har økt.

Gunstige effekter av moderat alkoholforbruk?

Enkelte trekker også fram undersøkelser som viser at et moderat alkoholforbruk gir mindre risiko for hjertekar-sykdommer enn totalavhold. Mange fagfolk er imidlertid skeptiske til disse undersøkelsene fordi resultatene ikke er entydige, kfr. det som er nevnt foran. Det er også eksempler i disse undersøkelsene på at personer som er rubrisert som totalavholdende, har sluttet å bruke alkohol av helsemessige årsaker, dvs. at de allerede er så fysisk svekket at de i alle sammenligninger vil ha større dødelighet en normalbefolkningen. Holder man denne gruppen utenfor i undersøkelsen, viser gruppen totalavholdende lavere dødelighet av hjerte-kar-sykdommer enn normalbefolkningen, dvs. den såkalte u-kurven forsvinner.

Høyt forbruk av vin, som i Frankrike medfører selvsagt også høyt forbruk av alkohol. Et forhold som sjelden nevnes av dem som anbefaler vin som middel mot hjerte-kar-sykdommer, er at Frankrike også har mye høyere dødelighet av levercirrhose (bl.a. skrumplever) enn de fleste andre land. For eksempel er dødeligheten av kronisk leversykdom i Norge i 1995 4,5 pr.100 000 innbyggere mot 17,0 i Frankrike. I 1963 var den i Norge 3,7, i Frankrike (1962) 31,2.

Her ser man at dødeligheten av levercirrhose i Frankrike er redusert med en tredjedel i samme periode som vinforbruket er blitt halvert. Det er forøvrig ganske god korrelasjon mellom alkoholkonsumet i befolkningen og forekomsten av levercirrhose i de fleste land.

At høyt alkoholforbruk er en medvirkende årsak til kreft, har lenge vært kjent. I følge franske forskere er hyppigheten av kreft i munnhule og svelg hyppigere i Frankrike enn i andre land, hvilket man har antatt har sammenheng med det høye vinforbruket.

En undersøkelse av norske avholdsfolk

Dr. med. Kristina Kjærheim, dr. med. Are Helseth og forsker Aage Andersen sammenlignet dødeligheten av kreft blant organiserte avholdsfolk (5000 medlemmer av IOGT) i Norge med den totale kreftdødelighet (v. hj. av Kreftregisteret), og fant at avholdsfolk hadde 27 % lavere dødelighet enn totalbefolkningen. Avholdsfolk viste seg å ha lavere dødelighet ay de fleste kreftformer, selv om dette varierte. I den samme undersøkelsen fant Kjærem & co. at dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer var 13 % lavere blant avholdsfolk enn i totalbefolkningen.

Å anbefale vin for å forebygge hjertekar-sykdommer er omtrent det samme som å drive ut Djevelen med Belsebub.

Eventuelle spørsmål rundt artikkelen kan mailes til post@fmr.no.