Alkohol og helse

- Det beste av alle samfunn er ikke nødvendigvis et samfunn helt fritt for alkohol. Dette er konklusjonen fra en rekke norske forskere som på oppdrag fra Rusmiddeldirektoratet har gått gjennom hundrevis av forskningsrapporter om alkohol og hjerte- karsykdommer.

Moderat alkoholbruk har ingen positiv effekt på helsen vår, viser en fersk britisk undersøkelse. Den står i kontrast til flere andre undersøkelser som viser at et glass vin om dagen er bra for hjertet.

Glem alt som sies om at et glass rødvin til maten eller en god konjakk foran peisen er sunt for kroppen. En omfattende undersøkelse av 5766 menn over en periode på 21 år viser at et moderat forhold til alkohol ikke har noen som helst positive utslag på kroppen, og at mye drikking er ekstremt farlig for kroppen.

En arbeidsgruppe, nedsatt av Rusmiddeldirektoratet for å vurdere spørsmålet om sammenhengen mellom hjerte-karsykdom og alkoholbruk, leverte den 9. desember 1998 sin rapport.

Det er ikke deres avhold, men snarere andre kjennetegn ved de avholdende som forklarer at folk som ikke drikker har høyere dødrisiko enn de som drikker litt. Dette går fram av tre artikler som ble presentert i februar 1998 i tidsskriftet Addiction under overskriften "Alcohol consumption and mortality".

Legene Geir Riise og Jens Christian Bull Engelstad vurderer i denne kronikken påstandene om at alkohol skal være bra for hjertet.

Det hevdes i pressen at franskmenn og spanjoler, som drikker mye vin, lever lenger enn oss knekkebrødspisende og melkedrikkende nordmenn. Det er grunn til å dra dette i tvil.

En gammel klisjé heter "piker, vin og sang". Den blir gjerne brukt for å beskrive hvordan enkelte menn liker å leve livet, på en bekymringsløs, livsnytende og overfladisk måte. Kvinner blir her framstilt som et rusmiddel, på linje med alkohol, eventuelt som en konsumvare, som vin, eller som festlig tidtrøyte, på linje med sang. Idag holder klisjeen på å få ny realitet.

Dei fleste er samde om at alkohol utgjer eit stort og uløyst problem, både for mange enkeltmenneske og for samfunnet. Men kva for verkemiddel kan vi bruke for å redusere eller løyse problemet? Mykje må vi truleg gjere gjennom offentleg regulering og spelereglar som det vil vere større eller mindre semje om. Men det er og viktig å sjå på haldninga og åtferda til den einskilde.

Som et lettfattelig alternativ til regjeringens flere hundre sider lange alkoholpolitiske utredning skrev sosiolog Åse Lunde på oppdrag fra Avholdsfolkets Landsråd en folkeutredning om alkoholpolitikken. Her er et av kapitlene i utredningen som omhandler alkoholproblemet i dagens samfunn.