Kokain er et sentralstimulerende stoff, som stimulerer nervesystemet, og først og fremst hjernen. Det forekommer her i landet først og fremst i pulverform. Det framstilles fra bladene av den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca).
De ulike undersøkelsene fra FHI dreier seg ikke bare om ungdom, men gir opplysninger om rusbruken i flere brukergrupper. Når det gjelder kokain, eller andre rusmidler, så prøver undersøkelsene å gi et bilde av noen sider ved bruken. Men siden bruk og omsetning er ulovlig, kan undersøkelsene i mindre grad dekke alle sider ved bruken og problemene, og resultatet kan slik bli omtrentlige.
For eksempel vet vi at statistikken over beslag har store svakheter. Vi kan ikke si så mye om utbredelsen på bakgrunn av beslag, men vi kan si noe, og de beslagene som har vært gjort i det siste har jo vært svært interessante. Edland-Gryt gjennomgikk deretter to undersøkelser FHI har gjort som kan kaste lys over noen av puslespillbrikkene.
RUSUNDERSØKELSEN
Dette er en årlig befolkningsundersøkelse som foregår i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, SSB. Den dekker hele Norge og er et representativt utvalg av personer i alderen 16–64 år. Det er nå en del tegn som tyder på en viss økning i bruk, bl.a. de store beslagene av kokain som er gjort i det siste. Som grafen viser, har kokainbruken blant unge voksne økt de to siste årene, fra det som kanskje var et kunstig lavt nivå i 2020 (pga pandeminedstengningen?) med 2,2 prosent til hele 4,7 prosent i 2022.
Kokain er et sentralstimulerende stoff, som stimulerer nervesystemet, og først og fremst hjernen. Det forekommer her i landet først og fremst i pulverform.
Vi vet jo at kokain er et stoff som brukes mye i utelivet, så det var kanskje ikke så rart at det var en viss nedgang i 2020. Men før det hadde det vært et par år med økende andel kokainbrukere. Tar vi et gjennomsnitt for årene 2013–2021, ser vi at nivået har ligget på omtrent 2,4 prosent.
I februar i år ble det store medieoppslag rundt FHIs siste rusundersøkelse, hvor man kunne se en økning i bruken av kokain blant unge voksne.
Andel i alderen 16–30 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA i løpet av siste 12 mnd. i perioden 2013–2022. Kilde: FHI og SS
Andel i alderen 16–64 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang og i løpet av siste 12 mnd., menn og kvinner, 2022.
Men her må det tas forbehold fordi det er et utvalg av befolkningen som er spurt, og vi må nå vente på tallene for 2023 for å se om dette tyder på en økende trend når det gjelder kokainbruk blant unge voksne. Men det er i alle fall vanskelig å være bastant på hvor stor økningen er.
xTallene for 2023 foreligger mest sannsynlig i februar 2024. Men selv om tallene ser ut til vise en økning, er det fortsatt mer enn 95 prosent av unge voksne som sier at de ikke har brukt kokain siste år.
Dersom vi gjør en oversikt over alle de sentralstimulerende stoffene i hele befolkningen 16–64 år, fordelt på kjønn, for å vise forholdet mellom de ulike sentralstimulerende stoffene, ser vi ar at det er flere som sier de har brukt kokain noen gang, enn når det gjelder amfetamin og ecstasy/MDMA, og det samme gjelder de som sier at de har brukt det siste år. Her var andelen 2,1 prosent.
UTELIVSSTUDIEN
Dette er en mer spesifikk undersøkelse i utelivet, som er gjennomført to ganger, i 2014 og 2017 blant unge voksne og voksne på Østlandet. Undersøkelsen bestod av en kvantitativ del med biologiske prøver (spyttprøver) og spørreskjema, og en kvalitativ del (dybdeintervjuer). Vi vet at kokain blir brukt i utelivet, på fest og på utesteder.
Den første studien ble gjort i 2014 på utesteder i Oslo, hvor målgruppen var noe man antok var en høyrisikogruppe som var mye ute på byen, og her ønsket man å kartlegge bruken av både kokain og andre rusmidler. Den andre undersøkelsen ble gjennomført i 2017 og ble også gjennomført i 6 andre byer på Østlandet i tillegg til Oslo.
2014-undersøkelsen ble gjennomført ved at man utplasserte forskningsstasjoner utenfor 12 populæ- re utesteder i Oslo på fredag og lørdag i tidsrommet 23:00–03:00. Hver forskningsstasjon var bemannet med 4–6 assistenter og en plass-sjef.
De som deltok i undersøkelsen fikk utdelt et spørreskjema for selvutfylling, og avlevering av spyttprøve og alkometertest. De som sa ja til å delta fikk også en pinne i munnen som skulle avdekke om de hadde brukt illegale rusmidler de siste 48 timene. Rekrutteringen av deltakere foregikk ved å spørre gjester utenfor utesteder. Kvalitative dybdeintervjuer ble gjort i ettertid, ved at deltakere ble kontaktet pr. telefon.
Studien ble gjort anonymt. Det var også noen intervjuer med ansatte i utelivsbransjen. Grunnen til at man gjentok undersøkelsen i 2017 var at resultatene fra 2014-undersøkelsen var mye høyere enn forventet, og man trengte en bekreftelse på at bruksnivået var så høyt som den første undersøkelsen kunne tyde på.
Tallene viste at det var overraskende like resultater i de to undersøkelsene, dvs. at om lag 14 prosent hadde brukt kokain de siste 12 månedene. For noen gangs bruk lå det på ca. 25 prosent. Men selvrapportering, der vi selv skal si hva vi har brukt, er en måte å spørre på som har en del svakheter.
Man undersøkte derfor også ved hjelp av spyttprøver hvor mange som beviselig hadde hatt f.eks. kokain i blodet i løpet av de siste 48 timene. Hva deltakerne hadde svart sammenlignet med hva spyttprøvene viste, viste at innholdet av illegale stoffer var høyere ved spyttprøvene, og forskjellen var særlig stor for kokain. Her hadde 4,4 prosent oppgitt at de hadde brukt kokain, mens spyttprøvene viste at hele 14 prosent hadde brukt kokain. Det kan tyde på at de selvrapporterte tallene vi har for kokain i beste fall er minimumstall.
Rekrutteringen av deltakere foregikk ved å spørre gjester utenfor utesteder. Kvalitative dybdeintervjuer ble gjort i ettertid, ved at deltakere ble kontaktet pr. telefon.
For å få vite litt mer om kokain i utelivet, så gjorde man også dybdeintervjuer for å få vite hvorfor folk brukte kokain og andre rusmidler. Eventuelt hvorfor de lot være å bruke det, og hva konsekvensene er for de som bruker det.
Man gjorde 35 dybdeintervjuer med unge voksne i alderen 20–34 år, som ble rekruttert gjennom tilstedeværelse i utelivet, men intervjuet personene i etterkant på dagtid. 40 prosent var kvinner. 28 av 35 hadde erfaring med kokain. Det viste seg også at gruppen hadde erfaring også med mange andre illegale stoffer Rusmidler som ble nevnt var:
Undersøkelsen viser at folk som er mye på byen har prøvd en god del ulike rusmidler.
SELVRAPPORTERT BRUK AV ILLEGALE RUSMIDLER I OSLO, 2014 OG 2017
Selvrapportert bruk av illegale rusmidler
Edland-Gryt gjorde til slutt rede for en artikkel om kokainritualer i klubbkulturen, som bl.a. viste hvordan kokain og alkoholbruk går hånd i hånd. Istedenfor å være opptatt av den store high-en, som omtales i populærlitteratur og massemedia, så var intervjupersonene mest opptatt av hvordan de kunne navigere i fylla med å bruke kokain.
Intervjupersonene forklarte hvilke grunner de hadde for å bruke stoffet. Det kan være mange ulike grunner for å bruke kokain, men forskerne var overrasket over hvor lite opptatt intervjupersonene var av å bli «high». De var mer opptatt av at kokain var en del av det å være ute på byen. De kunne se på det som et ideelt rusmiddel i utelivet.
De sa de kunne manøvrere helgefylla bedre, kunne drikke mer, kunne holde det gående lenger, og at samholdet mellom venner ble enda sterkere enn ved bare å drikke alkohol.
Kokain ble sett på som et slags prestasjonsdop, og som et funksjonelt rusmiddel. Gjennom kokainbruk kan man øke samholdet med venner, man kan bli i godt humør, og man kan både kontrollere, utvide og gjøre alkoholrusen mer intens.
Samholdet mellom venner var viktig for deltakerne i studien. Kokainbruk ble også sett på som en slags frivillig risikotaking, som var ekstrem, men likevel ganske nært opp til den aksepterte risikotakingen som inkluderte mye drikking ute på byen. Men det var også fremdeles en ulovlig spenning knyttet til det å sniffe kokain, og grenseovergangen til det som gikk fra å være lovlig til ulovlig ble det snakket mye om.
De snakket om high-en mer som en kollektiv greie mer enn som en stor farmakologisk effekt i seg selv. Men noen pekte på at rusen fra kokain førte til ekstrem lykke og en økt selvfølelse. Men noen var også opptatt av at kokain ikke var en stor greie, men noe litt mer hverdagslig.
Kokain er selvfølgelig annerledes enn øl, men det har mer med det kollektive å gjøre enn med selve effekten av rusmiddelet. Men det de var mest opptatt av var å kontrollere, utvide og intensivere fylla på byen.
Gjennom kokainbruk kan man øke samholdet med venner, man kan oppnå et sprudlende humør, og man kan både kontrollere, utvide og gjøre alkoholrusen mer intens.
Kontrollen var viktig for mange ut fra behovet for å framstå edru når de f.eks. skulle komme inn på et nytt utested, for å kunne fortsette å sjekke opp den dama eller mannen uten å framstå som overstadig. Det samme gjelder dersom fylla gjør at du blir sint eller voldsom, så vil litt kokain kunne gjøre deg roligere. Mange mener at det ikke er like lett å miste kontrollen dersom man tar kokain. Dette kan omtales som kontrollert tap av kontroll over tid, mens det de ønsket å oppnå var det perfekte beruselsesnivået.
Ifølge Edland-Gryt viser denne studien hvordan kokairitualer er viktige å se på for å få en bredere forståelse av kokain i utelivet. Det handler lite om kokain i seg selv – men det handler mye om alkohol og kokain, og ritualene rundt bruken.
Oppsummering kokainbruk i utelivet:
- Deltakerne brukte kokain i utelivet til å kontrollere og intensivere fylla.
- De ser på kokain både som et medium for kontrollert drikking og for å feste hardere.
- Ritualer er viktige for bruken.
- De stereotypiske fortellingene om kokain er i stor grad motsagt, både når det gjelder hygiene, og hvordan og hvorfor man tar kokain.
- Utelivskonteksten er viktig for å forstå kokainets betydning.
- Kokainets skadevirkninger er en utfordring – avhengighet, etiske aspekter, ved produksjon og innførsel.
- Kokainbruk i utelivet i Oslo viser et mer sammensatt bilde enn bare å søke etter rusopplevelsen, «the high».
ANDRE UNDERSØKELSER
Edland-Gryt viste også til flere andre norske undersøkelser, som andre har gjort, men som også kan bidra til å fylle ut bildet av kokainsituasjonen. F.eks. Cann 2021-undersøkelsen, som er en undersøkelse om ungdoms erfaringer med, meninger om, holdninger til og kunnskap om cannabisrelaterte tema i videregående skole. Undersøkelsen viste at 2 prosent hadde brukt kokain noen gang.
Hun henviste også til SHoT-undersøkelsen, som er en helseundersøkelse blant studenter om bl.a. rus i norske byer hvert fjerde år, 2014, 2018 og 2022, Undersøkelsen viste at 3 prosent oppga bruk av kokain i 2018, mens 6 prosent hadde brukt det siste år i 2022.