Mot Rusgift nr. 67 - april 2001

Medikamenter i behandling

Om Mot Rusgift nr. 67

2001-04-17

Leder: Medikamenter i behandling


2001-04-17
I begrunnelsen for medikamentassistert behandling ligger det ofte en forståelse av stoffavhengighet som en sykdom. Som det heter i en saksutredning fra Bærum kommune: "Genetisk predisposisjon synes å være viktig for å utvikle opiatavhengighet. Uansett årsak til eksponering for opiater (for eksempel underliggende psykisk sykdom eller personlighetsforstyrrelse) viser nyere forskning at opiatavhengighet er en medisinsk sykdom, som kan behandles medisinsk."


Opplevde bedret livskvalitet med Subutex

2002-04-17
Bedre livskvalitet og mindre rusing var de subjektive opplevelsene hos ei gruppe narkotikabrukere i Oslo som var med i et nylig avsluttet Subutex-prosjekt.

Sprøyterom, bakgrunn og konsekvenser


2001-04-17
Hovedvekten i debatten om sprøyterom har tidligere vært at man ønsket å forebygge overdosedødsfall. I den siste debatten har argumentene vært dreid i retning av at det gjelder å signalisere respekt for stoffavhengige og tilføre deres livssituasjon litt mer verdighet. I denne artikkelen gir leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås, bakgrunn til debatten om sprøyterom.

Hva koster medikamentassistert rehabilitering

2001-04-17
En oversikt over utgifter til medikamenter - her sammenlignes kostnadene for metadon, Subutex. Bærum kommune har regnet litt videre på dette, og sett på hva en klient vil koste det offentlige, både stat, fylke og kommune.

Lavterskel-metadon-tilbud


2001-04-17
Stortinget har vedtatt at legemiddelassistert rehabilitering skal være et tilbud med høy terskel. Høyterskeltiltak krever mer av den enkelte på kort sikt, men gir mer igjen på lang sikt. Likevel har kommunestyret i Oslo sluttet seg til et forslag fra Helse- og Sosialkomiteen om at det skal legges fram en sak om etablering av et lavterskeltilbud for rusmiddelmisbrukere som får metadon. Byrådsavdelingen for eldre og bydelene har bedt Rusmiddeletaten om å utarbeide et forslag til et slikt lavterskeltilbud og utrede konsekvenser for klientene, økonomien, fagligheten og administrasjonen. Journalist Eivind Jahren har sett nærmere på utredningen.

Medikalisering av rusgiftfeltet

2001-04-17
Stort sett vil de fleste som blir "rusfrie" i forhold til heroin på metadon måtte fortsette med metadon resten av livet, skriver Geir Riise som opplever at foreldre til ungdom med store rusproblemer fast og bestemt tror metadon er et hjelpemiddel som kan løseproblemene.

Hva gjør heroin med hjernen, og hva gjør metadon?


2001-04-17
Ved gjentatt inntak av rusgifter som heroin, eller for den saks skyld alkohol, venner hjernen seg til nærværet av disse stoffene, den adapterer seg. Denne neuroadaptasjonen kan framstå som et psykologisk "sug" etter stoff når en person er blitt avgiftet, og blir sett på som den viktigste årsaken til tilbakefall hos stoffavhengige som prøver å leve et stoff-fritt liv.

Alternativ soning - paragraf 12-ordningen

2001-04-17

Friske nok til å bli kriminelle?


2001-04-17
Hallgeir Larsen, tidligere leder i Norsk Narkotikapolitiforening, NNPF, holdt et innlegg om medikamentassistert behandling på FMRs metadonkonferanse den 7. desember 2001. Innlegget ble holdt på bakgrunn av utsagn fra politihold i pressen om at mange metadonklienter opprettholder en kriminell livsstil også etter at de har fått tildelt metadon.

Regjeringens prioriteringer og mål i medikamentassistert behandling

2001-04-17
At myndighetene satser relativt sterkt på medikamentassistert behandling, skyldes at vi så langt har sett begrensede resultater av den medikamentfrie behandlingsinnsatsen for langtkomne heroinavhengige. Det betyr imidlertid ikke at en tar lett på de etiske dilemmaene som ligger i å tilby behandling som erstatter avhengighet av et narkotisk stoff med et annet, sa politisk rådgiver i Sosial- og helsedepartementet, Eva Jupskås, i en innledning om regjeringens prioriteringer og mål i medikamentassistert behandling på FMRs seminar om medikamentassistert behandling 7. desember 2000.

Metadon er ingen vidunderløsning


2001-04-17
Helge Waal var en av initiativtakerne til introduksjonen av metadon i Norge på begynnelsen av 90-tallet, og var også med da Statens Klinikk for Narkomane forsøkte metadon som nedtrapping og vedlikehold i 1968. Han er nå leder for MARIO - Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo. På FMRs konferanse om medikamentassistert kontra medikamentfri rehabilitering gikk han gjennom bakgrunnen og situasjonen innenfor den medikamentassisterte behandlingen i dag. Vi har fulgt opp foredraget hans med noen spørsmål.

Motvekt til ensidig pessimisme: "Det nytter"-festivalen på Lillehammer, 29-30. september 2001

2001-04-17

Har den medikamentfrie behandlingen en sjanse til å overleve?


2001-04-17
Inger Granby har sin bakgrunn i det medikamentfrie apparatet. Hun har vært i tiltaksapparatet siden 1972, og startet i 1981 Selbukollektivet sammen med en håndfull andre voksne. I løpet av en tiårsperiode gjennomgikk 27 unge stoffavhengige fra Bergen et treårig kollektivopphold. De fleste av disse går det bra med den dag i dag (finstad 1990). Inger Granby er i dag styreleder i stiftelsen Solliakollektivet. Hun holder ut innenfor rusgiftsektoren, fordi hun har sett at den medikamentfrie behandlingstilnærmingen nytter. I sin innledning på FMRs seminar om medikamentassistert kontra medikamentfri behandling i desember 2000 la hun vekt på at en må ha tro på mennesket i stoffbrukeren.

Ord og begreper

2001-04-17
Her er en forklaring på ord og begreper rundt medikamentassistert rehabilitering.

Medikamentassistert rehabilitering i Norge


2001-04-17
I denne artikkelen gir forfatteren en oversikt over de viktigste trekkene ved utviklingen av medikamentassistert behandling i Norge fram til i dag, og ser på noen av problempunktene i forholdet mellom medikamentassistert og medikamentfri behandling. Reinås er magister i sosiologi og spesialrådgiver i Rusmiddeletaten, Oslo kommune.

Er stoffrihet passé?

2001-04-17
Reidun Hansen var med på å starte det første kollektivet i landet, for rehabilitering av stoffbrukere, Sollia-kollektivet. Dette skjedde for 30 år siden. Hun har fortsatt like stor tro på tro på kollektiv som metode. I 1999 ble hun, sammen med Øyvind Hansen, tildelt Fagrådet innen rusfeltets pris for mangeårig fremragende rusgiftfaglig innsats.