3/2008 - Temanummer: Doping

Om Mot Rusgift nr 3/2008

2009-01-20
Bli abonnent: Vi har nå gleden av å tilby deg/ditt studiested/din arbeidsplass et abonnement på tidsskriftet Mot Rusgift for kr 200,- for 4 nummer, fritt tilsendt.

Leder:

Doping


2009-01-20
Hensikten med å dope seg er å få en muskuløs og veltrimmet kropp, for å vinne respekt og anerkjennelse for utseendet, eller for yteevnen. En undervurdert del av motivasjonen hos noen synes også å være at AAS-midlene (Anabole Androgene Steroider) kan framkalle den nødvendige aggressivitet for å gjennomføre voldelige og kriminelle handlinger.

Noen fakta om Anabole Androgene Steroider - AAS

2009-01-20

Det medisinske bildet - dopingens kortsiktige og langsiktige fysiske og psykiske virkninger


2009-01-20
Egil Haug har i mange år arbeidet som avdelingsoverlege og professor i endokrinologisk biokjemi ved Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus i Oslo. Selv om han nylig ble pensjonert, arbeider han fortsatt samme sted som overlege i halv stilling. Dopinglaboratoriet er en egen seksjon i laboratoriet. Haug var med på å starte Dopingtelefonen, et senter som skal arbeide for å spre informasjon om bivirkninger ved bruk av ulike dopingmidler. Den hører til Hormonlaboratoriet og har vært i drift i 5 år (se egen artikkel på side 10). Haug har også i mange år vært ansvarlig for etterutdanningskurs for leger om bivirkninger ved bruk av dopingmidler. Mot Rusgift mente han var den rette å spørre om det medisinske bildet rundt bruken av dopingmidler.

Dopingproblemet er skremmende stort

2009-01-21
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Bjørn Barland er blant landets absolutt mest kunnskapsrike mennesker når det gjelder doping. Han tok doktorgrad i emnet i 1997 og forteller Mot Rusgift at det er et kjempeproblem vi har fått i fanget. Flere titalls tusen mennesker har en eller annen gang i livet hatt befatning med dopingmidler, om man skal tro de omfangsundersøkelser som har kommet.

Dopingtelefonen


2009-01-22
– Dopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. Dopingtelefonen ligger på Aker universitetssykehus HF, Hormonlaboratoriet, og finansieres med øremerkede midler fra Helse- og Omsorgsdepartementet, forteller daglig leder, Margaret Tveitan ved Informasjonssenteret for Anti-dopingarbeid i Norge.

Det arbeides med å få et behandlingstilbud for doping-avhengige

2009-01-22
Det er planer om på sikt å utvikle et poliklinisk behandlingstilbud for dopingavhengige. Men ennå finnes det ikke et spesialisert tilbud i forbindelse med avhengighet av anabole steroider og psykiske bivirkninger, forteller Ragnhild Audestad ved Rusmiddeletatens kompetansesenter. Sammen med kollegene Runa Frydenlund og Bjørnar Bergengen har hun vært blant initiativtakerne til et dopingnettverk i Norge.

- Det vanskeligste er paranoiaen


2009-01-22
Psykotisk paranoia, dype depresjoner og sterk aggresjon er noen av bieffektene etter langvarig bruk av anabole androgene steroider. Stadig flere dopingbrukere i Sverige får hjelp med problemene sine.

Han setter doping-virkeligheten på dagsordenen

2009-01-22
Det er ikke lett å si noe konkret om hvem som begynner å dope seg, skal vi tro ekspertene. Noen myter sier at dopingen er en direkte konsekvens av traumer i barndom og oppvekst, andre kan vise til store grupper med dopingbrukere der dette bildet er meningløst. Oslo-mannen Ståle Wadsworth gikk i mange år rett inn det førstnevnte mytebildet, men er i dag en av landets fremste dopingmotstandere.

Treningssentrene stebarn i antidopingarbeidet


2009-01-23
– Vi har gode muligheter for å bekjempe doping innenfor den organiserte idretten, sier Anders Solheim i Antidoping Norge, – men personvernhensyn hindrer oss i å ta i bruk de samme midlene overfor treningssentre som vil holde seg ”rene”.

Kampen mot doping i idretten

2009-01-23
Kanskje gjør vi andre aktører innen kampen mot doping urett, men med den til tider så massive medieoppmerksomhet de har rundt seg, er det lett å se for seg Antidoping Norge som det store maktsenteret mot doping i vårt land. Daglig leder Anders Solheim forteller da også ”Mot Rusgift” om en organisasjon med en usedvanlig bredde i kampen mot dette ondet.

- Jobb med drivkreftene bak


2009-01-23
– Vi må arbeide mer for å avsløre dopingens bakmenn, sier dopingjeger Inggard Lereim. For ham handler doping om å ansvarliggjøre farmakologer, trenere, klubber og kamerater. Hele miljøer må stå til rette når det feiles – også ved å hanke tilbake folk som får dopingproblemer.

«Winning, looking good or being bad»

2009-01-23
Dette er tittelen på en artikkel der forskerne Lars Wickstrøm og Willy Pedersen1 skiller mellom tre ulike sett av motiver for å bruke dopingmidler: Vinnermotivet knyttet til idretten, et motiv knyttet til utseende og ett til atferdsproblemer og kriminalitet. Store befolkningsstudier fra andre land – særlig USA – tyder på at disse motivasjons- og bruksformene er temmelig viktige:

Mandom, Mod och Morske Män


2009-01-23
Bruk av anabole androgene steroider, AAS er i dag mer utbredt en noensinne i Sverige. Sannsynligvis er det likedan i Norge. Men svenskene har gjort noe med det. De har arbeidet med forebygging i en god del år, det er kommet i gang noen behandlingstiltak, og Sverige har vært en pådriver i internasjonalt dopingarbeid.

Nyttig svensk hefte om doping

2009-01-23
Erfaringene med dopingmidler og samfunnsreaksjonene mot dem er mer omfattende i Sverige enn i noe annet land. Men fortsatt er bruk av Anabole Androgene Steroider (AAS) et stort problem. Derfor har Gunnar Hermansson og Tommy Moberg gitt ut et oversiktshefte, ”Anabola Androgena Steroider”, hvor hensikten er å øke kunnskapene hos myndigheter og andre som møter dopingproblemet, men også peke på mulige tiltak og øke forståelsen for at samfunnsinngrep er nødvendige.

Heroinforskrivning


2009-01-23
Helseminister Bjarne Håkon Hansen er gått ut og åpnet for en debatt om heroinforskrivning til de hardest rammede opiatavhengige. Dette er blitt bredt presentert i de fleste media, hvor tilhengere av heroinforskrivning er blitt profilert i stor grad. Men i motsetning til i sprøyteromsdebatten, har både frivillige organisasjoner og fagfolk i stor grad vært på banen med motforestillinger. Dette gjelder Forbundet Mot Rusgift, Fagrådet innen rusfeltet, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Ungdom mot narkotika og Blå Kors, så vel som leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning – SERAF, Helge Waal og professor Edle Ravndal ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS. Samtlige har uttrykt seg skeptisk.