Leder: Alkohol & idrett

knut-lite

Idretten skal være et trygt sted for foreldrene å sende barn og unge, hvor de får utvikle seg positivt, og lærer å kjenne idrettsglede og vennskap i et sunt miljø, hvor voksne, trenere og foreldre som deltar går foran som gode rollemodeller, også når det gjelder å holde idretten og samværet alkoholfritt.

Idretten skal være et trygt sted for foreldrene å sende barn og unge, hvor de får utvikle seg positivt, og lærer å kjenne idrettsglede og vennskap i et sunt miljø, hvor voksne, trenere og foreldre som deltar går foran som gode rollemodeller, også når det gjelder å holde idretten og samværet alkoholfritt.

Idretten, som landets største folkebevegelse når på ett eller annet tidspunkt de aller fleste barn og unge. Noen forsvinner igjen, og finner seg andre interesser, men for mange blir idretten den viktigste tilknytningen de har. Her er det også viktig at foreldre og foresatte fungerer som gode rollemodeller og deltar aktivt som frivillige og ledere i barnas idrettsaktiviteter. Da har det betydning hvilket idrettsmiljø de er med på å skape. Er det et inkluderende og sosialt tilbud idrettslagene tilbyr sine yngste, eller er det et sted hvor konkurranse og utstøting av dem som ikke har de ypperste ferdighetene, står øverst på dagsordenen. Og er det et sted hvor foreldre kan sende ungene sine i forvissning om at idrettslag og -klubber lever opp til idrettsforbundets målsetting om at idretten skal være en alkoholfri sone for barn og unge?

Foreldre har aldri vært mer involvert i barnas idrettsaktiviteter enn nå, og det skyldes ikke bare sportsinteresse. Foreldre trekkes mot barnas idrettsaktiviteter fordi de vil ha en nær relasjon til barna i en livsfase der ungdom søker mer selvstendighet, viser ny forskning. (Publisert i tidsskriftet «Sport, Education and Society».)

Idretten kan i dag sees som en forlengelse av familielivet i mange barne- og ungdomsfamilier. Forskerne finner at idretten tilbyr et fellesskap, der foreldrene kan kjøre, hente, kjøpe utstyr, være tilskuere, stille på dugnader og være trenere og i sum ha en legitim plass i ungdommens liv. Slik bidrar idretten til å realisere et rådende ideal for foreldrerollen hvor det å være emosjonelt involvert og «tett» på er sentralt, ifølge forskerne. Forskere sier idretten også gir foreldrene mulighet til å observere hvordan barna har det og fungerer med andre. De kan gi råd og veiledning ved behov. Slik sett blir idretten en slags forlengelse av familielivet, sier forskerne.

Men idretten kan også være en erstatning for familielivet. Noen barn og unge har ikke foreldre som i samme grad er villige til å følge dem opp innenfor idretten. De har det kanskje vanskelig hjemme, eller er sårbare på andre måter, f.eks. p.g.a. psykiske problemer eller alkoholproblemer i hjemmet. Også for disse barna skal idretten være et tilbud. Idrettsmiljøet fungerer her ofte som en erstatning for familien. Gode trenere og ledere og andre foreldre får gjennom idretten mulighet til å påvirke disse barna i en positiv retning og trekke dem inn i en sunn utfoldelse. Her kan alkohol i miljøet gjøre ubotelig skade.

Alkoholen kan også være farlig etter at en idrettskarriere er over. Så lenge trening og faste tider har holdt en i gang, greier de fleste å kontrollere alkoholforbruket. Men når karrieren er over, skal tomheten fylles med noe, og det blir ofte alkohol.

Fotballspilleren Claus Lundekvam har skrevet bok om sine problemer knyttet til avslutning av karrieren – hvor tomheten og fraværet fra rampelyset ble fylt med alkohol og kokain i så stor grad at flere gangers avvenning og rehabilitering var nødvendig. Mange tidligere toppidrettsutøvere sliter med alkoholproblemer. Å tenke på framtiden, både når det gjelder utdannelse, framtidig yrke og å holde alkoholen på avstand både under og etter karrieren kan nok være lurt.

De fleste aktive idrettsutøvere vil nok likevel være mest opptatt av hvilken rolle alkoholen spiller under trening og konkurranser. Alkohol er ikke akkurat prestasjonsfremmende. En lav promille kan avgjøre om du blir først eller sist i en konkurranse. Dagen derpå jobber kroppen med å kvitte seg med alkoholen og nedbrytningsproduktene. Hormonsystemene i kroppen er negativt påvirket når det gjelder kroppens evne til å bygge opp utholdenhet og styrke. Å trene en eller to dager etter en rotbløyte kan være bortkastet og i verste fall negativt. Amerikanerne sier: On booze – two days you loose. Så hvis du tar idretten din alvorlig og vil bli god – så er alkoholen en negativ venn.

Knut T. Reinås