Det jeg skal gjøre nå er å prate om hva som hender i Europa. For det vi har sett under drøyt 10 år i USA og Canada, det pågår akkurat nå i Europa. Det påvirker Norge, det påvirker Sverige, det påvirker hele Europa.
Så det finnes en infrastruktur av industri i Europa, og som delvis er finansiert og investert fra USA og Canada.
Og den industrien streber etter full legalisering slik at man kan utvide produktutvalget og øke salget.
SEKS LAND I EUROPA
Om vi tenker oss Europa, så det som har hendt der er at vi nå har seks land som har påbegynt en prosess mot legalisering. Malta har legalisert innehav for eget bruk og dyrking for eget bruk og såkalte «cannabisklubber». Luxemburg har nylig legalisert innehav for eget bruk og dyrking for eget bruk av et visst antall planter.
Og så har vi Sveits og Nederland som har påbegynt et forsøk med salg i begrenset skala. I Sveits er det et antall byer til et begrenset antall personer som er kjent fra før som cannabisbrukere, og hvor man selger på apotek.
I Nederland så har man jo allerede i prinsippet legalisert for lang tid siden i butikker, og de skal man nå gjøre legale et antall av. Og man har startet innenlandsk produksjon og dyrking, altså så at man legaliserer hele kjeden. Og så er det da Tyskland som har besluttet å innføre en legalisering i tre steg og jeg skal komme tilbake til det. Og så har vi Tsjekkia som har varslet at man skal gjøre vedtak om legalisering. Så det er situasjonen i Europa akkurat nå.
Man kunne jo ha tenkt seg at man begynte med å få oversikt over kunnskapssituasjonen, og etterpå gjorde et vedtak.
EUROPA INTERESSANT FOR CANNABISINDUSTRIEN
Og hvorfor er Europa interessant for cannabisindustrien? Den amerikanske og canadiske cannabisindustrien har jo investert stort i Europa. Og vi har allerede en cannabisindustri i Europa innen medisinsk cannabisområdet, altså fra snart ti år siden, åtte år eller noe sånt, så har det vokset frem ganske raskt en slik industri. Og vi har også en industri innom CBD-området. Så det finnes en infrastruktur av industri i Europa, og som delvis er finansiert og investert fra USA og Canada. Og den industrien streber etter full legalisering slik at man kan utvide produktutvalget og øke salget.
Jeg skrev rapporten «Cannabisindustriens strategier och metoder» for snart to år siden, og det handler først og fremst om erfaringer fra Canada og USA, og i noen grad også Uruguay. Og dersom du er interessert, så finnes det jo interessante rapporter å lese.
FN-organet UNODC kom med en rapport siste år, som beskriver denne utviklingen, og er interessant lesning. Likedan det andre FN-organet INCB, altså International Narcotics Control Board, som har utgitt en oppfølgingsrapport, og de konstaterer at legaliseringen har hatt en del negative effekter, og at den ikke har oppnådd de hensiktene og målene som man har sagt at den skal gjøre.
Derimot har det skapt problemer i steden. Altså, argumentene for legalisering som er ført fram, og som også finnes i lovgivningen, og det gjelder også Tyskland, det er at man skal beskytte unge, og man skal beskytte folkehelsen.
Å BESKYTTE DE UNGE?
Det her med å beskytte unge har jo vist seg ikke å være så enkelt. Isteden blir det motsatt, at det blir flere barn som havner på akutten. Og å beskytte helsen, der har man ikke oppnådd det ennå i disse rapportene. Og så kom det en teknisk rapport som den tyske regjeringen bestilte for å undersøke kunnskapssituasjonen. Og det gjorde man etter at man hadde innført legalisering.
Man kunne jo ha tenkt seg at man begynte med å få oversikt over kunnskapssituasjonen, og etterpå gjorde et vedtak.
Og dette illustrerer jo et problem som finnes i debatten, for de som anbefaler legalisering, hevder jo hele tiden at narkotikapolitikken må bygge på vitenskap og evidens. Og de kritiserer den nåværende politikken, hvor de hevder at den bygger på ideologi og moralisme, og ikke vitenskap.
Og så krever man at narkotikapolitikken skal bygge på vitenskap og evidens. Selv gjør man det akkurat motsatt, man gjør politiske vedtak som ikke er et resultat av forskning og kunnskap, men av politisk kompromiss. Det har jo skjedd på den måten i USA gjennom folkeavstemninger, det finnes ingen vitenskap som har ligget til grunn for disse avgjørelsen, likedan i Canada, og på samme vis nå i Tyskland.
Og så har jeg selv nylig skrevet denne rapporten som ser litt nærmere på cannabisindustriens strategier og metoder, og hvordan det ser ut i Europa. Det som er nytt her, som forklarer hvorfor industrien er så interessert i det europeiske markedet. Det er jo fordi vi har en så stor befolkning. Vi har 560 millioner, inklusive ukrainerne, sammenlignet med Nord-Amerika på 370 millioner. Så det er klart at det er et stort potensielt marked for cannabisindustrien, som man ønsker å komme inn på.
SOM TOBAKKS- OG ALKOHOLINDUSTRIEN
Det som har hendt er at med legaliseringen i USA og Canada har vi fått en ny industri som vi ikke har kjent til tidligere. Den fungerer på samme måte som tobakksindustrien og alkoholindustrien, samme strategier, samme metoder, og vi vet jo hvordan de industriene fungerer. Vi har fått et nytt marked for cannabis, vi har to parallelle markeder nå.
Vi har fortsatt et illegalt marked. Det illegale har tilsynelatende minsket i Canada, men det består til 25–30%, og det gjenstår å se hvordan det utvikler seg i framtiden. Og så har vi fått et legalt marked, og når to markeder konkurrerer om kunden, så øker tilgjengeligheten og prisen synker.
Jeg har skrevet om en ny allianse. Mens vi tidligere har hatt aktivister, hovedsakelig ungdommer som har argumentert og vært aktive for legalisering, har vi nå en allianse av en etablert industri, etablert politikk, vi har både stater og politikere og partier som går inn for legalisering. Og vi har lobbygrupper og organisasjoner som driver på for legalisering, og disse tre kreftene er til sammen en veldig sterk kraft, sammenlignet med hva vi har vært vant til fra tidligere.
Og spørsmålet er da i første rekke hva som hender med Tysklands legalisering, og hvordan det kommer til å påvirke Europa, ettersom Tyskland er det mektigste og største landet og ligger midt i Sentral-Europa, og kommer til å påvirke alle andre land, og har allerede gjort det. Og spørsmålet er hvordan det kommer til å påvirke øvrige land, for eksempel Norge og Sverige.
HVA ER LEGALISERING?
Men først skal jeg si noe om hva legalisering er, for dette er ikke et helt enkelt begrep. Det ene som er nytt er at vi får et spektrum av nye produkter. Altså med legalisering og legal industri så følger det nye produkter, og da blir det vanskeligere å sette grenser mellom hva skal være tillatt og hva skal være forbudt.
Tidligere har vi hatt hamp for industrielle formål, laget rep og tekstiler, og det har vært ukontroversielt og det har vært lovlig. Nå har vi fått en CBD-revolusjon med en mengde produkter, kosmetikk, hudpleieprodukter, men også helseprodukter av ulike slag, og nye typer av næringsmidler som er basert på cannabis.
Og så har vi begrepet medisinsk cannabis som er et vanskelig begrep, for det kan handle om godkjente legemidler og det er ukontroversielt, som vi bruker i helsevesenet. Vi har to slike legemidler, det er Epidiolex og Sativex, til behandling av MS-pasienter og epilepsipasienter.
Noe kalles for «recreational products», altså det er marihuana som vi har vært vant til, men nå kommer det i alt høyere grad også, konsentrat av ulike slag, spise- og drikkbare produkter, godterier og bakerarer også. Vi har godkjent industrihamp, men alt annet som kommer fra cannabis har vært forbudt.
Det er ingen problemer med det, det er godkjent i Sverige og i Norge.
Men i den amerikanske og canadiske diskusjonen så er jo all cannabis betraktet som medisinsk cannabis. Altså at det store flertallet, omtrent 75 prosent av dem som svarte i Canada som oppgir at man bruker medisinsk cannabis. De har aldri vært i kontakt med en lege eller med helsevesenet, men de har skaffet seg stoffet, de dyrker selv, eller de får av noen kompiser, eller kjøper litt om gangen, og betrakter det som medisinsk. Det er dit industrien i Europa ønsker å komme, altså å utvide begrepet medisinsk cannabis, fra at det ikke bare omfatter legale legemidler, godkjente legemidler, men alt av cannabis.
Noe kalles for «recreational products», altså det er marihuana som vi har vært vant til, men nå kommer det i alt høyere grad også, konsentrat av ulike slag, spise- og drikkbare produkter, godterier og bakervarer også. Vi har godkjent industrihamp, men alt annet som kommer fra cannabis har vært forbudt. Nå går grensen her i Sverige: vi godkjenner hudpleieprodukter med CBD-olje, og vi godkjenner to stykker legemidler. Og i øvrig så pågår en diskusjon både i Sverige og i alle EU-land, og innen EU, hvor grensen skal dras, hva skal være tillatt, hva skal være forbudt.
I Sverige sitter nå tre myndigheter, Läkemedelsverket, Livsmedelsverket og Jordbruksverket, og har utredninger som ser på hvordan regelverket skal utformes. Dette skaper en hel del problemer, pedagogisk også, for tidligere har det vært lett å være mot cannabis, men cannabis er så mye i dag at spørsmålet er hvilke produkter som skal være tillatt, og for hvilke formål, og hvilke skal være forbudte. Og cannabisindustrien de vil ikke ha noen grenser i det hele tatt, de vil at alt skal være tillatt.
NORMALISERING
Det man gjør nå er en normalisering altså å forandre bildet av cannabis fra en skadelig, risikofylt, narkotikaklassifisert rusgift til noe som er veldig positivt. Bra medisin, det er bra for fritiden, det er bra for omgangslivet, det er bra for alt, kan man si. Det er det som industrien bruker penger på i sin markedsføring.
Det andre definisjons- og begrepsspørsmålet er hva vi mener med legalisering? Der har vi gradsforskjeller som jeg har vært inne på. Luxemburg tillater nå hjemmedyrking av tre planter og anvendning til egen bruk. Malta tillater hjemmedyrking, pluss cannabisklubber som er ideelle foreninger med høyst 500 medlemmer, som får dyrke sammen, kjøpe og selge innen foreningen, men ikke ha noen kommersiell virksomhet.
Så har vi Uruguay som har en monopolmodell der man selger to typer av produkter via apotek. Det er 30-talls apotek av tusen som selger, og man har en rasjoneringsordning hvor man får kjøpe 10 gram per uke, og man må registrere seg. Så det er en ganske strikt regulering.
Det var etter valget i oktober 2021, at den nye koalisjonsregjeringen i Tyskland erklærte at man skulle legalisere. Det var det første man ble enige om. I begynnelsen av 2022 så kom man med hovedpunkter i en legaliseringsplan. Og den handlet om tre steg.
Og så har vi den amerikanske modellen, den kommersielle modellen, der man fortsatt må søke lisens for å få produsere, dyrke og selge. Det er staten som setter opp de reglene, men ellers er det helt kommersialisert og privat virksomhet.
Så har vi da Canadamodellen som er en hybridmodell, med en visst statlig innflytelse, med statlige butikker, men også kommersielle, og det ser litt forskjellig ut i ulike provinser. Den er ikke like fullt ut kommersialisert som i USA. Innen respektive modell, framfor alt i USA og Canada, så finnes det ulike detaljregelverk. Aldersgrenser, hvor mange planter man får dyrke hjemme, hvor langt avstanden skal være mellom en cannabisbutikk og nærmeste skole, om man får ha onlinsalg og så videre. Det er en mengde regler.
KONKURRERE UT DET ILLEGALE MARKEDET
Det man kan si er at det har vist seg at når man har legalisert og innført et regelverk, så fortsetter disse regelverkene å liberaliseres. Årsaken til det er at man vil konkurrere ut det illegale markedet. Det betyr at man tillater flere butikker, butikker i attraktivere omgivelser, man tillater spise- og drikkbare produkter, online-omsetning, og at man får kjøpe direkte hos bonden.
Og man kan selge på festivaler, konserter. Dette liberaliseres etter hvert, og øker naturligvis tilgjengeligheten. Og spørsmålet er da, som diskuteres nå innen EU blant annet, og der Tysklands diskusjon med EU-kommisjonen har vært aktuell, det er jo hva FNs narkotikakonvensjoner sier, og hva sier EU-lovgivningen? Hvor går grensen? Er det Malta og Luxemburg gjør ok? Og hvor skal man dra grensen? Og legaliseringstilhengerne og industrien, de vil jo omfortolke FN-konvensjonene og helst endre dem. Og de håper på at også EU-regelverket litt etter litt kommer til å endres. Så det her er en pågående diskusjon. Og for Tysklands del drar prosessen i langdrag.
TYSKLAND VIL LEGALISERE
Og det var etter valget i oktober 2021, at den nye koalisjonsregjeringen erklærte at man skulle legalisere. Det var det første man ble enige om. I begynnelsen av 2022 så kom man med hovedpunkter i en legaliseringsplan. Og den handlet om tre steg. Begynne med hjemmedyrking, tillate det, og cannabisklubber. Og så i steg 2 gjøre begrensede forsøk med salg. Og så i steg 3 legalisere fullt ut, etter at man har gjort en evaluering.
Og der hadde man en konsultasjonsprosess med noen eksperter i løpet av sommeren 2022. Og så pågikk det i løpet av våren 2023 forhandlinger med EU-kommisjonen. Og da viser det seg at EU-kom- misjonen aksepterte ikke steg 3. Og vi vet ikke om de aksepterer steg 2 heller, det er uklart fortsatt. Men man godkjenner steg 1. Og da kom det et forslag her i vår om det. Og det er det som skal settes i kraft i begynnelsen av 2024. Steg 1 altså.
Og da begynner også en prosess med å forberede steg 2. Og der vet vi ikke riktig om det kommer til å kreve en såkalt notifikasjonsprosess overfor EU-kommisjonen, etter som man skal begynne med kommersielt salg. Og det strider jo mot både EU-retten og FN-konvensjonene. Så spørsmålet er hvordan Tyskland skal gjøre dette. Om man vil presentere dette som et vitenskapelig forsøk, og for vitenskapelige formål? Og det skulle muligens, om man er generøs, kunne aksepteres innenfor FN-konvensjonene. Men det gjenstår å se.
Og så har man tenkt seg at man skulle starte neste utvidelse, nr. 2. I 2025 kan det bli aktuelt. Og så får vi se hva som kommer deretter. Det kommer jo et valg 2025, så det kan hende at det blir et regjeringsskifte. Og da vet vi heller ikke hva som skjer. Ettersom CSU og CDU, om de skulle ta tilbake makten, de er jo mot legalisering. Så det er litt uklart hva som kommer til å skje. Men om det går ifølge pl nen, så skal det gjøres en evaluering i løpet av 4 år. Og så er det meningen at en full legalisering skal tre i kraft noen gang i 2030. Sånn ser den tyske planen ut.
MARKEDSFØRING
Men da til markedsføringen. Vi husker tobakksreklamen, hvordan den så ut. Det var ikke farlig å røyke. Det var sunt og nyttig. Og det gikk doktoren god for. For hvis doktoren sier at det er bra å røyke, da er det bra. Og så ville man vinne kvinnene. Kvinnene verner om barnet, helsa og familien.
Det kan være den siste motstanden. Det gjelder både tobakk og alkohol. Kan man vinne kvinnene for tobakksrøyking, så har man vunnet striden. Derfor satser man på denne markedsføringen. Og mammaen og barnet, naturligvis. Og her sier barnet at jeg kommer til å bli 100 år om jeg røyker. Ja, visst, sier doktoren. Det er klart at du blir gammel. Dette er sunt. Sånn så reklamen ut.
Det vi ser nå, er tilsvarende reklame når det gjelder cannabis. «Five ways cannabis makes me a better mom.»
Jeg slapper bedre av. Jeg kommuniserer bedre med mine barn. Bildespråket her er veldig tydelig. Så retter man seg til unge kvinner. Det er wellness, mote, skjønnhet, sunt og friskt. Man berører også moteindustrien.
Man slår i hop sine pjalter, andre bransjer og cannabisbransjen, for å nå nye målgrupper. Sånn kan det se ut. Kokebøker finnes det veldig mye av. Der man lager oppskrifter med mat og bakverk, kaker og boller og alt mulig.
Proper er et firma som markedsfører cannabis. Cannabis er bra for ulike formål. Jeg behøver sovne. Cannabis kan hjelpe meg med å telle sauer slik at jeg sovner. Har jeg litt stølhet fra trening kan cannabis-salve hjelpe til. Vil jeg kjenne meg litt opprømt og ha det litt trivelig, kan jeg røyke en joint. Dersom jeg skal ut og jogge, kan jeg få litt mer energi ved å spise litt cannabis.
Cannabisindustri er ikke bare firmaer som dyrker, produserer og selger. Det er en mengde andre firmaer rundt omkring som selger tjenester til cannabisindustrien.
Assosiasjonen er til unge, vellykkede mennesker, friskt og sunt. Mosjon, jogging og helse. Så man forsøker å selge inn cannabis. Morsdagsgaver finnes det nok av når det er tid for morsdag. Det finnes mye reklame for gaver til mamma på morsdag. Bildespråket er forførende. Det er fint, vakkert, fine farger. Ser appetittlig ut. Det er definitivt ikke noe man forbinder med en skadelig rusgift. Et annet firma heter Kiva. Om dere går inn på hjemmesiden deres kan dere botanisere der. Sånn ser det ut. Man selger drops i små doser. Det skal være grønt, friskt og sunt i bildespråket.
Man har et produkt som heter Petra. Det er små drops. De rettes til kvinner i karrieren. Ha med det på jobben, sånn at du får din daglige dose mens du arbeider. Så da må det være bra. Sånn selger man inn og forsøker å normalisere cannabis. Man vil endre bildet av cannabis. Det er ikke lenger en nedrøykt, 40-årig pothead som sitter i pappas og mammas kjellerstue og røyker hele dagen og ikke får noe gjort. Det er aktive, friske, sunne mennesker.
HVORDAN SER DET UT I SVERIGE?
Hvordan ser det ut i Sverige? Vi har en cannabisindustri. Cannabisindustri er ikke bare firmaer som dyrker, produserer og selger. Det er en mengde andre firmaer rundt omkring som selger tjenester til cannabisindustrien, dyrkingsutstyr, og alt mulig, og som tjener på cannabisindustrien.
De drar nytte av cannabisindustrien. For eksempel har Twitter sluppet restriksjonene for å tillate cannabisreklame. Det er klart at det øker inntekten for Elon Musk. Og andre teknologiselskaper har åpnet opp for cannabisreklame på forskjellige måter. Innenfor jurisdiksjoner der det er lovlig. Det er en rekke andre selskaper som drar nytte av cannabisindustrien. Transportnæringen for eksempel, og alle mulige bransjer.
I Sverige ser det slik ut, det er inne i CBD-om rådet. Det er industrihamp, og det er lovlig, så det er ikke noe galt med det. Det er også innenfor hamp- og CBD-området, selv om det er litt mer på grensen til hva som er tillatt. Det er de som har åpnet medisinske klinikker. Aureum Care og Sapphire Medical har klinikker for smertepasienter. Der man kun medisinerer med cannabisprodukter. Hva de har lov til.
Det er to investeringsselskaper som investerer i cannabis. De har en aksjerådgivningssider. De annonserer og sprer informasjon om cannabisaksjer. Her har vi tre mediekanaler som Aureum Life har startet. En nettside kalt Cannabis i fokus, en YouTube-kanal. Og så påstår man at man har sta tet et medisinsk tidsskrift også, for at det skal se bra ut. For å gi inntrykk av å være seriøs.
Vi har en rekke influensere som tjener penger på å markedsføre CBD-produkter. Vi har bransjeorganisasjoner, og vi har de som selger tilbehør av ulike slag. Det er ganske mange bransjer utenfor Mantel og Nordic Medicare. De jobber for legalisering. De ønsker å utvide markedet sitt. Her er det en interesse som organiserer seg gradvis og driver politikken. En av bedriftene i Mantel ble startet av en kvinne ved navn Josefin Landgård. Hun startet nettspillselskapet KRY. Hun tjente penger der, og hun investerte dem i cannabis.
En annonse fra T-banen i Stockholm viser reklame for hudpleieprodukter. Bildene taler for seg selv. De selger hudpleieprodukter knyttet til CBD. Det ble forbudt å selge produkter med påstander om at de har noen medisinske effekter, det vil si helseeffekter. De selger kun hudkremer. Men når de skriver: «Bli med og feir 420 med oss» er det det et signal om at de ønsker å legalisere. For 420 er kodeordet for cannabis og legalisering. Den 20. april hvert år feires den store hasjdagen.
Så det er ingen tvil om hva dette selskapet ønsker. Her brukes et billedspråk. Den er rettet mot kvinner, og den handler om skjønnhet, velvære og så videre. Den engelske slangen er «cannab-beauty goes cannabody», oversatt: «Cannabis skjønnhet blir cannabiskroppen». Den er rettet mot unge kvinner.
Det er slik bransjen gjør det. Det er Nordic Medcan som selger produkter som er på grensen. De bruker samme visuelle språk som nettbutikkene i USA og Canada. Selv om det fortsatt ikke er aktiv THC i produktet. Bortsett fra produktene på bildet til høyre (screenshot fra nettbutikken).
Her ser du at det står «HHC-O» og «THC-P». HHC er en cannabinoid som nylig ble tillatt i Sverige. Men som folkehelsemyndigheten og regjeringen bestemte seg for å klassifisere som narkotika.
Så endrer du et lite molekyl i det, så det heter«HHC-O» nå. Da har du fortsatt lov. THC-P er også fortsatt tillatt. Men det har samme ruseffekter som vanlig THC. Denne selges på nett. De kommer til å bli narkotikaklassifisert i Sverige, men det vil ta litt tid. Da passer bedriftene her på å selge. Det er butikker i Stockholm som selger dette, så ungdom kan gå inn og kjøpe.
Det er stor interesse blant investorer for å utnytte det grønne gullrushet som er i gang. For dem som er klare til å utvide dette markedet, er det mye penger å tjene i starten.
ALLIANSEN INDUSTRI, LOBBYORGANISASJONER OG POLITIKK
Det er som sagt tre partier. Det er lobbyorganisasjoner av ulike slag som er bygget opp fra USA, men det finnes også europeiske. Så har vi politikk og industri som snakker samme språk. Det de ønsker er å endre EU-lovgivningen og FN-konvensjonene. De ønsker å påvirke opinionen og nasjonal politikk. Sveriges riksdag og dens representanter er målgruppe, sikkert også Stortingets.
Dette pågår nå. Vi vet ikke helt i hvilken grad, men vi må være klar over det. Målet for disse er det samme hele tiden. Det er å normalisere og legalisere cannabis. Det har kommet de siste 6–7 årene i Europa og Sverige. Aktivitet som vi ikke har vært kjent med tidligere. Vi har tenkt at det kanskje er noen ungdommer som er aktivister og som vil legalisere. Men nå er det en helt annen situasjon. Jeg skal gi et par eksempler. Dette er fra en konferanse i London i fjor. Den arrangeres hvert år, så den holdes i år også. Mellom 40–50 store konferanser, messer, utstillinger med cannabisselskaper og representanter for cannabisindustrien holdes rundt om i Europa.
Dette er en slik konferanse i London. Jeg tar et par sitater. Det sier en av sjefene: «Vi prøver til syvende og sist å endre samfunnet ved å skape aksept og tilgjengelighet for cannabis i Europa». Det er bransjens uttrykkelige mål. De tror på en dominoeffekt etter Tysklands legalisering. For da vil andre land bli tvunget til å følge etter, eller vil ha vanskelig for å stå imot, uansett. «Gjør deg klar for en cannabisboom i Europa».
Det er det man ser for seg. Vel, de var litt skuffet over utviklingen i Tyskland, at det ikke ble full legalisering fra starten av. Så de har rettet blikket mot medisinsk cannabismarkedet og CBD-markedet. Og så må de vente 3–5 år før det blir full legisering. Det var en blanding av litt skuffelse, men fortsatt håp
HVORDAN ARBEIDER CANNABISINDUSTRIEN?
Vi vet fra USA at man må gjøre rede for sponsorpenger. Dette er opplysninger fra det siste valget. Da hadde fem delstater folkeavstemninger om cannabis på samme tid, om legalisering altså. Så mye av kampanjepengene til denne kampanjen kom fra cannabisindustrien.
De er offentlig redegjort for, så alle kan se. Det betyr at det er mye penger som cannabisindustrien har, som settes inn i politisk påvirkning. Det fantes ikke tidligere, før det fantes en lovlig industri.
I Europa kan det skje sånn. En rapport som et fransk advokatfirma som jobber for cannabisindustrien har laget. Hvor en modell for legalisering i Europa er beskrevet i detalj. Hvordan kan det se ut? Veldig detaljert i dybden. Dette ble gitt anledning til å presentere under det tsjekkiske presidentskapet i EU. Hvert år holder hvert presiderende land en konferanse for sine nasjonale narkotikakoordinatorer. De øverste tjenestemenn på regjeringsnivå for narkotikasaker.
De møtes hvert år. I Sverige hadde vi en slik en i mai i år i Malmø. Denne saken i Praha var arrangert av den tsjekkiske nasjonale narkotikakoordinatoren, Han presser på for legalisering. Han hadde sørget for at cannabisindustrien fikk muligheten til å presentere rapporten for alle EU-land. Det er ett eksempel.
Et annet er dette. Det er en rapport som en tysk økonomiprofessor laget rett før valget i 2021. Den fikk mye oppmerksomhet. Denne rapporten handler om å beregne inntekten. Hvor mye vil staten tjene på legalisering. Han konkluderte med at den tyske staten ville tjene 4,7 milliarder euro. Altså 47 milliarder kroner. Det er mye penger.
Om skatteinntekter og om reduserte kostnader for rettsvesenet. Dette fikk stor respons i svenske medier. Jeg vet ikke om man merket dette i Norge. Men alle store aviser i Sverige bemerker dette helt ukritisk. De bare la det fram. Den tyske staten tjener 47 milliarder på en legalisering. Det de ikke gjorde var å se på hva denne professoren ikke hadde regnet inn av utgifter.
Hva blir kostnadene ved økt forbruk? Hva blir kostnadene for å administrere alt dette? Alle mulige kostnader forbundet med en legalisering. Det de heller ikke la merke til, var at professoren ble betalt av cannabisindustrien.
Det var den tyske hampforeningen som finansierte hele studien. Det var et partsinnlegg. Det frem- sto som et vitenskapelig bidrag til debatten. Ingen journalist så kritisk på dette. Nå er det penger i bransjen til å kjøpe slike tjenester. Det er tydelig at de prøver å påvirke.
Det er også nok av influensere som er den nye yrkeskategorien. I USA og Canada er det rankingli ter over de mest innflytelsesrike cannabispåvirkerne. Det er mennesker som lever av å promotere cannabis. Det påvirker opinionen, ikke minst unge.
Vi har et firma som heter Enexis i Sverige. Det er et investeringsselskap som eies og drives av David Bonior. Ambisjonen hans er at Stockholm skal bli et cannabissenter. Det sier han i et intervju i en bok.
«Det er åpenbart at de virkelig store pengene først kommer når cannabis blir lovlig for rekreasjonsbruk».
Så det medisinske markedet er begrenset. Spesielt hvis du har strenge regler for godkjente legemier. Da er det ikke snakk om så mange pasienter. Hva cannabisindustrien vil er at man skal legalisere fullt ut. Det er da de store pengene kommer. Det er et marked stort nok til å tiltrekke seg det forskeren Johan Edman kaller den berusende kapitalen.
Bedrifter og enkeltpersoner som drives for å tjene penger vil også ha politisk innflytelse. «Vi tenker på dette hele tiden. Hvor skal vi gå hvis vi skal satse på dette? Og fremfor alt, hvordan gjør vi det fort. For du må være tidlig ute».
Så her er det en investor som hele tiden overvåker dette markedet. Så snart det er en lovendring, så er han til stede allerede. Slik at infrastrukturen er på plass. Det sier Rosa Lund. Hun er parlamentsmedlem i Danmark. Og driver et forslag med noen partier om å innføre lokale rettssaker i København med legalisering so mål. Det sier hun her:
«Det er ingen tall som tyder på at legalisering vil føre til økt forbruk verken i USA eller Canada». Det sa hun så sent som i mars i år. Selv om vi vet at det er stikk motsatt. Her i Norge kjenner man kanskje Arild Knutsen bedre. Det sa han i Aftenposten i fjor vår: «Det er ingen indikasjoner på at legalisering har ført til noen økning i cannabisbruk i Canada. Tvert imot. Det ville ha minket». Og det er fullstendig tull. Men dette hevder de her i debatten. Og uten å finne ut hva fakta er.
Det er også nok av influensere som er den nye yrkeskategorien. I USA og Canada er det rankinglister over de mest innflytelsesrike cannabispåvirkerne. Det er mennesker som lever av å promotere cannabis. Det påvirker opinionen, ikke minst unge.
Vi hadde en svensk EU-parlamentariker for Kristdemokraterna, Sara Skyttedal. Hun gikk ut her før jul i en debattartikkel. Og sa at hun var for legalisering. Og hun hevdet» «Vi har en drastisk økning av cannabisbruken i Sverige». Og det stemmer jo overhodet ikke. Men det er det bildet man vil etablere. Vi har jo hatt en stabil trend over 20 år. Det er ikke noen drastisk økning. Og denne dramatiske oppgangen skulle da være et argument for en legalisering.
Avslutningsvis. Det her var for å gi en bild av hvordan cannabisindustrien arbeider. Og at den finnes. Hvordan ser den ut. Og det kommer vi til å fortsette å følge med på. Og det her må vi være bevisste på. Jeg vet ikke hvordan det ser ut i Norge. Men vi har i alle fall en aktiv cannabisindustri og dens tilhengere i Sverige da. Det er klart. Og man kan jo kjøpe på disse nettbutikkene, selv om man bor i Norge, naturligvis.
PROSESSEN I CANADA
Jeg viser til en graf som viser utviklingen av cannabisbruken i Canada over tid. Det må jo sies at det har vært en prosess. Og jeg skal vise den litt mer i detalj. Legaliseringen skjer formelt i 2018. Den trer i kraft da. Og her er avmerket de første årene, 2019, 2020, 2021 og 2022. Hvor det er gjort målinger etter legalisering. Og så har vi denne nedgangen under pandemien i 2021, og får vi se hva målingen i 2023 viser.
FRA BEGYNNELSEN
Men prosessen startet mye tidligere. Det var allerede aktivistgrupper på slutten av 1970-tallet i Canada. Jeg var faktisk der i 1973, første gang i Vancouver. Og la merke til det allerede da.
Canadian Normal, en organisasjon, ble opprettet da. Og de begynte å feire 420-dagen med demonstrasjoner i forskjellige parker i Vancouver i 1995. Og de startet et parti kalt Canadian Marijuana Party. Det var et lite, lite parti, men en opinionsytring kan man si. Og så kom det forslag i parlamentet om avkriminalisering, ved et par anledninger, som ikke gikk gjennom.
Men det var en første meningsytring. Men så, rundt 2010 og 2011, ble det dannet en rekke lobbyorganisasjoner som ble finansiert blant annet av Open Society Foundation. Og dette var Drug Policy Alliance og andre amerikanske organisasjoner. Og de her fikk stor betydning og stor gjennomslagskraft. Og de samlet kjente mennesker av ulike slag, politikere, embetsmenn og så videre.
Justin Trudeau gikk ut og starter, valgkampen sin faktisk, før valget i 2015, og sa at han var for legalisering. Og så liberaliserer de lovgivningen rundt medisinsk marihuana, så den dekket alle typer cannabisprodukter.
Og i løpet av disse årene, i hvert fall i Vancouver, vi har ikke helt gjort greie for hele Canada ennå, men i British Columbia og Vancouver fantes det allerede på begynnelsen av 1970-tallet en rekke illegale butikker, cannabisbutikker, som politiet ikke brydde seg om, og som myndighetene ikke brydde seg om. Man tillot dem. Og rundt 2015 er det anslått at det var mer enn 100, kanskje 120, butikker, altså, cannabisbutikker, som var ulovlige, men som ble tillatt å drive. Så det var et etablert marked allerede da.
Så har vi firmaer som ble etablert rundt 2010– 2014. Og dette er de største selskapene, det var flere. Og de var organisert i bransjeorganisasjoner for å ha en sterkere stemme mot politikerne. Og slik startet den politiske prosessen med at det liberale partiet, spesielt, men også De Grønne, inkluderte legalisering i programmet.
Justin Trudeau gikk ut og starter, valgkampen sin faktisk, før valget i 2015, og sa at han var for legalisering. Og så liberaliserer de lovgivningen rundt medisinsk marihuana, så den dekket alle typer cannabisprodukter. Og så økte forbruket ganske sterkt. Og der vant Trudeau valget på legalisering.
LEGALISERING VINNER VALG
Så legalisering, og vi får se hvordan det blir i Europa nå, kan jo bli en måte å vinne valg på, vinne unge stemmer. Og det kan være små partier som har problemer med å få innflytelse i opinionen, som kan ta skrittet til å gå inn for legalisering i stedet. Og slik startet en lovgivningsprosess og forberedelser til legalisering i Canada.
Og i grafen nedenfor er en kurve som viser, antall hasjforbrytelser i Canada. Den viser at politiet sluttet å gripe inn allerede i 2011. Det reduserte inngrepene, og til slutt ble det nesten ingen inngrep i det hele tatt. Så politiet tilpasset seg etter opinionsstilstanden og de vindene som blåste.
Og øverst til høyre i bildet ser vi prisutviklingen på lovlig og ulovlig cannabis. Prisene faller. Og nedenfor er det også vist hvilke partier som hadde regjeringsmakten i den perioden vi snakker om.
LIBERALISERINGEN FORTSETTER
Og slik fortsetter liberaliseringen som sagt etter at legalisering er innført. Og det vi kan se da, er at dette er en periode i forkant av legaliseringen, hvor det forberedes, dels gjennom disse lobbyorganisa sjonene som etableres, så industrien som etableres og blir lovlig, og så kommer politikken.
Og her har vi disse tre kreftene som ikke er funnes bakover i tiden. Og dette blir en sterk kraft, og samtidig endres og påvirkes selvfølgelig også holdningen til cannabis.
Tilgjengeligheten øker litt, også gjennom mer sjenerøs medisinsk marijuanlovgivning. Og det er ikke rart at cannabiskonsumet øker da. Og i ettertid hevdet de kanadiske myndighetene at dette er en økning som ikke har noe med legaliseringen å gjøre, men at det ville ha skjedd uansett, og legaliseringen hverken øker eller minsker konsumet. Og det er på samme måte som den tyske regjeringen argumenterer.
De sier at det er en økning, så vi bare tilpasser oss den og prøver å kontrollere den juridisk, og regulere den. Men dette viser at det er en prosess i gang i forkant i Canada, det er ca. 10–15 år, før legalisering er et faktum. Og det er den perioden som er den kritiske perioden, hvis du ser på situasjonen i opinionens holdninger og innflytelse. Og her er Europa nå, i denne prosessen.
Så i Sverige, for eksempel, er det noen få organisasjoner som er etablert, det er en liten industri som er etablert, og det er politikere i dag som begynner å ta steg på veien mot legalisering. Så vi er i begynnelsen av denne prosessen. Og det betyr at når det kommer et forslag, jeg vet jeg ikke om det har kommet i Norge, men i Danmark for eksempel i København, og i Malmø foreslår Senterpartiet å innføre et lokalt forsøk på legalisering, d.v.s. de her små skrittene.
Og da er det ikke det vi faktisk skal ta stilling til, men vi kommer til å stille spørsmålet, hvis vi åpner kranen litt, vil den fortsette å bli enda mer åpen, og spørsmålet er hvordan ser det ut om 20 år, om 30 år. Det er det vi må ta stilling til. Så vi vil møte denne typen forslag, og det høres trygt og forsiktig ut, men vi må tenke lenger enn det når vi har en diskusjon.
CANNABIS OG GJENGVOLD?
Et av hovedargumentene i British Columbia, da de startet to av organisasjonene, en kalt Stop the Violence BC, i 2010 og 2011, var at legalisering ville sette en stopper for gjengkrigen, fordi de hadde mange skytevåpen med vold og gjengkrig der, akkurat som i Sverige nå. Og argumentet var at vi skulle stoppe dette gjennom legalisering. Og det ble hørt, og mange mennesker støttet denne kampanjen, og til slutt ble legalisering vedtatt.
Hva har skjedd med gjengvold og gjengrelaterte skytevåpen, vold og drap? Ja, det har økt over hele Canada siden legaliseringen, og det har økt mest i British Columbia. Så det ble ikke som forventet. Senere, forklaringer på det, har jeg ikke hørt. Jeg har vært i kontakt med en kriminolog, en professor, ved Fraser University i British Columbia, og spurt ham hvordan han ser på dette. Og han sier at legaliseringen av cannabis sannsynligvis vil ha svært liten innvirkning på gjengkrig og gjengkonflikter.
Det interessante er at jeg har skrevet til flere av de fremste personene i disse kampanjene, og spurt hvordan de forklarer og ser at gjengkriminalitet og drap har økt etter legalisering, selv om de lovet at det skulle avta. Og jeg har ikke fått noen svar. Ingen ønsker å vite noe om dette. De tar rett og slett ikke ansvar for kampanjene sine.
UTKONKURRERE DET ILLEGALE MARKEDET
Jeg vil tilbake til dette ulovlige markedet. Et av hovedargumentene, bortsett fra å beskytte barn og unge og beskytte helsen, er å utkonkurrere det illegale markedet. Dette gjøres med økt tilgjengelighet. Vel, det har blitt klart at en del av det illegale markedet gjenstår, og hvor stor andel avhenger av hvor liberal legaliseringen blir, hvor man kan konkurrere på tilgjengelighet og pris.
Men i Canada er det illegale markedet nå et sted mellom 25 og 30 prosent, og det er det noen få målinger på. Og så er det interessant å vite at det illegale markedet i Canada er større enn hva det er i Norge og Sverige i forhold til folketallet. Det har sammenheng med at bruken i Norge og Sverige er så lav at det illegale markedet er relativt lite. Det er et stort problem, sett i svensk og norsk målestokk, men det er relativt lite, sammenlignet med Canada. Og hvis hele markedet er ulovlig i Sverige, og 25 prosent av markedet er ulovlig i Canada, betyr det likevel at det illegale markedet er større i Canada enn i Sverige. I tillegg kommer det lovlige markedet i Canada, som kanskje utgjør ca. 75 prosent av forbruket. Derfor er det totale forbruket blitt så mye høyere i Canada enn i Sverige. Tolvmånedersprevalensen for cannabisbruk er 27 prosent i Canada, og den er 2,5 prosent i Sverige, og et sted rundt 5
prosent i Norge.
Så vi har små markeder som er ulovlige etter at vi har et forbud, men det ulovlige markedet forsvinner ikke bare fordi man legaliserer. Og så har vi også et grått marked som er helt umulig for myndighetene å kontrollere, og det er hjemmedyrkingen. Vi hadde hjemmebrenning på 1800-tallet i Sverige, altså det var lov å brenne brennvinn hjemme, brennevin, og det var helt umulig å kontrollere det. Og på samme måte er det umulig å kontrollere hjemmedyrking.
Det er regler om at man kun kan dyrke fire planter for eksempel per år, men hvordan skal politiet kunne kontrollere det? De kan ikke gå rundt og banke på dørene til folk og se inn i drivhuset, hagen eller kjøkkenvinduet, men det blir et helt grått marked som er umulig å kontrollere. Så vi har et svart marked, et hvitt marked og et grått marked.
LEGALISERINGS BETYDNING PÅ ARBEIDSMARKEDET
Jeg vil si en ting til som er interessant, også med konsekvenser av legalisering. Det er at det ikke bare er et helseproblem og typen bivirkninger som er interessante, men det har også andre effekter. Og nå begynner det å komme rapporter, det er ingen studier og ingen data, men det begynner å komme rapporter om at enkelte bransjer har problemer med å rekruttere ny arbeidskraft. Inkludert transportbransjen, dvs. man kan ikke få lastebilsjåfører rett og slett.
Hvis 17 prosent av 18–25-årsgruppen i Colorado har daglig eller nesten daglig bruk av cannabis, så vil det være litt vanskelig på arbeidsmarkedet å få jobb. Det betyr at i enkelte bransjer hvor det er sikkerhetskrav, blir det vanskelig å rekruttere arbeidstakere. I andre bransjer lempes reglene, narkotikatester fjernes, toleransen økes.
Politimyndigheten, det kanadiske politiet for eksempel, hadde i utgangspunktet ikke lov til å bruke cannabis tidligere. Vel, nå har du 24-timers grense, du kan røyke om kvelden, men ikke møte på jobb dagen etter. Føderale myndigheter i USA endrer også regler og retningslinjer for å gjøre det lettere å rekruttere ansatte, unge ansatte.
Det samme gjelder forsvaret i USA. Det skjer mange endringer. I idretten skjer det også endringer, restriksjoner fjernes. Det blir veldig vanskelig å kontrollere på jobb. I det kanadiske forsvaret er det for eksempel ulike tidsbegrensninger for ulike typer sikkerhetsstillinger. Det er 24 timer for noen som har avansert utstyr av våpen. Jo mer avansert tjeneste du har, til du blir pilot eller ubåtmannskap, så er det ganske lang tid du skal være ren før du kan gå på jobb.
Men hvordan kontrollere det? Det blir helt umulig. Du kan ikke ta narkotikatester og sjekke om du har tillatt deg å bruke cannabis de siste 72, 5 eller 8 timene.
Det vil være store vanskeligheter med regelverk. Det er litt lettere i en verden hvor det er enten eller. Det påvirker helt klart arbeidslivet. Vi vet ikke den fulle effekten der ennå.