NRK - Mellom nytelse og smerte

RUS: Godt utgangspunkt - feil fokus

Publisert 2004-12-09

I går kveld sendte NRK det tredje programmet i serien "Mellom nytelse og smerte" - denne gangen om rus. Programmet tok utgangspunkt i at alle mennesker er født med et naturlig system for rus - at hjernen vår kan lage sin egen rus. Likevel endte det opp med ensidig å fokusere på de kjemiske stoffene alkohol, narkotika og beroligende/bedøvende medikamenter. Derfor holdt ikke programmet hva det lovet, nemlig en vurdering av alle rusmidler, også de naturlige og ikke-kjemiske.

Slik det utviklet seg fungerte innledningen av programmet, hvor noen positive rusmuligheter ble nevnt, kun som et alibi for å snakke om kjemisk rus, mens den positive, naturlige rusen ble lagt til side uten begrunnelse.

Som alkoholinformasjon var programmet helt OK. Men både fagfolkene og programlederen snevret det hele inn til først og fremst å dreie seg om den kjemisk rusen som alkohol kan gi. Psykiateren, Hans Olav Fekjær sa også at det fantes to store kulturer i verden uten rusmidler. Disse kulturene er vel i alle fall ikke uten ikke-kjemiske rusmidler, enten dette er sex, religiøs ekstase eller sosiale impulser og ritualer som aktiviserer dopaminsystemet hos menneskene som lever der?

 

Indirekte sa også Fekjær at alkoholrusen, i alle fall i mindre mengder, skyldes at mennesker liker å ruse seg på sine hyggeritualer, m.a.o. at det er andre effekter enn den kjemiske alkoholpåvirkningen som har betydning for rusfølelsen. Blindforsøk har også vist at mennesker som tror de får alkohol, blir beruset, uten at de har fått i seg alkohol. Men dette avholdt hverken programlederen eller Fekjær selv fra å falle tilbake til ensidig å fokusere på de kjemiske rusmidlene, og glemme de ikke-kjemiske. Dette desto merkeligere som Fekjær selv er ekspert på behandling av avhengighet av den ikke-kjemiske rusformen som pengespillautomatene representerer.

Når man på denne måten lar de kjemiske stoffene representere rusen, dreier man folks oppmerksomhet bort fra de positive rusalternativene som finnes.

Vi vil i denne sammenhengen henvise til artikkelen "Alle har et naturgitt behov for rus", hvor overlege ved Folkehelseinstituttet, og spesialist i klinisk farmakologi, Liliana Bachs blir intervjuet. Vi vil også henvise til artikkelen "Positiv rus", hvor magister i sosiologi, Knut T. Reinås oppsummerer hvilke konklusjoner vi kan trekke av at både kjemiske og ikke-kjemiske rusmidler har evne til å påvirke dopaminsystemet vårt, og at begrepet "et rusfritt samfunn", slik det brukes i NRK-programmet både er nonsens, unaturlig og uønskelig. Derimot blir det viktig å peke på positive rusalternativer til den kjemiske rusen. Forbundet Mot Rusgift har derfor lansert begrepet "Positv rus", og spør i det siste nummeret av tidsskriftet sitt om det ikke er tid for et paradigmeskifte når det gjelder omtale og bruk av rusbegrepet. Bl.a. lanseres forslaget at dersom man skal ha et positivt rusbegrep, trenger man et begrep som dekker de skadelige, kjemiske rusmidlene, og foreslår å omtale disse som rusgifter. At disse stoffene har giftvirkninger ble også omtalt i programmet.

Når først galt skulle være, greide ikke fagfolkene å komme fram til  noen enhetlig oppfatning av hvilken rusgift de ville anbefale dersom de måtte velge én. Mørland holdt en knapp på Valium eller et tilsvarende stoff, mens Duckert foreslo hasj. Fekjær konkluderte ikke, men argumenterte for en reduksjon i strafferammene for hasj, siden alkohol blir så fritt omsatt. Men hvilke kriterier de foretok sine valg på, var det vanskelig å få noen oppfatning av. Her kan vi henvise til artikkelen "Farlighetskriterier for rusgifter", hvor ett av de viktigste kriteriene for farlighet blir sagt å være et stoffs utbredelse. Slik sett, i en samfunnssammenheng, ødelegger alkohol livet for langt fler enn det heroinet gjør, og den tar også langt flere liv. Her var fagfolkene inne på noe.

Avslutningsvis har FMR lenge hevdet at vi trenger en terminologidebatt. Ansatser til dette finner du her.
En oversikt over de kjemiske rusmidlene, rusgiftene, finner du her.