Seiersrus uten alkohol:

Skistjernene som rollemodeller

AdobeStock_75577362

Skipresidenten Erik Røste har hatt en travel vinter. Bare noen dager etter at han deltok på møte i «Kunnskapsturneen Idrett og alkohol» i Kristiansand i september i fjor, braket det løs. Først med Sundby-saken – så med Therese Johaugs leppekrem. 

Vi lar begge disse sakene hvile i fred. Alkohol er tross alt en rusgift som de fleste av oss har et forhold til, på den ene eller andre måten. Erik Røstes tema i Kristiansand var som overskriften sier: «Skistjernene som rollemodeller. Seiersrus uten alkohol».

Skipresidenten Erik Røste har hatt en travel vinter. Bare noen dager etter at han deltok på møte i «Kunnskapsturneen Idrett og alkohol» i Kristiansand i september i fjor, braket det løs. Først med Sundby-saken – så med Therese Johaugs leppekrem. Vi lar begge disse sakene hvile i fred. Alkohol er tross alt en rusgift som de fleste av oss har et forhold til, på den ene eller andre måten. Erik Røstes tema i Kristiansand var som overskriften sier: «Skistjernene som rollemodeller. Seiersrus uten alkohol».

Ja, for hva er det sportsreporteren er opptatt av i et seiersintervju? Joda, «Nå blir det vel feiring?»

– Klart vi skal feire, sier Erik Røste når vi treffer ham igjen mellom alpin-VM i St. Moritz -hvor det ikke ble så mye å feire, og Lahti-VM i Nordiske grener. – Men alle skjønner sikkert at det under et VM ikke blir noen stor-feiring med hæla i taket og utskeielser med alkohol og fyll. Under VM feirer vi med kake – og det synes alle å sette pris på.

FRA AVHOLDSHJEM

56-åringen Erik Røste er ikke avholdsmann, men har et svært nøkternt forhold til alkohol, selv om han betegner tilgangen til alkohol som stor.

– Jeg er vokst opp i et avholdshjem hvor min far var stortemplar i IOGT og i perioder deltok aktivt i organisasjonen. Han var opptatt av alkoholen som et samfunnsproblem, og var avholdsmann i solidaritet med alle dem som ikke greide å takle alkoholen uten at det gikk ut over både kone, barn og hele familier. Vi har alle noen i vår krets som sliter med alkoholproblemer. Uten å være moralist, er det klart at dette er valg vi alle tar. Som president i Skiforbundet har jeg et spesielt ansvar for å stå frem med et godt, klart og tydelig budskap når det gjelder idrett og alkohol, sier Erik Røste som har vært en del av idrettsbevegelsen siden han var ung, og som kan se tilbake på triumfer både som aktiv syklist og trener – blant annet for langrennsgutta på 90 tallet. Han har også vært leder i næringslivet.

175000 MEDLEMMER – MILLIONER AV TV-SEERE

Erik Røste leder i dag en demokratisk organisasjon med 175000 medlemmer fra 1150 idrettslag som igjen er inndelt i 16 skikretser. Utøverne er aktive i seks grener og til sammen ni idretter. Arbeidet er basert på frivillighet. Summeres frivilligheten bare i norsk skisport, tilsvarer den 7 heltidsansatte i hver eneste av landets kommuner.

Som for resten av norsk idrett er visjonen «Idrett for alle». Målet for Skiforbundet er «mange og glade skiløpere», og ifølge Røste skal all skiaktivitet bygge på grunnverdiene Glede, Fellesskap, Helse og Ærlighet.

– Vi forvalter fire av de syv mest populære idrettene i Norge med langrenn helt på topp i tillegg til hopp, kombinert og alpint. Fotball, håndball og skiskyting kjemper med langrenn om å være mest populær. Utøverne våre dominerer også den individuelle popularitetslisten. Av de åtte første er syv fra skiidrettene. Bare skiskytteren Ole Einar Bjørndalen blander seg inn i topp åtte. Tar vi med seertall fra de tre seneste VM-ene – nå i Lahti, fra Falun for to år siden, og fra Oslo for ytterligere to år siden, er det ingen tvil om skiidrettenes ledende stilling i norsk idrett.

ROLLEMODELLER OG FORBILDER

–  I det store og hele er utøverne og lagene svært bevisste sin posisjon som rollemodeller og forbilder. Nordmenn er stolte av skiidretten, og den er ikke bare vår. Vi som er en del av dette nå har det på mange måter til låns fra våre medlemmer og vårt publikum, det være seg utøvere, trenere og støtteapparat og tillitsvalgte. Dette er mer enn skiidrett

– det er norsk kulturarv og tradisjon. Det er det viktig at vi minner oss selv på dette.

Vinterens debatter og diskusjoner har vist at folk er engasjerte og bryr seg, og det er ifølge Røste bra.

– Det hadde vært langt verre om folk ikke hadde brydd seg, sier skipresidenten, Vi må tåle at det vi gjør og ikke gjør blir debattert rundt kjøkkenbord, på kafeer og i mediene. Det er dette som gjør skisporten så stor i Norge. Og folk bryr seg også om at vi har respekt for flagget, for konkurrentene, og ikke minst lagkameratene. Vi skal være best, men ikke for enhver pris. Og vi skal helst ikke tøye grensene. Det er en sunn og god holdning.

Du må møte opp for å få premien din, og for utøverne er det snakk om store beløp.

ALKOHOL ENGASJERER

Erik Røste er opptatt av at de aktive i skiidretten skal være gode forbilder for ungdommen. Han er ikke noe glad verken i sprutende sjampanjeflasker eller små tønner med tysk øl.

– Samtidig kan dette være et nesten uløselig dilemma for utøveren. Mange steder får utøverne overrakt store flasker med sjampanje som en del av premieutdelingen. Selv om de ikke drikker den, men spruter ut så mye og godt de kan, etterlater det utvilsomt et inntrykk av at når det skal feires, så hører sjampanje til. Det samme gjelder øl. Når hovedsponsoren for et arrangement er et stort bryggeri, er gjerne ei lita tønne med øl en del av premien. Samtidig er hele arenaen og funksjonærene en eneste stor hær av levende reklameplakater. Arrangøren har gjort en avtale med bryggeriet som på sin side har finansiert hele arrangementet og ønsker valuta for pengene. Utøveren kan jo nekte å gå opp på podiet for å hente premien sin, men her er reglene helt klare: Du må møte opp for å få premien din, og for utøverne er det snakk om store beløp. Sammen med sjekken får du da kanskje også ei lita tønne med øl. Nekter du å ta imot, blir det heller ingen premie – og du setter arrangøren i et dårlig lys.

SKIFESTIVAL – IKKE EN FYLLEFEST

Etter Holmenkollen Skifestival i fjor var reaksjonene mange på at fyll og slåsskamper i publikum gjorde at det hele skeiet ut.

– Noe gikk galt, og vi bestemte etter fjorårets renn at vi ikke skulle ha noen gjentagelse i år. Erik Røste forteller om de mange forbedringstiltakene som arrangørselskapet, som Skiforbundet sammen med Skiforeningen eier 50/50, var enige om.

Stikkord kan være økt vakthold og strengere sekkekontroll, egen billett til afterski, økt aldersgrense fra 18 til 21 på afterski-arrangement – og antall billetter begrenset til 1000. Dette ettersportslige arrangementet startet i år først etter at det sportslige programmet var gjennomført. Det viste seg vellykket.

Også det forebyggende arbeidet ute i Marka var viktig. Flere frivillige og samarbeid med redningsetaten var sentralt. Mer synlig politi og vektere, samt vakter fra sikkerhetsselskap bidro til at mulige bråkmakere holdt seg i ro. Økt fokus på holdningsskapende arbeid med informasjonsplakater og informasjon via høyttaleranlegget på Frognerseteren og i annen kommunikasjon, bidro til økt forståelse for at vi ikke ville ha en gjentagelse av det som skjedde i 2016.

Mange steder får utøverne overrakt store flasker med sjampanje som en del av premieutdelingen. Selv om de ikke drikker den, men spruter ut så mye og godt de kan, etterlater det utvilsomt et inntrykk av at når det skal feires, så hører sjampanje til.

ØKONOMISK UTFORDRENDE

Finansiering av et stort arrangement som Holmenkollen Skifestival er en stor utfordring. Gjennom det meste av 2000-tallet var arrangementet tapsbringende for arrangøren. Ski-VM i 2011 var en fantastisk suksess både sportslig og økonomisk, men deretter var tallene tilbake i rødt. Til sammen på de tre årene 2012, 2013 og 2014 kom underskuddet opp i 15 millioner kroner.

– Vi måtte ta grep, og dette grepet var å opprette et selskap, eid 50/50 av Skiforeningen og Skiforbundet, sier Erik Røste. Dette selskapet hadde to hovedmål:

 

1. Å lage et kvalitetsmessig topp arrangement

– og

2. Sørge for å få arrangementet i økonomisk balanse.

Dessverre gikk ikke alt som arrangøren hadde planlagt. Et nachspiel i kontrollerte former var viktig for finansieringen, men kom ut av kontroll i en kort periode.

– Problemet oppstod da alle som hadde ligget ute i Marka kom ned til Holmenkollen og ville inn på nachspielet. De hadde gjerne litt igjen på flaska også, og dette ble noe helt annet enn hva arrangøren hadde tenkt seg. Reaksjonene var mange både blant barnefamilier og andre tilskuere som i likhet med media reagerte på det de opplevde. Dette var også bakgrunnen for de tiltakene vi gjennomførte nå i 2017.

MYE Å FEIRE

Ski-VM i Lahti ga mange gode påskudd for å feire norske triumfer. Da var det godt å følge norske utøvere som feiret på enkelt vis med en god middag og kake.

roste.jpg

Erik Røste, skipresident, mener idrettsutøvere bør være gode rollemodeller, og bruke sunn fornuft når det gjelder alkohol.

– Jeg sier ikke selv nei takk til verken øl eller vin, men alt til sin tid, sier Erik Røste. Han forstår godt håndballjentene eller for den saks skyld håndballgutta som etter en lang turnering feirer litt ekstra.

– Det samme gjelder skiløpere av alle kategorier, men vi må aldri glemme vår posisjon som forbilder for ungdommen. I skimiljøet har vi også opplevd reaksjoner fra våre egne rekker der det kom reaksjoner på avslutningsfester etter ski-NM.

Når du står på toppen av seierspallen og nettopp skal motta sjampanjeflaska, har du i realiteten tre valg:

  1. Nekte
  2. Ta imot og ikke sprette den
  3. Ta imot, sprette den og gjøre mye ut av det

– Det er forståelig at utøvere i seiersrus velger det siste, sier Erik Røste. -Du har nådd et stort mål etter å ha trent lenge. Du har en utrolig følelse av endelig å lykkes – og du er i en kjempemessig lykkerus. Men denne lykkerusen har du jo skaffet deg selv uten å ty til rusgifter.

– Da som alltid ellers er vårt ansvar som rollemodeller og sunn fornuft gode følgesvenner.