Heroinforskrivning

2012-08-09 - Kommenter/Les kommentarer () - Permalink

Klassekampen trykket den 8. august denne kronikken. Da avisa ikke publiserer den på nett, legger jeg den ut nedenfor.

Av Knut T. Reinås, magister i sosiologi og leder i Forbundet Mot Rusgift.

Den nye stortingsmeldingen om politikk overfor alkohol, narkotika og doping inneholder ingen forslag om forskrivning av heroin. På bakgrunn av at helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen på forhånd hadde lansert tanker om dette, mens Arbeiderpartiets stortingsgruppe hadde gått imot, var det knyttet spenning til hvem som ville vinne maktkampen. Stortingsgruppen gikk altså seirende ut.

Bred debatt

Men saken vil likevel bli debattert ut over høsten, og det vil sikkert komme omkamper, slik vi allerede har hatt flere av, etter at daværende Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen for tre og et halvt år siden overraskende foreslo å gå inn for utdeling av heroin til opiatavhengige, med etterfølgende stor offentlig debatt. Så ble det s.k. Stoltenbergutvalget nedsatt. Utvalget som ble ledet av statsministerens far, Thorvald Stoltenberg, la sommeren 2010 fram sin rapport, og var positive til heroinforskrivning, riktignok med en delt innstilling, 5 var for heroinforskrivning, mens 4 var imot. Det store flertallet av høringsinstanser til Stoltenbergutvalgets rapport var imot dette.

I etterkant av rapporten og høringene ble det også gjennomført en nasjonal konsensuskonferanse, i regi av Norges forskningsråd. Det store flertallet av innleggene her konkluderte også med at heroinforskrivning ikke var aktuelt.

I tillegg ble det i forlengelsen av konferansen nedsatt et panel av uhildete fagfolk, som skulle trekke konklusjoner etter konferansen. Panelet la fram sin egen rapport i fjor høst, som konkluderte med at heroinutdeling ikke var aktuelt nå.

På bakgrunn av den intense debatten som har vært, er det svært overraskende at Strøm-Erichsen etterlyser debatt, og sier vi må tørre å ta debatten. Hva annet er det vi har holdt på med de siste tre årene?

Skal vi ha heroinforskrivning?

Er det mulig å bruke heroin som substitusjonspreparat? Selvfølgelig. Forsøk i andre land har vist at det er mulig. Men er det hensiktsmessig? Hva er i så fall målet? Og hva er målgruppa? Og når man den målgruppa man eventuelt har? Etter å ha studert de ulike rapportene som er kommet ut fra andre land, senest en oversiktsrapport fra Det Europeiske Narkotikadokumentasjonssenteret i Lisboa, EMCDDA, og etter å ha besøkt heroinutdelingsklinikker og snakket med behandlere og pasienter i Sveits og Nederland, er jeg kommet fram til at heroinassistert behandling i Norge ikke er riktig bruk av knappe ressurser i rusgiftfeltet i Norge.

Argumentene mot heroinforskrivning er mange, men noen hovedtemaer er:

· Heroin er et korttidsvirkende preparat – tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna – mens LAR-preparatene vanligvis gis en gang daglig, eller til og med en gang annenhver dag.

· Heroin er det eneste substitusjonspreparatet som fortrinnsvis injiseres. Injeksjon er den mest risikable inntaksmåten.

· I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene, fordi de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling (bl. Oppmøte 2-3 ganger daglig).

· Det er ikke vist at heroin gir bedre resultater enn de LAR-preparater man allerede har på de fleste måleparametre. Dødeligheten er for eksempel ikke signifikant forskjellig. Det rapporteres om flere alvorlige hendelser som overdoser og epileptiske anfall blant deltakerne i heroinassistert behandling enn i vanlig LAR-behandling. Dette krever en tett og nitid overvåkning for å forhindre dødelige eller svært skadelige utfall. Det er selvfølgelig en noe større nedgang i bruk av gateheroin – takke fanden for det når deltakerne får tilstrekkelig heroin i klinikken. Men til tross for dette fortsetter den illegale heroinbruken hos en del, og det rapporteres om en vedvarende tilleggsbruk. Frafallet i behandling er også betydelig, opp til 50 prosent i en studie.

· Legemiddelassistert rehabilitering er ikke skikkelig utbygd i Norge – det vil være mer fornuftig å bygge ut denne, slik at R’en i LAR blir en realitet for de ca. 6500 LAR-pasientene – enn å satse på utbygging av et nytt heroinbasert forskrivningstilbud – som i enda større grad vil fokusere på medikamentet og vedlikeholde avhengigheten av både heroin og hjelpeapparat.

· Heroin omdannes i kroppen til morfin. Det er vist at gjentatt bruk av morfin hindrer nydannelse av hjerneceller. Er det etisk riktig å forskrive et preparat over lang tid, som kan føre til svekket hjernefunksjon?

· Både norske og utenlandske beregninger viser at kostnadene pr. pasient i heroinassistert behandling vil være langt høyere enn i LAR. For norske forhold: 335 000 kroner pr. pasient i heroinassistert behandling, mot 95 000 kroner i gjennomsnittskostnader i LAR over tre ganger så høyt. Utenlandske beregninger viser enda større forskjell, opp til 20 000 EURO årlig pr. heroinpasient, mot ned i 1600 EURO pr. metadonpasient.

Konklusjon:

Heroin er farmakologisk lite egnet p.g.a.

– Injeksjonsbruk

– Kort halveringstid (opp-ned effekt)

– Høyere komplikasjonsfrekvens – behov for helsepersonell

Heroin svekker LAR i Norge

Heroin svekker behandlingsarbeid med stoff-frihet som mål

Heroin bygger opp under behandlingspessimisme

Heroin svekker fronten mot narkotika som illegale stoffer

Innføring av heroinforskrivning i Norge vil være et alvorlig feilgrep, og mitt håp er at tilhengerne nå begynner å fokusere på andre tiltak som kan bidra til et bedre liv for den tiltenkte målgruppen.

Rus er mer enn kjemi

2012-07-16 - Kommenter/Les kommentarer (2) - Permalink

Det finnes både kjemiske og ikke-kjemiske rusmidler. PC-spill framkaller rus. Spilleautomater framkaller rus. Og alkohol framkaller rus. Men hva er rus egentlig?

Skal alkohol og illegale rusgifter ha monopol på rusen?

I daglig tenkning og omtale har alkohol - og etter hvert også illegale narkotika - mer og mer kommet til å representere rusen. Når vi i dag snakker om rus, tenker mange automatisk på sinnstilstander framkalt ved bruk av alkohol eller andre kjemiske rusmidler. Derfor får vi for eksempel velmente, men paradoksale slagord som "rock mot rus", noe som i utgangspunketet er like meningsløst som "rock mot sex" eller "rock mot tørst", eller - for den saks skyld - "rock mot naturen". De psykoaktive stoffenes prinsipielle virkning er at de stimulerer de samme områder av hjernen som også blir stimulert ved aktiviteter som ikke forutsetter inntak av kjemiske stoffer. Og de stimulerer dem sterkere og mer tilfredsstillende enn det naturlige stimuli vanligvis kan klare, og i alle fall med langt mindre anstrengelse. Den naturlige rusen blir utkonkurrert av den kjemikalieframkalte.

Hva er rus?

Rus kan defineres som en kjemisk prosess i hjernen. Alle psykoaktive stoffer har den egenskapen at de påvirker visse deler av hjernen. Hver gang man bruker et psykoaktivt stoff, aktiveres disse områdene. Det blir økt aktivitet i de millioner av nerveceller som finnes her. Og det er ganske typisk at det skjer når psykoaktive stoffer tilføres. Andre stoffer som virker på hjernen, og som ikke har ruseffekt, vil ikke virke på disse områdene. Aktiviseringen av disse områdene vil for de aller fleste ledsages av en følelse av velvære, av belønning, av glede. Man har kalt disse områdene for hjernens lystsenter. Frigjøring av dopamin i lystsenteret blir økt i faser hvor disse systemene er aktivisert. En enkel teori er at de psykoaktive stoffene ganske enkelt kaprer disse områdene i hjernen og stimulerer dem kraftigere enn det naturlige stimuli kan gjøre. Den kjemiske rusen blir på en måte et altoverskyggende fenomen som utkonkurrerer de naturlige stimuli på disse områdene. Vi må imidlertid ikke glemme at også denne rusen er doseavhengig. Det er forskjell på virkningen av ett glass øl og en injeksjon heroin. Naturlige stimuli som mat, barneomsorg og sosialt samvær kan nok konkurrere i intensitet med virkningen at ett glass vin, men kanskje ikke med en stripe kokain.

Men er disse naturlige stimuli også rusmidler? Kan de framkalle rus? Det er sannsynlig at f.eks. pengespillautomater og nettgambling skaper rustilstander og neurobiologiske endringer i hjernen. Og som andre rusmidler skaper de også avhengighet. Og PC-spill skaper svært kraftige kjemiske endringer i disse delene av hjernen.

Hva er rusens normale funksjon i menneskelivet?

Vi bør kanskje også se på hva som er rusens normale funksjon i menneskelivet. Menneskets naturlige rusbehov har vært dekket på mange måter opp gjennom historien, og blir det også i dag. Livet byr på mange rusframkallende situasjoner, som dans, sex, musikk, seiersopplevelse, naturopplevelse, kjærlighetfølelse osv. Alle disse rusopplevelsene korresponderer med kjemiske endringer i hjernen, endorfiner blir frigjort og man kommer i løftet eller til og med ekstatisk stemning, rus. Dersom noen aktiviteter oppleves som særlig tilfredsstillende for et menneske, vil man kunne få en særlig dragning mot disse. Man får fenomener som for eksempel spilleavhengighet, nymfomani, spising i overmål osv., som i dag psykologisk sett blir vurdert som former for rusavhengighet. Generelt kan man si at jo mer tilfredsstillende aktiviteten oppleves, og jo lettere dragningen kan tilfredsstilles, jo større fare vil det også være for at den skal få avsporende innvirkning på individets liv. Det kan altså se ut som om det er en sammenheng mellom en aktivitets evne til å tilfredsstille et rusbehov og hvor farlig den er for et individ. Man må anerkjenne det positive i menneskets rusbehov, og i rusframkallende aktiviteter, samtidig som man anerkjenner farene. La oss slå fast at mennesket ikke er født med noe naturgitt behov for psykoaktive stoffer. Men det er født med et behov for oppløftede sinnstilstander, rus.

Konklusjonen etter denne gjennomgangen er at den naturlige, ikke-kjemiske rusen, til tross for PC-spill og spilleavhengighet, må ha en positiv definisjon, siden behovet for oppløftede sinnstilstander, rus, er naturgitt. Vi trenger imidlertid negative begreper for å beskrive de fenomener vi har mest problemer med, først og fremst kjemikalier (alkohol og narkotika), som mest utbredt forstyrrer denne rusbalansen i hjernen.

Det blir da viktig å skape et skille mellom to hovedtyper av rus: 1. Den naturlige, positive rus, som framkalles av sansestimuli og sosiale impulser, og 2. Den kjemiske rus, som oppnås ved inntak av rusframkallende kjemikalier. (Til denne siste formen for rus ligger også de innlærte forventninger, holdninger og effekter som bidrar til denne rusens styrke og framtreden).

Dersom man også skal ha en tilsvarende opprydding på årsakssiden, bør man skille mellom ikke-kjemiske (naturlige) rusmidler og kjemiske rusmidler. Siden rusmiddelbegrepet alene blir for vidt til å dekke de psykoaktive stoffene alene, bør vi vurdere andre begreper. Selv har jeg foreslått begrepet rusgift. Med "gift" tenkes her på stoffer som i forholdsvis liten mengde virker skadelig på den levende organisme. Det blir viktig å ha et negativt ladet begrep, siden rusbegrepet i seg selv er positivt og naturlig.

Kan ordbruk tilsløre virkeligheten?

Når rusmiddelbegrepet blir brukt kun om de kjemiske stoffene, begrenser man på den ene siden menneskenes ruskapasitet til kun de kjemisk tilførte opplevelsene, og på den andre siden underslår man den farlighet som disse stoffene representerer. Kokain er ikke bare et "middel", det er en gift.

Det foreslås at man begynner å bruke disse begrepene:

· - Ikke rusmiddel - men rusgift

-Ikke rusfri - men rusgiftfri

Noen tanker rundt legaliseringsdebatten

2012-03-22 - Kommenter/Les kommentarer () - Permalink

Vi bør være klar over at fengsling og frihetsstraff brukes i svært liten grad overfor narkotikabrukere som ikke har begått annen kriminalitet i tillegg. Grensen for å kunne slippe unna med et forelegg er f.eks. 10-15 gram hasj, 5. tabletter ecstasy eller 50 tabletter vanlige B-preparater.

Dette for å poengtere at straffenivået for narkotikalovbrudd allerede har gått betydelig ned sammenlignet med da narkotikalovgivningen sist ble endret.

Dette betyr ikke at jeg synes situasjonen er tilfredsstillende. Bøter er heller ingen god reaksjonsform.

Men det har vært gjort en del forsøk i en del politidistrikter med s.k. påtaleunnlatelse på vilkår. Vilkåret er naturligvis at man slutter med stoffbruk og følger opp en del andre krav i en prøvetid, f.eks. regelmessige samtaler med helsesøster eller politi, oppfølging av skolegang, rene urinprøver osv.

Forutsetningen for slike reaksjoner er at det ligger et forbud mot omsetning, innehav og bruk i bunnen. Det er også det regjeringen tar utgangspunkt i når de nå nettopp har sendt ut et høringsnotat om "Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd". Her blir det foreslått "stormøter" i konfliktrådet for dem som eksperimenterer med illegale rusgifter, men som ikke har utviklet en avhengihget. For dem som er kommet lenger inn i avhengighetsutviklingen blir det foreslått et intervensjonsprogram, som forplikter brukeren til å delta i de tiltak som blir foreslått, enten dette er poliklinisk behandling, dagbehandling, eller andre former for hjelpetiltak. Også her er det en forutsetning at dersom brukeren ikke vil delta i dette, så er allminnelig straff riset bak speilet.

Det finnes også andre tiltak som alternativer til straff, som f.eks. alternativ soning eller Narkotkaprogram med domstolskontroll. Forutsetningen er i begge tilfeller at stoffbrukeren selv må ønske å motta den hjelpen som ligger i dette, og være villig til å avslutte stoffbruken.

I min tid har jeg snakket med mange stoffbrukere, og det er sjelden å treffe en stoffavhengig som ikke ønsker seg ut av avhengigheten. De vet bare ikke helt når. Forbudet, tilbudet om hjelp og trusselen om straff kan være en dytt i riktig retning.

Som leder i Forbundet Mot Rusgift har jeg vært med på å fremme krav om slike alternative reaksjoner, og vi har sagt at stoffavhengige må få behandling og ikke straff. Men samtidig har vi vært helt klare på at forutsetningen for å få til dette, er at forbudet opprettholdes. Jeg skrev en artikkel om legalisering, avkriminalisering eller rekriminalisering for en stund siden. Den kan du eventuelt lese her.

Språkrøkt på rusgiftfeltet

2012-01-05 - Kommenter/Les kommentarer () - Permalink

Astrid Skretting er forsker på Statens Institutt for rusmiddelforskning, SIRUS.
Hun har skrevet en interessant artikkel om ”Behov for språk- og begrepsrøkt” i en SIRUS-rapport.1

Særlig er hun opptatt av hvordan media, fagfolk og organisasjoner bruker begrepet ”rus”. Brukes begrepet bare om kjemisk beruselse? Hva med seiersrus, gledesrus, elskovsrus osv. ?Når noen sier ”Han bruker rus”, brukes det ikke da også om alkohol og narkotika? Eller brukes det bare om narkotika? Hva med ”rusmisbruker”? Er det noe annet enn en ”rusbruker”? På bakgrunn av disse og andre spørsmål har hun foreslått en del bedre begreper.

Hun er også opptatt av misbruksbegrepet – spesielt av behovet for en tydeliggjøring i forhold til avhengighetsbegrepet. Synspunktet er at ”misbruker” er blitt overtatt av ”avhengig”, og at dette har sammenheng med at tunge brukere av alkohol og narkotika nå har fått pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten. Avhengighet er jo gjenstand for behandling, mens misbruk er et moralsk anliggende.

Denne diskusjonen er spennende, og viser at den sosiale og medisinske virkeligheten har betydning for språkbruken.

Jeg for min del ønsker meg en videreutvikling av diskusjonen, hvor også flere begreper blir satt spørsmålstegn ved. Jeg tenker da først og fremst på misbruksbegrepet, som ikke bare trenger en klargjøring i forhold til avhengighet, men også i forhold til ”bruk”. Finnes det objektivt sett et misbruk? Hva er skillet mellom alkoholbruk og alkoholmisbruk? Undersøkelser SIRUS har gjort, viser at begrepet endrer seg over tid, og at det som ble betegnet som ”misbruk” for 50 år siden, ikke blir betraktet som det i dag. Og hva er hasjmisbruk, er det forskjellig fra hasjbruk? Hvor går eventuelt grensen?

Skretting antyder at misbruksbegrepet bør reserveres for all bruk av de tunge narkotiske stoffene, mens det for alkohol og cannabis også finnes en ”bruk”, og at misbruksbegrepet her bør reserveres for mer alvorlige tilstander. Dette blir etter min mening kunstig, ettersom misbruksbegrepet egentlig innebærer at det finnes en ”bruk” som ikke har negative konsekvenser, og som skiller seg fra ”misbruk”. Vi vet nå så mye om både alkohol og cannabis, at vi vet at dette ikke stemmer. I tillegg til eventuell negativ kroppslig og psykisk belastning ved enkeltinntak av alkohol eller cannabis, kommer også at enhver bruk bidrar til å befeste og styrke de respektive kulturene rundt disse to rusgiftene, som jo er ett av hovedproblemene både når deg gjelder rekruttering og rehabilitering.

I FMR har vi lenge hevdet at misbruksbegrepet er subjektivistisk og moraliserende, subjektivistisk fordi enhver kan ha sin egen definisjon av misbruk, og moralistisk fordi det brukes til å sette ett skille mellom ”oss som bruker alkohol med måte” og ”dem som ikke kan eller vil drikke med måte”, og som derfor må skylde seg selv for sine problemer. Vi omtaler pr. definisjon alle inntak av rusgifter som ”bruk”.

Skretting setter heller ikke spørsmålstegn ved rusmiddelbegrepet. Skal begrepet brukes bare om alkohol og narkotika? Hva med sovepiller, og beroligende og angstdempende midler? Kan ikke disse også framkalle rus? Hva med ikke-kjemiske kilder til rus, som spilleautomater, fotballkamper, sex og fallskjermhopping? De framkaller alle endringer i lystsenteret i hjernen, og kan skape avhengighet. Er ikke også disse ”rusmidler”? FMR har lenge hevdet at vi trenger et begrep som dekker de narkotiske stoffene, alkohol, beroligende og søvnframkallende medikamenter og sniffemider. Vi har valgt begrepet ”rusgift”. Hvorfor: Giftbetegnelsen understreker disse substansenes farlighet, mens middelbetegnelsen underslår den. For mange år siden var rusgiftbegrepet mer allminnelig, og ble også brukt i lovtekster og offentlige dokumenter. Hvorfor ble det erstattet med rusmiddelbegrepet? Var det fordi en del alkoholbrukere ikke likte å se sitt foretrukne nytelsesmiddel omtalt som gift?

Med utgangspunkt i Skretting, og i den ordboken som FMR har utarbeidet foreslår jeg en del alternativ språkbruk:

Blir brukt	Bruk heller
Rusarbeid	Arbeid på rusgiftfeltet
Rusatferd	Rusgiftpåvirket atferd
Rusavhengig	Rusgiftavhengig, avhengig av rusgifter
Rusbarn(brukt om barn med rusgiftproblemer i barneverninst)	Barn med rusgiftproblemer
Barn fra rushjem	Barn som vokser opp i familier med rusgiftproblemer.
Rusbehandling	Behandling for rusgiftproblemer
Rusbruk (er), bruk av rus,	Bruk av rusgifter, rusgiftbruk
rusmisbruk(er)	Rusgiftavhengig
Rusbudsjett	Budsjett for rusgiftrelaterte tiltak
Rusdebatten	Rusgiftdebatten
Rusepisode	Episode med rusgiftbruk
Ruse seg	Bruke rusgifter/bli beruset
Rusfeltet	Rusgiftfeltet
Rusforebygging	Forebygge utvikling av rusgiftproblemer
Rusforskning	Rusgiftforskning
Rusfri	Rusgiftfri
Rusfri(tt)	Uten bruk av rusgifter
Rushjem	Hjem preget av rusgiftproblematikk
Rusinstitusjon	Institusjon for rusgifttavhengige
Ruskarriere	Rusgiftkarriere
Ruskjøring	Kjøring under påvirkning a rusgifter
Ruskonsulent	Rusgiftkonsulent
Rusleger, rusmedisinere	Leger på rusgiftfeltet
Ruslidelse	Rusgiftrelaterte lidelser
Rusområdet	Rusgiftfeltet
Ruspolitikk	Rusgiftpolitikk
Rusproblem(atikk)	Rusgiftproblem(atikk)
Ruspåvirket	Beruset, påvirket av rusgifter, kjemisk påvirket
Rusrelaterte problemer	Rusgiftrelaterte problemer
Rusrådgiver	Rådgiver i rusgiftrelaterte spørsmål
Rustilfelle	Episode med rusgiftbruk
Rustrender	Trender når det gjelder bruk av rusgifter
Rusprosjekt	Prosjekt på rusgiftfeltet
Rusvaner	Rusgiftvaner
Rusvernet, rusomsorgen	Tiltak for rusgiftavhengige
Rusmiddel	Rusgift

[1] ”Hva er misbruk og avhengighet” – SIRUS-rapport nr. 4/2010.

"Overdreven fyll"

2010-12-03 - Kommenter/Les kommentarer () - Permalink

For et par måneder siden ble jeg kontaktet av en studentjournalist, som stilte meg noen spørsmål, bl.a. hva jeg betraktet som "overdreven fyll". Veldig lite av det jeg svarte på kom med i den endelige artikkelen. Derfor, til glede for alle som higer etter å høre om studenter og alkoholbruk, publisererer jeg svarene mine her.

Hva er overdreven fyll?

Fyll er fyll – og det er vanskelig å si når den er overdreven. Fylla er også den viktigste alkoholskaden, fordi den fører til at mange skader både seg selv og andre. Vold, kriminalitet og overgrep er noen av de fyllerelaterte skadene som rammer andre enn brukeren selv.

Hva tenker FMR om studentenes drikkevaner under den såkalte ”fadderuken”?

Det er en fortsettelse av russefeiringen. Det blir fra arrangørenes side lagt opp til at fadderuken skal være alkoholpreget, og da er det kanskje ikke så rart at mange nye studenter får inntrykk av at studenterliv og alkohol hører sammen. Undersøkelser viser at studentenes alkoholforbruk har økt mye de seneste årene, og jentene mest. Økningen skyldes først og fremst at studentene drikker mer hver gang enn de gjorde før. Fadderukene, er med på å legge grunnlaget for drikkevaner, som på sikt kan utvikle seg negativt for en del studenter.

Er det grunn til å være bekymret for studenters drikkevaner generelt?

Studentenes drikkemønster er mer uavhengig av alder enn blant ungdom ellers, viser en undersøkelse som SIRUS gjorde ved UiO. Studenter over 25 år drikker like mye som de yngste studentene, og også i 30-årsalderen har studenter et stabilt høyt alkoholforbruk. Et så høyt alkoholforbruk over tid gir grunn til bekymring. 40 prosent av de kvinnelige studentene og 32 prosent av de mannlige har ifølge denne undersøkelse et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Undersøkelser som FMR og andre har gjennomført, viser at forholdene ikke er særlig forskjellige ved andre læresteder heller, selv om det er lokale variasjoner.

Hva er symptomene på at man kan ha et avhengighetsproblem?

Man kan oppleve en større eller mindre grad av tap av kontroll over forbruket, en sterk lengsel etter å gjenta rusopplevelsen, og en sterk ulyst/dysfori, preget av ruslengsel, når kroppen og hjernen ikke er kjemisk påvirket. I hvor stor grad dette skjer for den enkelte, kan avhenge både av psykologiske grunnstrukturer, genetiske faktorer og alkoholens tilstedeværelse i det sosiale og kulturelle klimaet i familien, vennekretsen, og i studentsosiale sammenhenger. Leger bruker ofte å legge vekt på ja-svar på ett eller flere av disse fire spørsmålene for å konstatere alkoholavhengighet:

Har du et sterkt ønske om, eller en følelse av å være tvunget til å bruke alkohol?
Har du vansker med å kontrollere bruk, mengde, tidspunkt eller å slutte?
Har du opplevd abstinensproblemer (bakrus) og økt toleranse (tåler mer – må ha større mengder for å få virkning)?
Har du ofret andre fornøyelser og interesser på grunn av alkoholbruk, og brukt mye tid og omtanke på å skaffe deg forsyninger av alkohol eller på å ta deg inn igjen etter bruk?

Ett positivt svar betyr at man er i risikogruppen for å pådra seg alkoholproblem.
To positive svar betyr at det er høy sannsynlighet for at vedkommende har et alkoholproblem.

Hvilke tiltak kan settes i gang for å endre studenters drikkevaner?

Det er mange ulike tiltak som kan settes inn. Men som internasjonal forskning viser, det er de regulatoriske tiltakene som virker best. I hovedsak betyr dette tiltak som regulerer tilgjengelighet og pris. Prisen kan jo ikke lærestedene gjøre så mye med, men tilgjengeligheten er av betydning. Drikkepresset ved norske læresteder er svært høyt, gjennom for eksempel at fadderne tar med de nye studentene for å ”ta en øl”, gjennom øltelt, ølstafetter og lignende. Det blir vanskelig å ikke delta. Det har vært en økning i andel studenter som ønsker seg flere alkoholfrie arrangementer og som synes det drikkes for mye i studentmiljøet. Alkoholfrie tilstelninger med godt innhold vil kunne bidra til endrede drikkevaner over tid. (Les hva som skjedde med FMRs alkoholfrie cafételt på Blindern her ) Kanskje burde man under fadderukene legge opp til informasjon for de nye studentene om den reelle alkoholsituasjonen på universiteter og høgskoler?

Hvor ligger studentene som samfunnsgruppe på ”drikkeskalaen” (basert på alder, mengde og andre faktorer)?

Yngre studenter drikker omtrent som ungdom flest i samme alder, mens eldre studenter drikker mer enn sine jevnaldrede. Mer enn en tredjedel av studentene har et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader.

Hvorfor drikker dagens studenter så mye?

Jeg tror studentenes drikkemønster i stor grad påvirkes av det generelle alkoholklimaet i samfunnet. Vi har nå det høyeste alkoholforbruket som er målt siden midt på 1870-tallet, alkoholtilgjengeligheten er rikelig, alkohol er relativt sett blitt billigere, og den sosiale aksepteringen av alkohol i stadig flere sammenhenger skaper mange anledninger til å drikke alkohol. For de mest sårbare, kan dette bli skjebnesvangert.

Hvor skadelig er egentlig overdreven fyll?

Som jeg sa, er all fyll etter min mening overdreven. Men mange studenter kan fortelle om negative konsekvenser av alkoholkonsumet sitt. Ifølge nevnte SIRUS-undersøkelse, har halvparten av studentene i løpet av studietiden skulket undervisning på grunn av alkoholbruk, en tredjedel har hatt ’blackouts’, en fjerdedel har hatt ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader eller ulykker, en av tre har vært innblandet i krangel og ca fem prosent har vært innblandet i slåsskamp. Dette er de mest akutte alkoholskadene. Men et høyt alkoholforbruk i løpet av studietiden, skaper også grunnlag for alkoholvaner som på sikt vil kunne gi alvorlige helseskader.

Du kan lese en artikkel om at "Studenter stordrikker" i Aftenposten
og en annen om "Tung drikkekultur blant studenter" også i Aftenposten

Heroinforskrivning

Rus er mer enn kjemi

Noen tanker rundt legaliseringsdebatten

Språkrøkt på rusgiftfeltet

"Overdreven fyll"

Linker

Siste innlegg

kreinas @ Twitter