Første Mai-tale 2023

1. mai-tale 2023
Av Knut T. Reinås

Kjære alkoholmotstander. Kjære narkotikamotstander. Kjære alle dere som sympatiserer med våre formål, et lavest mulig forbruk av alkohol, at flest mulig kan bli del av den alkoholfrie befolkningsandelen, og at vi opprettholder og håndhever et fortsatt forbud mot narkotika.

Vi er glade for at vi i år har lykkes i å få til en felles
1. maifrokost for medlemmer og støttemedlemmer fra organisasjonene FMR, Edru Livsstil og IOGT. Vi hører at det også kommer folk fra Kvinnekollektivet Arken, som i øyeblikket kjemper en kamp for å overleve. Vi trenger å stå sammen i kampen mot alkohol- og narkotikapresset fra alkoholindustrien, skjenkebransjen, mot bevegelsen for legalisering av narkotika og for bedre og sikrere arbeidsforhold for dem som driver rusbehandling og beboerne der.

FMR har nettopp hatt årsmøte, og en viktig endring som skjedde der var at organisasjonen vedtok å skifte navn til FMR: Fellesskap-menneskeverd-rusfrihet. Tidsskriftet Mot Rusgift, som har kommet ut i 50 år, har fra i år nå fått navnet Rusfri.

Edru Livsstil og IOGT skal ha sine landsmøter senere i sommer, og det skal bli spennende å se hva som kommer opp der. Det som sikkert kommer opp, er regjeringens varslede nye forebyggings- og behandlingsreform. Jeg er særlig opptatt av hvordan regjeringen vil vinkle spørsmålet om avkriminalisering av bruk av narkotika, og hvordan politiets muligheter for å gripe inn overfor narkotikabruk til eget bruk vil bli taklet. Nye alkoholinnspill knyttet til målet om en økt alkoholfri befolkningsandel bør være nærliggende, både for regjeringen og for organisasjonene. De varslede kostholdsrådene, hvor null alkohol blir framholdt som den beste folkehelsestrategien gir håp om at påstandene om hvor bra alkohol er for hjertehelsen nå blir fjernet både fra massemedias livsstilsreportasjer, og fra Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets helseråd. Generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av og til sier at en aldri bør drikke alkohol for helsas skyld, og at hun er glad for at utvalget nå peker i retning av å anbefale avhold fra alkohol. - Når forskningen er så tydelig på at det ikke finnes noen trygg nedre grense når det gjelder alkohol, tenker jeg også det ville vært litt rart å lande på en annen helseanbefaling enn null alkoholenheter, sier hun..

1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. I daværende Kristiania gikk 3600 mennesker i tog fra Youngstorget. Det blir nok enda flere i dag, selv om været kanskje ikke er det beste. Motstanden mot rusmidler var en del av kampgrunnlaget fra 1.mai-togene helt fra starten av, og etter en svakere periode på 50- og 60-tallet har en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk vært framført som en del av den progressive bevegelsen siden 1970-tallet og fram til i dag.

Men siden i fjor har det også skjedd uhyggelige ting både i verden, og ikke minst i Europa. Uten å oppsummere alle endringene i den internasjonale arenaen må vi nå også konstatere at en krig nå foregår i ett av våre naboland, med tusenvis av drepte, forferdelige ødeleggelser, og over 5 millioner flyktninger i nabolandene, og enda flere internt fordrevne i Ukraina. Denne situasjonen krever internasjonal solidaritet, både mellom europeiske land, men også fra folk til folk og fra enkeltmennesker og frivillige organisasjoner, når det gjelder å ta imot flyktninger og gi hjelp til mennesker i Ukraina, og møte dem med den varme og omtanke som situasjonen krever. Men krigen skaper også enorme ringvirkninger i omverdenen og globalt, både energimessig, klimamessig og ikke minst matsikkerhetsmessig.

Sett fra edruskapsorganisasjonenes perspektiv blir det desto viktigere at vi bidrar til å redusere den sløvende og passiviserende effekten som alkohol og andre rusmidler har på vår evne og vilje til å hjelpe og støtte, enten det er flyktninger eller andre som trenger vår hjelp, eller det er viljen og evnen til å forebygge utvikling av sosiale problemer, rusproblemer, psykiske problemer og andre helseproblemer i vårt eget land som følger med et høyt forbruk av rusmidler blant både barn og unge, unge voksne og eldre.

Og vi sender derfor også våre tanker til barn som vokser opp i ruspregede familier. Vi sender våre bekymringer til ungdom som kanskje nettopp nå i mai begynner å eksperimentere med alkohol og/eller narkotika. Og ikke minst om den pågående festingen som igjen tar seg opp etter pandemien med russefeiring og fadderuker. Til og med rusprofessor Willy Pedersen advarer mot alkohol og kokain på russebusser, og kaller dem ukontrollerte soner. Vi får håper det går bra med de fleste, men forventer oss også nye negative utslag av russefeiringen i år. Det er da grunn til å heie på russeferingen i Tromsø, som i år utsettes til i juni, både for å fullføre eksamen med best mulig resultat, og for å integrere alle i feiringen. Heia Tromsø.

Men vi sender også våre tanker til ektefeller, partnere og pårørende som har tunge stunder på grunn av alkoholbruken i heimen eller ute.
Og vi sender våre tanker til dem som lider av egen alkohol- og/eller narkotikaavhengighet. Og vi tenker på etterlatte etter dem som har gått bort som følge av sin avhengighet, eller av ulykker og skader etter påvirket atferd. Og sist, men ikke minst sender vi også våre tanker til dem som hver dag står på og hjelper, i spesialisthelsetjenesten, i forebyggings og omsorgstjenestene i kommunene, i skolen og i frivillige organisasjoner og også innen kriminalomsorgen og politiet.. En stor takk til dere.

I denne samlingen av forebyggere og hjelpere finner også FMR, Edru Livsstil og IOGT sin naturlige plass, som organisasjoner som både forebygger og påvirker hjelpe- omsorgs- og behandlingspolitikken.

De siste tre årene har vi hatt en opprivende diskusjon om narkotikapolitikken, hvor Stortinget avviste en generell avkriminalisering i 2021, men hvor også flertallet ønsket straffefrihet for tungt narkotikaavhengige. I denne sammenhengen har også riksadvokatembetet spilt en aktiv rolle, først ved å innskjerpe overfor politiet hvilke fullmakter politiet har når det gjaldt reaksjoner og forholdsregler overfor personer som blir pågrepet med mindre mengder narkotika på seg. Senere har Høyesterett også avsagt et par tre dommer hvor tungt rusavhengige enten er blitt dømt til vesentlig mildere straffer enn tidligere, eller er blitt straffefrie. Det synes å se ut til at en grense for straffereaksjon går på ca. 5 gram heroin, kokain, amfetamin eller tilsvarende.

Det kommer nå bekymrede signaler fra både Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø om at det ikke kommer noen nye ungdommer fra politiet til de vedtatte rådgivningsenhetene som ble opprettet som en del av behandlingen av den foreslåtte rusreformen. Dette skyldes hovedsakelig at politiet ikke lenger føler de har verktøy til å gripe inn overfor ungdom i risikosonen. Det er grunn til å si at regjeringen er for sent ute med å ta tak i dette, når de nå vil vente med den foreslåtte reformen til i 2024. Senterpartiet hadde på sitt landsmøte tidligere i år en uttalelse som bl.a. sa:

1. Bruk, besittelse og kjøp av narkotika skal fortsatt være forbudt og straffbart.
2. Politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika.

La oss håpe de får gjennomslag for sitt syn som også har fått tilslutning fra et par andre partier.

Men legaliseringsorganisasjonene, legaliseringspartiene, spesielt Venstre, og massemedia driver kraftig kampanjejournalistikk og lobbyvirksomhet for å presse igjennom en alminnelig avkriminalisering av narkotika. Og de er utålmodige. I denne sammenhengen må alle vi stå sammen, vi som mener ungdommen og barna, foreldre og samfunnet er best tjent med en restriktiv narkotikapolitikk som blir håndhevet på en ryddig måte. Vi må gjøre våre synspunkter gjeldende i tiden fram til regjeringen neste år legger fram en ny og helhetlig forebyggings- og behandlingsreform.

Regjeringen Solberg vedtok også en ny nasjonal alkoholstrategi. Målet var å redusere skadelig alkoholforbruk med 10 prosent innen 2025. Helt siden den Høyre-ledete regjeringen tiltrådte for 9 år siden har det hett seg at alkoholpolitikken skal ligge fast. I denne perioden er det likevel blitt gjort flere endringer i mer liberal retning. Tilgjengeligheten er blitt utvidet på flere måter, som økt adgang til å ta med seg vin gjennom taxfree, adgang til å selge alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften pluss på valgdager. (Regjeringen Støre har senere endret taxfreekvotene til den størrelsen de var før Solberg.) Og lokale produsenter har fått tillatelse til å selge sterke alkoholdrikker som eplesider og vin fra egne utsalg. Det er også gjort svekkelser i alkoholreklameforbudet. Og Solbergregjeringen vedtok å utvide salgstiden på vinmonopolet på lørdager fra kl. 15 til kl. 16.  Forrige regjering ville ikke ha tiltak som kan redusere tilgjengeligheten på alkohol. Til tross for at all forskning viser at det er nettopp slike tiltak som kan redusere alkoholforbruket. Den internasjonalt kjente rusforskeren, Robin Room sier at de tiltak som ikke virker er mest populære hos politikerne, mens de tiltakene som virker ikke er populære.

Hvordan er det så gått med den nåværende regjeringens mål for det skadelige alkoholforbruket?

Mål 1 er i tråd med FNs globale bærekraftsmål for helse utvida til 33 % nedgang, og perioden for å oppnå målet er endra til 2015–2030. Målet var i utgangspunktet definert av WHO som 25 % nedgang i perioden 2010–2025.

Den nylig framlagte folkehelsemeldingen viser en 8 % nedgang i alkoholforbruk før 2020, siden ingen sikre tegn til endring.

Statistikken over overdoseutviklingen gjelder nå i større grad økning i bruken av smertestillende medikamenter blant godt voksne mennesker og ikke i samme grad bruken av heroin blant tunge stoffavhengige. I 2021 fikk vi også en gledelig nedgang i overdosedødsfall til 241 fra 324 året før. Men vi får se om denne nedgangen holder seg. Uansett virker det som om smertestillende medikamenter må få større prioritet i regjeringens framtidige overdosestrategi.

Det er også kommet fram nye opplysninger om cannabisutviklingen i Canada og USA, som viser økt bruk av cannabis blant unge voksne og eldre, etter legalisering. Amerikanske og spesielt canadiske kapitalinteresser arbeider for å skape et stort europeisk cannabismarked. I Europa pågår det nå en utvikling når det gjelder tendenser til legalisering av cannabis. Dersom slike tanker får gjennomslag f.eks. i Tyskland, vil presset også øke her i landet. Vi får håpe vi og de står imot.

Dersom det er noen i dette rommet, eller noen du kjenner, som er engasjert i eller har bekymringer rundt alkohol- og narkotikautviklingen i Norge, bør de kanskje tenke på om en eller flere av våre organisasjoner kunne være et alternativ for å delta med det lille vi kan i kampen mot alkohol og narkotika.

Ha en fin 1. mai.