Folkehelsemeldingen

Høring i Stortingets Helse- og omsorgskomite  torsdag den 30- april 2015

 

Folkehelsemeldingen

Forbundet Mot Rusgift er fornøyd med at en melding om folkehelse er lagt fram. Denne er relevant for både alkohol- og narkotikapolitikken, og for forebygging av sosiale og psykiske problemer og livsstilsproblemer generelt. Vi hadde likevel gjerne villet at forebyggingsfeltet også ble sett i sammenheng med behandlings- og rehabiliteringsfeltet, men ser fram til at den varslede opptrappingsplanen tar hensyn til dette.

Folkehelse og alkohol

Det er en nær sammenheng mellom omfanget av den generelle rusgiftbruken og skadevirkningene. Øker forbruket, øker også skadene. Disse skadene rammer ikke bare storforbrukere, men også s.k. ”moderate” brukere eller leilighetsbrukere. For eksempel viser undersøkelser at langt over halvparten av akutte alkoholskader rammer andre enn stordrikkerne. WHO har beregnet at i land med høy gjennomsnittsinntekt blir alkohol rangert som den nest viktigste risikofaktoren når det gjelder tap av friske leveår. En reduksjon av rusgiftskadene betinger derfor at vi greier å redusere det samlede alkoholforbruket. Skal vi få til det, betinger dette at hver enkelt alkoholbruker reduserer eller kutter ut sitt alkoholkonsum.

De viktigste bidragene fra statens side til å få til en slik reduksjon vil være en aktiv avgiftspolitikk og tilgjengelighetsbegrensninger, kombinert med folkeopplysning. I tillegg må vi lykkes i å hindre at narkotiske stoffer får et tilsvarende fotfeste i kulturen som alkohol har.

Et folkehelseperspektiv på rusgiftproblemet betinger at vi ser på forebygging som det viktigste bidraget til å redusere rusgiftproblemet, og at kollektive hensyn må gå foran individers ønske om størst mulig valgfrihet og tilgjengelighet.

Vi er fornøyde med at regjeringen setter opp en reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen år 2025 med 10 prosent som mål, noe som vil betinge en like sterk eller sterkere reduksjon av gjennomsnittsforbruket. Men vi vil påpeke at en slik reduksjon likevel vil gi oss et alkoholforbruk som ligger høyere enn de fleste år i etterkrigstiden. En reduksjon i forbruket tilsier en innstramming i alkoholtilgjengeligheten. Tiltak som økte taxfreekvoter, gårdssalg av alkohol og andre liberaliseringstiltak går i øyeblikket i motsatt retning.

FMR har full forståelse for at alkohol er et innfløkt praktisk-politisk tema, hvor hensyn må tas både til velgernes oppfatninger, nærings-interesser og arbeidsplasser. Vi håper likevel at behandlingen av folkehelsemeldingen kan resultere i at det blir en offentlig målsetting å arbeide for at en størst mulig andel av befolkningen blir alkoholfri. dvs. at antallet personer som ikke bruker alkohol skal øke.  Dette ønsker vi for å gjøre tilværelsen lettere for dem som ikke har begynt med alkoholbruk, og for dem som ikke vil eller kan drikke alkohol, og deres pårørende. Dessuten vil dette bidra til å bringe det totale alkoholforbruket nedover.

Vi vil også be om å få utredet hvor mye samfunnet ville spare, dersom det lyktes å øke den alkoholfrie befolkningssektoren til det dobbelte av hva den er i dag.

Folkehelse og narkotika

I kjølvannet av legalisering av cannabis i noen amerikanske delstater har det også pågått en diskusjon her i landet om legalisering. Vårt utgangspunkt er at bruken av cannabis vil øke dersom stoffet blir legalisert. Flere vil bruke og flere vil få problemer.

Hvis man regner at det i dag er ca. 200 000 regelmessige cannabisbrukere – vet vi ut fra internasjonale beregninger at ca. 10 prosent, dvs. ca. 20 000 er avhengige.

Mange av disse befinner seg i behandlingsapparatet.

Dersom antallet regelmessige cannabisbrukere skulle øke til det dobbelte, vil også antallet avhengige øke til det dobbelte, dvs. til ca. 40 000. Vil vi ha et behandlingsapparat som kan bære det?

På denne bakgrunnen vil FMR oppfordre til å avvise forslag og antydninger om legalisering. Dette står ikke i motsetning til en human tilnærming til dem som blir tatt for å bruke narkotika. Ungdomsstraff, ungdomskontrakter og andre alternative reaksjoner viser at dette er mulig.

Forebygging blant unge

Rusgiftforebyggende tiltak kan ikke isoleres til en enkelt etat eller organisasjon. Både familie, lokalsamfunn, skole og nasjonale instanser og organisasjoner må ta et ansvar her. Forebygging kan oppnås ved å bygge opp gode generelle velferdsordninger som reduserer sårbarheten i grupper som tradisjonelt har vært utsatt. Men det er også nødvendig med spesielle alkoholforebyggende tiltak som tar sikte på å heve debutalderen for alkohol med flere år, og narkotikaforebyggende tiltak som tar sikte på å forsterke og skape avvisende holdninger til narkotikabruk og redusere tilgjengelighet og sosial akseptering av narkotika.
I tillegg trenger man tiltak for tidlig inngripen overfor personer som til tross for god forebygging i første instans er i ferd med å gli inn i en brukerkarriere og en stoffavhengighet.

Opplæring i sosiale og helsemessige sider av rusgiftspørsmålet samt metodikk i AN-undervisning må inn som obligatoriske deler av lærer-, helse- og sosialutdanningene.

Forebygging av rusgiftbruk må med i utdanningsløpet/ profesjonsutdanningen for alle som skal arbeide med barn og unge.

Rusgiftundervisningen må gjøres obligatorisk på alle klassetrinn i grunn- og videregående skole, med aktivt deltakende lærere. Det må utpekes en AN-lærer på hver skole.

Skolen må ha hovedansvaret for å legge opp den rusgiftforebyggende virksomheten på den enkelte skole.

Ung til ung-programmer med kontinuerlig forebyggingsvirksomhet må introduseres i alle skoler.

Alle kommuner må forpliktes til å bidra til etablering av rusgiftfrie samværsarenaer i alle lokalmiljøer og bydeler og det bør bli en lovfestet rett til fritidsklubber i kommunene.