Bruk og "misbruk" av alkohol

Bruk og «misbruk» av alkohol.

Av Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

Gunnar Hauk Gjengset svarer lørdag 8. august på mitt lille innlegg om bruk og misbruk i Klassekampen 27. juli. Utgangspunktet var hans aforisme som hevder at «Grensen mellom bruk og misbruk defineres av den som intet bruker». La oss først se hva vi er enige om: Misbruksbegrepet er subjektivt. Av den grunn har både WHO og Den amerikanske psykiatriforeningen, gått bort fra ordet misbruk, og snakker i stedet om henholdsvis «skadelig bruk» og «stoffbrukslidelse» (substance use disorder). Hauk hevder imidlertid at fordi misbruksbegrepet er subjektivt, er det et nødvendig redskap for å kunne erkjenne og dermed ta tak i sin egen situasjon. Han hevder også at «…en som ikke selv har vært misbruker neppe kan uttale seg med troverdighet om hvordan man skal kunne greie å endre sitt eget misbruk til et akseptabelt bruk». Her er det to ting å være uenige om. For det første kan det diskuteres om misbruksbegrepet er et nødvendig eller godt redskap, tatt i betraktning at det for noen kanskje tilsvarer en flaske brennevin hver lørdag, mens det for andre kan omfatte to glass vin hver kveld. Her er problemet helt forskjellig. Det som etter mitt syn er viktig er at man erkjenner at man har et alkoholproblem og at man ønsker å gjøre noe med det. Selv er jeg verdensmester i å ikke drikke alkohol, men har likevel skrevet en selvhjelpsguide for folk som har alkoholproblemer: «Alkohol – Kutt ned – Kutt ut?». På denne bakgrunnen har jeg også hatt en del deltakere på kurs, som tar valget enten å kutte ut, eller kutte ned til det Hauk kanskje vil kalle «et akseptabelt bruk». Begge deler er mulig, det avhenger av hvor langt ut i avhengighetsutviklingen en er kommet.

Hauk sier han ikke begriper hva jeg mener med at begrepet misbruk skaper et skille mellom ”oss” (som bruker og har kontroll) og ”dem” (som ikke kan holde måten). Han mener det er hele vitsen. Jeg burde kanskje tilføyd at dette kan oppleves som et moralistisk skille. Vanlige alkoholbrukere kan fortsette med sin, etter egen vurdering, måteholdne og uskadelige alkoholbruk, samtidig som de kan se ned på dem som har fått alkoholproblemer, og forklare dette med «svak karakter» eller «dårlig menneske».

Hauk har også en merkelig påstand, nemlig at man ikke blir fysisk avhengig av alkohol. Det vil nok svært mange som har opplevd alkoholabstinenser være uenig med ham i. Men den fysiske avhengigheten er tross alt mer kortvarig enn den psykiske, som er den reelle årsaken til at alkoholavhengige, som har vært i behandling, får tilbakefall. En tørrlagt alkoholavhengig får ikke tilbakefall fordi han drikker alkohol, det vet han at han ikke skal, men fordi han bestemmer seg for å drikke alkohol til tross for denne kunnskapen.

Det går ikke fram om Hauk selv har kuttet ned eller ut, men uansett så ønsker jeg ham til lykke med karrieren og de fortsatte aforismene i Klassekampen.