Partienes rusgiftpolitikk – Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti - SV

Partiet har en tydelig rusgiftpolitisk linje, og det er interessant å se hva de går inn for når det gjelder generell rusgifttilnærming, kontrollpolitikk, forebygging, behandling og rehabilitering, rusgiftforskning og internasjonal rusgiftpolitikk. Det er naturligvis umulig i et partiprogram å dekke hele rusgiftpolitikken i detalj. På samme måte vil det også være umulig å kommentere alle de programpunktene som kanskje burde vært med, men som ikke er det. Denne gjennomgangen vil derfor først og fremst konsentrere seg om å gjennomgå det partiet faktisk skriver og programforplikter seg til. Samtidig vil omfanget og detaljrikdommen, eller mangel på samme si noe om hvor viktig rusgiftfeltet er i partiets politikk.

Generell rusgifttilnærming,

Under hovedkapittelet Helse har partiet plassert to underkapitler, ”Rusomsorg” og ”Alkohol”. I den grad SV snakker eksplisitt om narkotika, er det under ”Rusomsorg”, dvs. en må få inntrykk av at narkotikaproblemet først og fremst er et behandlings- og rehabiliteringsproblem, mens underkapittelet ”Alkohol” i hovedsak omhandler kontrollpolitiske problemstillinger knyttet til omsetning av alkohol.

Underkapittelet ”Rusomsorg” innledes med: ”SV vil styrke innsatsen mot rusavhengighet. Hovedmålet må være forebygging, gjennom en restriktiv rusmiddelpolitikk, gode oppvekstvilkår for barn og unge og helse- og omsorgstjenester med lav terskel og minimal ventetid”. Som kulepunkt til dette kreves: ”En ny tiårig opptrappingsplan for rusfeltet. Planens mål skal være å styrke forebygging og tidlig intervensjon i ungdomsmiljøene, fjerne behandlingskøer, sikre helhetlig behandling og rehabilitering og skaffe nok egnede boliger for rusavhengige. Rusavhengige skal få tilbud om hjemmerehabilitering med vekt på boevne og trening på hverdagsoppgaver.”

Kommentar: En ser at partiet har et helhetlig rusgiftpolitisk syn, som går fra forebygging til behandling og rehabilitering”. Men hva slags forebygging er det partiet ser for seg”. Når tidlig intervensjon nevnes, gjelder det sannsynligvis personer som allerede er i en risikogruppe eller som allerede har begynt å utvikle et rusgiftproblem, noe som er viktig nok. Men folkehelsetilnærmingen, som dreier seg om å hindre eksperimentering og bruk av narkotika, og redusere totalforbruket av alkohol og utsette alkoholdebuten hos unge, nevnes ikke. Jeg er likevel glad for at SV vil gå inn for en ny, tiårig opptrappingsplan for rusgiftfeltet. Jeg håper det innebærer at alkohol- og narkotikafeltet skal prioriteres med penger og ressurser de neste 10 årene, hvis det er opp til SV.

I underpunktet ”Alkohol” poengteres at: ”SVs mål for alkoholpolitikken er å verne enkeltmennesker mot avhengighet og alkoholskader og å verne samfunnet mot vold og negative ringvirkninger av andres misbruk. Spesielt sårbare er familie, barn og venner av folk som er alkoholavhengige. Det drikkes mer alkohol i Norge i dag enn tidligere, som følge av en liberal alkoholpolitikk de siste femten årene. Dette har ført til økte sosiale problemer. Sammenhengen mellom tilgjengelighet, pris og misbruk er sterk. SV vil derfor arbeide mot salg av vin og brennevin i butikk og justere opp alkoholavgiftene for å unngå at alkohol blir relativt billigere når kjøpekraften øker.Vinmonopolet sikrer regulert omsetning, godt vareutvalg og rimelig tilgjengelighet over hele landet.Vinmonopolet er viktig for en ansvarlig alkoholpolitikk og for et likeverdig tilbud av alkoholholdige drikkevarer. SV vil føre en alkoholpolitikk som er konsekvent og forståelig, og vil derfor fjerne ordningen med forkortede salgstider dagen før helligdager og på lørdager.”

Kommentar: Partiet ser sammenhengen mellom en liberal alkoholpolitikk og økte sosiale problemer. Sammenhengen mellom pris, tilgjengelighet og problemer understrekes. Det er derfor merkelig at flere forslag partiet har til nye tiltak går i retning av økt tilgjengelighet, nemlig opphør av forkortede salgstider før helligdager og på lørdager og vinmonopol i alle kommuner. Men SV understreker Vinmonopolets betydning som alkoholpolitisk instrument og ønsker å justere opp alkoholavgiftene i takt med kjøpekraftutviklingen.

Kontrollpolitikk,

Under underpunktet ”Rusomsorg” kreves: ”At bruken av fengselsstraff og bøter mot rusavhengige for besittelse av brukerdoser avskaffes, og erstattes med andre reaksjonsformer”.

Kommentar: SV bidrar her til å videreformidle den feiloppfatningen at fengselsstraff i dag brukes for besittelse av brukerdoser av narkotika. Men bøter brukes. Det nevnes ikke hvilke ”andre reaksjonsformer” SV går inn for. Innenfor et forbud mot narkotika kunne dette for eksempel være motivasjonssamtaler, påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomskontrakter, intervensjonsprogram som betingelse for påtaleunnlatelse, narkotikaprogram med domstolskontroll. Men det sies ikke eksplisitt at SV går inn for å opprettholde forbudet. Ettersom de, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fjor sommer i den felles rusgiftmeldingen ”Se meg” eksplisitt motsatte seg en legalisering, må vi gå ut fra at SV fortsatt står for dette. Men det er ikke klargjort i programmet.

I underpunktet ”Alkohol” er det nevnt en rekke kulepunkter som gjelder alkoholomsetningen.

”SV jobber for:

• Å øke alkoholavgiftene for å redusere tilgjengeligheten.
• At bevillingshavere som gjentatte ganger bryter alkoholloven, mister muligheten til å få bevilling.
• Å åpne for kommunale tillegg i bevillingsgebyrene for å finansiere økt kontroll med skjenking
• og salg av alkohol.
• Å tillate salg av alkohol etter klokken 1500 også på dager før helligdag.
• Tilbud om vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.
• At den nasjonale maksimalrammen for skjenketid settes til klokken 0200.”

Kommentar: Jeg er glad for at SV vil øke alkoholavgiftene, siden dette er en av de sikreste metodene for å holde nede eller redusere alkoholforbruket. Men det hadde vært ønskelig om SV var mer konkrete, f.eks. øke alkoholavgiftene med et visst antall prosent, eller øke den mer enn prisstigningen e.l.

Jeg er også fornøyd med at SV vil ta fra bevillingshavere som ”gjentatte ganger bryter alkoholloven” muligheten til å få bevilling. Men det sies ikke noe om hvor mange ganger loven skal brytes, før dette skjer. Tatt i betraktning de sjeldne kontrollene, er sjansen for å bli tatt i brudd på alkoholloven relativt liten. Kommunene kan allerede i dag etter alkoholloven inndra bevillinger etter bare en gangs påvist lovbrudd, men det blir sjelden eller aldri gjort. Og bevillinger blir vanligvis inndratt for kun kort tid, fra en uke til et par måneder.

Bevillingsgebyrene går i dag allerede i sin helhet til kommunene, så der er SV mangelfullt orientert, og formålet er også i dag å finansiere den kommunale bevillingskontrollen. Kommunen kan i praksis fastsette den størrelsen på bevillingsavgiften den selv vil. Men jeg er glad for at SV ønsker å styrke alkoholkontrollen.

Forslaget om å tillate salg av alkohol etter kl. 15.00 dager før helligdag, representerer et lite, men viktig skritt i retning av å øke alkoholtilgjengeligheten. Tatt i betraktning det norske drikkemønsteret, med helgefyll, må det antas at dette er et bidrag til økt belastning, ikke bare for storbrukere av alkohol, men også for deres familier, og for unge voksne, som vanligvis drikker mest i helgene.

Forslaget om å opprette vinmonopol i alle kommuner som ønsker det vil, om det blir gjennomført føre til økt alkoholforbruk blant dem med på forhånd størst alkoholforbruk i disse kommunene, ifølge forskning. Opprettelse av vanlige vinmonopolbutikker er heller ikke økonomisk bærekraftig, da disse kommunene vanligvis er små og har et tynt befolkningsgrunnlag. Løsningen på dette vil sannsynligvis være ”pol i butikk” som på sikt kan bane vei for forslag som vin i dagligvarehandelen osv. Skjer det, vil også Vinmonopolet som institusjon undergraves. Jeg oppfatter det slik at SV her kommer med utspill som man ellers først og fremst er vant til kommer fra de blå partiene.

Men SV går i alle fall inn for en times kortere skjenketid enn i dag. Dette er et forslag, som, om det blir gjennomført, kan redusere volden og uroen på og rundt utestedene, og det er derfor all grunn til å støtte dette, selv om regjeringen, hvor SV deltar, ikke våget å sette fram dette forslaget da stortingsmeldingen om rusgiftpolitikk ble lagt fram i fjor sommer.

Behandling og rehabilitering,

Mesteparten av underkapittelet ”Rusomsorg” dreier seg om behandling og rehabilitering. SV skriver: ”De som ønsker å slutte med rusmidler, må få god og rask hjelp. SV vil satse på tverrfaglig spesialisert rusbehandling som tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester uten unødvendige brudd i behandlingen. Rusavhengige er som alle andre mennesker – de er forskjellige. Derfor må avvenningstilbudet være preget av et faglig mangfold, med mulighet for å velge mellom ulike behandlingsmetoder. Noen klarer seg godt med korttidsbehandling, mens andre trenger lengre tid på å komme seg ut av rusen. I dag vrir stadig flere helseforetak innsatsen fra langtids- til korttidsbehandling. En slik utvikling gagner ikke nødvendigvis rusavhengige. SV vil sikre at det opprettholdes tilbud om langtidsbehandling over hele landet. Folk må få tilgang på behandling fort, og ventelistene må avvikles. Ingen skal vente mer enn 30 virkedager på et poliklinisk tilbud.”

Kommentar: Jeg er enig i satsningen på koordinerte og helhetlige tjenester uten unødvendige brudd i behandlingen. Men hva er ”koordinerte og helhetlige tjenester”? Det er uklart hva SV mener med langtidsbehandling. Folk kan være i behandling i lang tid, uten nødvendigvis å være i langtids institusjonsbehandling. De kan for eksempel bevege seg fra institusjonsopphold til dagbehandling til poliklinisk behandling over mange måneder. Men de tyngste og hardest rammede rusgiftavhengige trenger langtids døgnbehandling. SV setter i den sammenheng søkelyset på helseforetakenes dreining fra døgnbehandling til poliklinisk behandling.  Jeg er enig i denne kritikken. Det viktige er ikke hvor mange pasienter man greier å føre statistikk for, men hvor mange pasienter som greier å gjennomføre og gjøre seg nytte av behandlingen. Jeg er også enig i at ventelistene må avvikles. Det er derfor litt paradoksalt at SV aksepterer 30 virkedagers ventetid på poliklinisk behandling. Rusgiftavhengighet må betraktes som en livstruende og i verste fall akutt tilstand, samtidig som frivillig behandling krever at tilbudet må stå klart når motivasjonen er der.

Partiet skriver: ”SV ønsker å åpne for heroinassistert behandling for de aller mest utsatte brukerne.”

Kommentar: Dette standpunktet er ikke begrunnet. Når heroin ikke er tatt i bruk i behandling i Norge, skyldes det delvis at heroin er et korttidsvirkende preparat, som krever tre-fire injeksjoner pr. dag for å holde abstinensene unna, mens dagens LAR-medikamenter vanligvis bare må inntas en gang daglig. Heroin inntas gjennom injeksjoner, som er den mest risikable inntaksmåten, mens metadon og buprenorfin inntas gjennom munnen. Som følge av dette krever heroinassistert behandling nøye oppfølging av helsepersonell i egne klinikker. Dette legger beslag på store, knappe helsepersonellressurser som kunne ha vært brukt bedre. Heroinassistert behandling har ikke vist signifikant bedre resultater enn vanlige LAR-medisiner i de landene hvor dette er blitt forsøkt. I tillegg er de mest ustrukturerte og tyngst belastede brukerne blitt utelukket fra heroinprogrammene, fordi de ikke greier å tilpasse seg det regimet som et slikt program krever. Med den mangelfulle oppfølging som LAR-pasienter mange steder i landet får i dag, burde prioriteringene i alle fall ha vært å sikre dagens LAR-pasienter et anstendig behandlings- og oppfølgingstilbud før man begynner å kreve heroinassistert behandling, som er en langt dyrere terapiform.

SV skriver: ”De som ikke klarer å slutte med rusmidler, må få bistand som kan sikre skadereduksjon og et verdig liv”. Her savner jeg en målsetting fra SV. Skal narkotikaavhengige tillates å fortsette å bruke illegale rusgifter?” Hva da med forbudet mot narkotika? Er det slik at forbudet skal gjelde for noen, men ikke for alle? Skal bistanden og skadereduksjonen kombinert med den illegale rusgiftbruken få fortsette på ubestemt tid? Eller er det slik at avhengighetspasienter skal over på LAR-medisiner, uansett hva de er avhengige av? Hva med kokain- og amfetaminavhengige?

Partiet skriver også: ”Rusavhengige må sikres verdige boforhold, tilbud om arbeid, studier eller annen sysselsetting og få hjelp til å oppnå en ordnet økonomi. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre sammenheng og helhet i tjenestene. All behandling og hjelp av rusavhengige må preges av brukermedvirkning, likeverd og respekt.”

Kommentar: Det er ikke vanskelig å være enig i disse formuleringene. De etterlater likevel en uklarhet. Svært mange rusgiftavhengige greier ikke, selv med hjelp, å få en ordnet økonomi, beholde en jobb eller bolig, så lenge de er i aktiv rusgiftbruk. Målet må derfor være først å få behandlet rusgiftavhengigheten, deretter å vedlikeholde en rusgiftfri tilværelse og hindre tilbakefall, bl.a. ved hjelp av støtte til arbeid/skolegang, bolig og en ordnet økonomi. Men er det dette SV mener, eller ønsker partiet å se bort fra behandlingsbehovet og heller konsentrere seg om skadereduksjon?

Partiet har også satt ned noen kulepunkter for å tydeliggjøre noen av standpunktene:

”SV jobber for ”Å etablere mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet”.

Kommentar: Begrepet ”mottaks- og oppfølgingssentre” er et produkt av det s.k. Stoltenbergutvalgets rapport om narkotikapolitikken. Begrepet ble ikke brukt i den siste stortingsmeldingen om rusgiftpolitikk, som SV som regjeringspartner sto bak. Det er derfor litt uklart hva partiet legger i begrepet her. Stoltenbergutvalget ville ha statlige mottaks- og oppfølgingssentre, mens dette ikke er aktuelt verken etter samhandlingsreformen eller etter gjeldende lovverk. Det kan likevel være aktuelt å etablere mottaks- og oppfølgingssentre der det er naturlig, etter modell av for eksempel 24/SJU i Oslo. Det viktigste kriteriet er her lav terskel, nødvendig legefaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse til å initiere utredning og kontakt med øvrige hjelpetiltak. Men slike sentre, etter denne modellen, vil være svært dyre i etablering og drift, og fagfolkene skal også rekrutteres. Så utover de største byene, tror jeg ikke slike etableringer vil være aktuelt. I andre kommuner må man heller bygge på de lavterskeltiltak man har. Et viktig poeng i Stoltenbergutvalgets rapport er at sentrene skal være døgnåpne og ta imot folk uten noen form for henvisning, med mulighet for akuttovernatting. Vi er enige i at man trenger slike steder, som også kan ta imot avhengige, som ikke kan ta vare på seg selv, og som blir kjørt dit av politiet. Siden de fleste behovene brukerne av slike sentre har vil ligge i kommunen, vil det være naturlig at MO-sentrene også blir forankret i kommunen, og ikke i spesialisthelsetjenesten eller på noe annet statlig nivå. Dette vil også gjøre det enklere å etablere den helt nødvendige kontakten med andre kommunale instanser som skal ha ansvaret for oppfølgingen av den enkelte.

SV skriver også: ”Å sikre at pasienter i legemiddelassistert behandling mottar fullgod rehabilitering, og ikke bare medisin.”

Kommentar: Dette støtter jeg fullt ut. Imidlertid savnes en litt spesifikk beskrivelse av hvordan dette skal gjøres, i og med at situasjonen ikke er blitt bedre i løpet av de 8 årene SV har sittet i regjering.

Partiet skriver: ”Å sikre at tilbudet om rusavvenning er mangfoldig og at ulike behov dekkes både i behandlingsmetode og -lengde.”

Kommentar: Dette støttes også fullt ut. Men hvordan? Skal behandlingstilbudet ved sykehusene styrkes? Skal anbudsregimet ved de regionale helseforetakene fortsette? Skal noen døgninstitusjoner få rett til også å kreve LAR-frihet som vilkår for å motta pasienter?

SV vil: ”Å styrke behandlingstilbudet for pasienter med dobbeltdiagnoser. Mange sliter med både rus og psykiske problemer, og disse faller i dag ofte mellom to stoler. Mange med store psykiske problemer blir stående uten et tilbud. Vi må utvikle kompetansen og tilbudet for denne gruppen.”

Kommentar: Igjen blir dette punktet litt for allment. Påpekingen av dobbeltdiagnosepasientenes situasjon er helt på sin plass, men det savnes konkretisering av hva SV vil gjøre.

Partiet skriver: ”At bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget, og at folk må få botilbud i varige boliger.”

Kommentar: Dette er jeg helt enig i, men igjen – allment. Hvordan skal dette ordnes? Skal det lovfestes i Pasientrettighetsloven? Skal kommunene få øremerkede midler som kan brukes til dette? Skal Husbanken inn i bildet?

SV skriver til slutt: ”Å innføre røyke-/sprøyteromløsninger med helse- og sosialfaglig personell i de store byene”.

Kommentar: Sprøyterom som virkemiddel har færre positive enn negative sider. Det sprøyterommet som er etablert i Oslo brukes bare av en brøkdel av de registrerte brukerne. Sprøyterommet har ikke hatt dokumenterte effekter i forhold til overdoseproblematikken. Sprøyterommet binder opp økonomiske og helsemessige ressurser som kunne ha vært brukt bedre. Veldig få av brukerne er blitt hjulpet videre inn i behandlingsapparatet. Sprøyterommet innebærer en de facto legalisering av heroin i Oslo, hvor politiet ikke kan gripe inn. Sprøyterommet bidrar til å vedlikeholde den sprøytekulturen som det er bred enighet om er den viktigste årsaken til den høye overdosedødeligheten i Norge. Det er bedre å gi tilbud til heroinavhengige som peker ut over stoffbrukertilværelsen enn å tilby en halvtimes verdighet i en ellers 24 timers uverdig gatestoffbrukertilværelse.

Konklusjon: SV avmerker rusgiftfeltet som et eget oppgaveområde, det skal de ha. SVs programpunkter på rusgiftområdet er i hovedsak riktige i beskrivelsen, men svært allmenne når det dreier seg om tiltak, og i noen grad motvirker forslagene hverandre, som for eksempel at flere vinmonopolutsalg skal åpnes, samtidig som skjenketiden skal reguleres. Vi finner lite spesifikt om forebygging, bortsett fra en formulering om gode oppvekstvilkår for barn og unge”. Det står ingen ting om rusgiftforskning og ingen ting om internasjonalt rusgiftarbeid. SV er bekymret for at alkoholforbruket har gått opp de siste 15 årene, hvorav partiet har sittet i regjering de siste åtte årene. Men det er lite som tyder på at SV vil ta grep for å redusere alkoholforbruket kraftig.

Målene på narkotikapolitikkens område er vage. Støtter SV forbudet mot narkotika eller ikke? Vil SV satse på behandling med rusgiftfrihet som mål, eller vil partiet først og fremst satse på skadereduksjon og legemiddelassistert behandling? Hva mener SV om den internasjonale diskusjonen om cannabis?

Det er kanskje mange grunner til å stemme på SV, men rusgiftpolitikken er i så fall ikke en av dem.