Naivt om narko

Dagbladet er blitt en narkoliberal avis. Som en følge av dette blir innlegg som det nedenforstående lett refusert, mens man på leder- og kommentarplass boltrer seg med krav om legalisering, heroinutdeling, og konstatering av at norsk narkotikapolitikk er mislykket. Dagbladet har rådet meg til å gå til andre redaksjoner med innlegget, men siden det er et debattinnlegg rettet direkte mot Dagbladet, og det ikke er mulig å få spalteplass for det der, velger jeg å offentliggjøre det her.

Naivt om narko

Av Knut T. Reinås, magister i sosiologi, leder i Forbundet Mot Rusgift

Lederartikkelen «Dødelig moralisme» i Dagbladet  19. januar retter, med bakgrunn i de norske overdosetallene for 2014, et angrep på norsk narkotikapolitikk og helsemyndighetene. De beskyldes for å være moralistiske, fordi de ikke har innført heroinassistert behandling eller tillatt heroinrøyking i sprøyterom, og for ikke å ha avkriminalisert innehav og bruk av narkotika. «Vi vet nemlig mye om hva som virker.», hevder lederartikkelen, og henviser bl.a. til Danmark, som har tatt i bruk heroinassistert behandling. Her døde imidlertid 263 personer av overdoser i 2015, femti fler enn året før (Information), noe som viser at virkeligheten er mer komplisert enn Dagbladet vil ha det til.

Hvis Dagbladet vil ha en vitenskapelig tilnærming til heroinassistert rehabilitering, bør avisen søke i den forskning som allerede har vært gjort på området. Det har også fagfeltet gjort, og bl.a. lagt vekt på følgende:

• Heroin er et korttidsvirkende preparat – tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna – mens LAR-preparatene vanligvis gis en gang daglig, eller til og med en gang annenhver dag.

• Heroin er det eneste substitusjonspreparatet som fortrinnsvis injiseres. Injeksjon er den mest risikable inntaksmåten.

• I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene, fordi de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling (bl. Oppmøte 2-3 ganger daglig).

• Det er ikke vist at heroin gir bedre resultater enn de LAR-preparater man allerede har på de fleste måleparametre. Dødeligheten er for eksempel ikke signifikant forskjellig.Det rapporteres om flere alvorlige hendelser som overdoser og epileptiske anfall blant deltakerne i heroinassistert behandling enn i vanlig LAR-behandling. Dette krever en tett og nitid overvåkning for å forhindre dødelige eller svært skadelige utfall. Det er selvfølgelig en noe større nedgang i bruk av gateheroin – takke fanden for det når deltakerne får tilstrekkelig heroin i klinikken. Men til tross for dette fortsetter den illegale heroinbruken hos en del, og det rapporteres om en vedvarende tilleggsbruk. Frafallet i behandling er også betydelig, opp til 50 prosent i en studie.

• Legemiddelassistert rehabilitering er ikke skikkelig utbygd i Norge – det vil være mer fornuftig å bygge ut denne, slik at R’en i LAR blir en realitet for de ca. 7500 LAR-pasientene – enn å satse på utbygging av et nytt heroinbasert forskrivningstilbud – som i enda større grad vil fokusere på medikamentet og vedlikeholde avhengigheten av både heroin og hjelpeapparat.

• Både norske og utenlandske beregninger viser at kostnadene pr. pasient i heroinassistert behandling vil være langt høyere enn i LAR.

  Ingen av disse momentene har etter mitt syn noe med moralisme å gjøre. Overdosedødeligheten i Norge er et problem som har bekymret både fagfolk og brukere i mange år. Hadde vi hatt smarte løsninger, ville vi ha tatt dem i bruk. Men også på dette området bør vi erkjenne følgende:

  Så lenge heroin og andre opioider er i omløp, vil det oppstå overdoser og andre skader, spesielt hvis stoffene injiseres. I 2014 var «bare» 34 prosent av overdosedødsfallene heroinforårsaket, mens resten i hovedsak var forårsaket av andre opioider.  

  I Norge er det påvist en særlig gjenstridig sprøytekultur blant stoffbrukere, hvor hensikten er å få mest mulig rus for pengene. Det er en parallell til den norske alkoholkulturen, hvor rus og påvirkning også er et viktig formål. Alkohol dreper dessuten også enda flere mennesker enn narkotika, for øvrig uten et tilsvarende engasjement fra Dagbladets side.

  Norge har den laveste andelen ungdommer som røyker hasj, sammenlignet med resten av Europa, et tall som dessuten går nedover. Narkotika er ikke blitt en integrert del av folk flests hverdagsliv. I et slikt perspektiv er norsk narkotikapolitikk mindre mislykket enn de fleste andre lands. Men det er fortsatt svært mange ting å gripe fatt i for norske myndigheter og frivillige organisasjoner, både når det gjelder forebygging av narkotikabruk og –skader, og når det gjelder behandling, oppfølging og integrering av folk med rusgiftproblemer.