"Overdreven fyll"

Fyll er fyll – og det er vanskelig å si når den er overdreven. Fylla er også den viktigste alkoholskaden, fordi den fører til at mange skader både seg selv og andre. Vold, kriminalitet og overgrep er noen av de fyllerelaterte skadene som rammer andre enn brukeren selv.

Det er en fortsettelse av russefeiringen. Det blir fra arrangørenes side lagt opp til at fadderuken skal være alkoholpreget, og da er det kanskje ikke så rart at mange nye studenter får inntrykk av at studenterliv og alkohol hører sammen.  Undersøkelser viser at studentenes alkoholforbruk har økt mye de seneste årene, og jentene mest. Økningen skyldes først og fremst at studentene drikker mer hver gang enn de gjorde før. Fadderukene, er med på å legge grunnlaget for drikkevaner, som på sikt kan utvikle seg negativt for en del studenter.

Studentenes drikkemønster er mer uavhengig av alder enn blant ungdom ellers, viser en undersøkelse som SIRUS gjorde ved UiO. Studenter over 25 år drikker like mye som de yngste studentene, og også i 30-årsalderen har studenter et stabilt høyt alkoholforbruk. Et så høyt alkoholforbruk over tid gir grunn til bekymring. 40 prosent av de kvinnelige studentene og 32 prosent av de mannlige har ifølge denne undersøkelse et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Undersøkelser som FMR og andre har gjennomført, viser at forholdene ikke er særlig forskjellige ved andre læresteder heller, selv om det er lokale variasjoner.

Man kan oppleve en større eller mindre grad av tap av kontroll over forbruket, en sterk lengsel etter å gjenta rusopplevelsen, og en sterk ulyst/dysfori, preget av ruslengsel, når kroppen og hjernen ikke er kjemisk påvirket. I hvor stor grad dette skjer for den enkelte, kan avhenge både av psykologiske grunnstrukturer, genetiske faktorer og alkoholens tilstedeværelse i det sosiale og kulturelle klimaet i familien, vennekretsen, og i studentsosiale sammenhenger. Leger bruker ofte å legge vekt på ja-svar på ett eller flere av disse fire spørsmålene for å konstatere alkoholavhengighet:

Ett positivt svar betyr at man er i risikogruppen for å pådra seg alkoholproblem.
To positive svar betyr at det er høy sannsynlighet for at vedkommende har et alkoholproblem. 

Det er mange ulike tiltak som kan settes inn. Men som internasjonal forskning viser, det er de regulatoriske tiltakene som virker best. I hovedsak betyr dette tiltak som regulerer tilgjengelighet og pris. Prisen kan jo ikke lærestedene gjøre så mye med, men tilgjengeligheten er av betydning. Drikkepresset ved norske læresteder er svært høyt, gjennom for eksempel at fadderne tar med de nye studentene for å ”ta en øl”, gjennom øltelt, ølstafetter og lignende. Det blir vanskelig å ikke delta. Det har vært en økning i andel studenter som ønsker seg flere alkoholfrie arrangementer og som synes det drikkes for mye i studentmiljøet. Alkoholfrie tilstelninger med godt innhold vil kunne bidra til endrede drikkevaner over tid. (Les hva som skjedde med FMRs alkoholfrie cafételt på Blindern her ) Kanskje burde man under fadderukene legge opp til informasjon for de nye studentene om den reelle alkoholsituasjonen på universiteter og høgskoler?

Yngre studenter drikker omtrent som ungdom flest i samme alder, mens eldre studenter drikker mer enn sine jevnaldrede. Mer enn en tredjedel av studentene har et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader.

Jeg tror studentenes drikkemønster i stor grad påvirkes av det generelle alkoholklimaet i samfunnet. Vi har nå det høyeste alkoholforbruket som er målt siden midt på 1870-tallet, alkoholtilgjengeligheten er rikelig, alkohol er relativt sett blitt billigere, og den sosiale aksepteringen av alkohol i stadig flere sammenhenger skaper mange anledninger til å drikke alkohol. For de mest sårbare, kan dette bli skjebnesvangert.

Som jeg sa, er all fyll etter min mening overdreven. Men mange studenter kan fortelle om negative konsekvenser av alkoholkonsumet sitt. Ifølge nevnte SIRUS-undersøkelse, har halvparten av studentene i løpet av studietiden skulket undervisning på grunn av alkoholbruk, en tredjedel har hatt ’blackouts’, en fjerdedel har hatt ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader eller ulykker, en av tre har vært innblandet i krangel og ca fem prosent har vært innblandet i slåsskamp. Dette er de mest akutte alkoholskadene. Men et høyt alkoholforbruk i løpet av studietiden, skaper også grunnlag for alkoholvaner som på sikt vil kunne gi alvorlige helseskader.

Du kan lese en artikkel om at "Studenter stordrikker" i Aftenposten
og en annen om "Tung drikkekultur blant studenter" også i Aftenposten